sitemap [backarrow] :tilbake til hovedsida..........jump to the English main page: [english-arrow] logo


1. Eg kan så mangen ein vakker song
om fagre land ut i ver'a,
men aller ha eg no haurt eingong
di song om det oss ernæra.
Å derfor vil eg no prøve på
å gjer' ei visa, så folk kan sjå
at å her nore kan vere bra
om de førakt' oss der søre.

2. Ka va det vel så'kje hadde mein?
Nei, då du vente må lenge.
Her e' vel fjellåt å fullt a' stein,
men åsså, åkra å enge.
Å her e' skoga å dala rar',
å elv å vatn - så kristelklar,
å kval å kveita å sei å tosk
å sill å steinbit å flynner.

3. Når sommarsola på morrati
om høgste bergtoppan leika,
så står ho fager å mill å bli -
just lekså brura i kjerka.
Å gras å blomster å koinn å lauv
veks opp i varmen, å folkesjau
me' mang' slags arbeid den heile dag
gjer de' så løstig å leve.

4. Om hausten blir de' vel ikkj' så blidt,
kvar dag blir kortar og mørkar,
men Nordlands-folkan e' vant te' slekt -
den freske lokta dem størka.
Då har di travelt å få i hus,
å dra te' veies før vintersus
gjer det ofyse før folk å fe
å gå på marka i kave.

5. Å vinterfeske e' dyrebart
for alle nordlandske sonnan,
di styre båtan så de' e' rart -
men heim' e' veikjan å konnan:
Di spinn å vev å di syr å bett,
di lære bonnan sin' skjekk å vett.
Å stjernan blenka å månen skin
i vinternatta før alle.

6. Å dal' å tuva e slett å glatt,
så speiel e kvart eit vatn.
På ski å kjelka, ja nokså bratt,
ongdommen svenga me' hatten.
Å sola glime på snyen grant
så den sku' vær' uta berr' demant,
alt te han smelta å bråna bort,
å våren kjem over jora.

7. Men ein teng lika eg ikkje på:
At folk så gjerne vil apes
på ka hos anner di monne sjå,
straks ska di likeins te-skapes.
Nei, sann å sempel å fri før svik,
i sinnelage førfedran lik,
å tru i vennskap, å fast i mot
nå' hjerte klemmes i brøste!

Tekst: Christine Colban Aas (f. 1790).
Tone: Johan I. Borgos

Christine Colban var datter til prost Eric Colban, og vokste opp i Kabelvåg. Hun var ei svært allsidig kvinne - maler, karttegner og visedikter. Et vakkert kart over Lofoten og Vesterålen viser en forbløffende evne til å 'se det hela lite grann från ovan', som Edvard Persson sang. Det samme kan sies om hennes malerier. Hun laga flere prospekter som viser landskap og bosetning i Lofoten, og har rang som gode historiske kilder.

'En sang om den nordlandske bondestand' viser den samme evnen til oversikt og fortolkning. Det er visstnok den aller første visa på nordlandsdialekt, skrevet tidlig på 1800-tallet. Teksten er full av kjærlighet til folk på kysten, men ikke heilt uten kritikk - se siste verset! Hun forsto kystkulturen langt bedre enn faren gjorde.

Jeg veit om flere som har tonesatt til visa hennes, og det har sikkert vært brukt diverse andre melodier tidligere. Notene øverst på sida viser den jeg har laga, i en slags folketonestil.

[return arrow] til visesida
[backarrow] :tilbake til hovedsida..........jump to the English main page: [english-arrow]