sitemap [backarrow] :tilbake til hovedsida..........jump to the English main page: [english-arrow] logo


Kjenn ikkje landet,
leita ette veien,
undres på korhen æ e.
Veit ikkje lenger kor æ kom ifra,
ingen spor e å se.
Stirra opp mot en fremmen himmel
uten stjerne på,
ser utover en frossen fjord
og søke ei som kan
den kursen æ må gå.

Katariina,
vis mæ den rette veien
og lær mæ å forstå,
Katariina.

Kjenn ikkje ordan,
leita ette meining,
tankan mine står i still.
Får ikkje vite det æ undres på,
ingen skjønn ka æ vil.
Sett med spørsmålan heilt aleina
i et hav av folk,
utestengt i en fremmen verden,
lytta etter ei
som gjerne vil vær tolk.

Katariina,
sei mæ de rette ordan
og lær mæ å forstå,
Katariina.

Synsranda klårna,
mårrahimmeln lysna,
sola døp en nyfødt dag.
Veien går videre mot nye mål,
mil før mil i et jag.
Isen løsna og ord gir meining,
livet strømma på,
mjuke tona med moll i klangen
minne varmt om ei
som lært mæ å førstå.

Katariina,
gje mæ de rette tonan
og ordan som æ treng,
Katariina -
Katariina,
Katariina ...

Tekst/tone: Johan I. Borgos

Jeg blir alltid imponert over tolker, folk som gjør det uforståelige forståelig, som åpner vide porter i språkmurene. Ei av de jeg har møtt, var Katariina, en finsk tolk. På heimturen fra Kemi, timevis bak rattet gjennom svensk villmark midt på vinteren, snekra jeg denne visa i tankene. Heldigvis var jeg i stand til å huske teksten da jeg kom i mål, og så klunka jeg fram en melodi på gitaren.

[return arrow] til visesida
[backarrow] :tilbake til hovedsida..........jump to the English main page: [english-arrow]