![[backarrow]](b_arrow.gif)
:tilbake til hovedsida..........jump to the English main page:
![[english-arrow]](c_arrow.gif)
Lita jenta, leik i graset,
finn et strå og bløs nån tona,
sett dæ ner og bind en blomsterkrans.
Ennu e du langt fra maset,
dagen e ei solgul krona,
livet står og byr dæ opp tel dans.
finn et strå og bløs nån tona,
sett dæ ner og bind en blomsterkrans.
Ennu e du langt fra maset,
dagen e ei solgul krona,
livet står og byr dæ opp tel dans.
Plukk en fin bukett,
blomster finn du lett,
der e prestekrage,
der e soleie og balderbrå.
Lukk øyan og kjenn det lukta godt
av den finaste sommarn du får,
når det e juli og du e berre fire år.
blomster finn du lett,
der e prestekrage,
der e soleie og balderbrå.
Lukk øyan og kjenn det lukta godt
av den finaste sommarn du får,
når det e juli og du e berre fire år.
Lita jenta, leik i vinden,
dans igjønna blomsterenga,
søng og lag din eia melodi.
Ennu e du rød om kinnen,
tankan flyg på lette venga,
dagen e så lang og du e fri.
dans igjønna blomsterenga,
søng og lag din eia melodi.
Ennu e du rød om kinnen,
tankan flyg på lette venga,
dagen e så lang og du e fri.
Gje mæ din bukett
før du dansa lett
og finn nye prestekraga,
soleie og balderbrå.
Æ lukke øyan og kjenn den varmaste
klemmen æ nån gång får,
og høre sangen ifra
den sommarn då du va fire år.
før du dansa lett
og finn nye prestekraga,
soleie og balderbrå.
Æ lukke øyan og kjenn den varmaste
klemmen æ nån gång får,
og høre sangen ifra
den sommarn då du va fire år.
Nana nannanananina osv
(repetisjon av siste refreng)
Tekst/tone: Johan I. Borgos
(repetisjon av siste refreng)
Tekst/tone: Johan I. Borgos
Under opprydding i bildekaoset mitt fant jeg et bilde som jeg knipsa på 1960-tallet av ei jente på fire år med blomster i hendene. Hun er søskenbarnet mitt, og vi har støtta hverandre noen ganger i krisetider. Bildet blei utgangspunktet for ei vise hun fikk som takk for hjelpa i en tung periode.
Melodien, ja. Jeg har alltid vært glad i en musikken fra inka-områdene i Sør-Amerika. Panfløyter og gitarer sammen med trommer skaper ei stemning som rommer både livsglede og melankoli. Kanskje blei jeg tent av en melodi jeg hørte som guttunge, 'El humahuaqueño'. Den surra stadig i hodet mitt, og det er vel et ekko av den i mellomspillet på 'Lita jenta'.
Melodien, ja. Jeg har alltid vært glad i en musikken fra inka-områdene i Sør-Amerika. Panfløyter og gitarer sammen med trommer skaper ei stemning som rommer både livsglede og melankoli. Kanskje blei jeg tent av en melodi jeg hørte som guttunge, 'El humahuaqueño'. Den surra stadig i hodet mitt, og det er vel et ekko av den i mellomspillet på 'Lita jenta'.
![[return arrow]](LARROW.GIF){kind=small}