Fiskeren Arne
sitter ved garnet,
lapper og bøter med øvet hånd.
Snart vil det plaske
fisk i hver maske,
hundrevis kilo,
ja, kanskje et tonn.
Arne funderer,
filosoferer,
over alt rart her på denne jord
mens han vurderer
og reparerer
hull etter fisk som ble fanget i fjor.
– Mangt har jeg sett, jeg,
og en ting vet jeg,
av paradokser er verden full.
Jeg leter etter
hull som jeg tetter
ved at jeg setter inn flere hull!
Tekst/tone: Johan I. Borgos
Det er mange gode grunner for å kassere denne visa – banal tekst, stivt riksmål og et elendig poeng, nærmest en vits. Men det er ei av de aller tidligste visene mine, og den enkle melodien "sitter".