sitemap [backarrow] :tilbake til hovedsida..........jump to the English main page: [english-arrow] logo


Der lå en hunhval på Vestfjordens dønning
en deilig solblank dag i høst.
Mot him'len steg der en smertefull stønning,
for hvalen var sveket, og trengte trøst.

Det største vesen Vårherre skapte
var kommet fra den kalde pol,
en nautisk mil nord for Landego tapte
den hjertet til Bergenskes 'Midnatsol'.

Men Midnatsol måtte nok holde si rute,
til Stamsund skulle post og last.
Den satte opp farten, men langt der ute
lå hvalen og kjente at hjertet brast.

Å menneske, se hva som følger ditt hastverk,
du trosser jo naturens ånd!
Og dette var vel ditt største lastverk:
Der brast et hjerte på nesten et tonn.

Tekst/tone: Johan I. Borgos

En av mine eldste viser, en av de få som ikke er blitt slakta eller kanskje omskrevet til dialekt. I all sin naivitet og tragisk-absurde logikk klorer den seg fortsatt fast blant de 'godkjente' visene.

Forresten: Den 'Midnattsol' som nevnes i visa, blei parkert i 1982 og avløst av ei ny hurtigrute med samme navn. Også den har seinere fått fyken, og nå er det ei av disse 'Las Vegas'-skipene som heter Midnatsol. Jeg veit ikke om den ville ha fenga på samme måte hos hvalen.

[return arrow] til visesida
[backarrow] :tilbake til hovedsida..........jump to the English main page: [english-arrow]