sitemap [backarrow] :tilbake til hovedsida..........jump to the English main page: [english-arrow] logo


1. Æ står bakom novva di – full av lengt,
men vinduet dett e helt mørkt og stengt.
Æ står her og hutra i kulda,
så lokk nu opp vinduet, Hulda!

2. Æ vil berre snakk med dæ littegrann –
og dær trur æ jaggu æ så ei hand!
Kom ut, ellers blir æ heilt skrulla,
ja, lokk nu opp vinduet, Hulda!

3. Nei, sku du ha sett – der kom på lyset på,
det va'kje før tidlig – nu e æ blå.
Æ skamfryses heilt under ulla,
så lokk nu opp vinduet, Hulda!

4. Der åpna du vinduet, endelig
nu får æ snart aue på jenta mi
med håret i små krussedulla –
å, kom ut i vinduet, Hulda!

5. Å, Hulda, min engel, nu spør æ dæ
om du kunn ha løst å bli gift med mæ –
då e det en engel av gull, da,
som står der i vinduet, Hulda!

6. Men Hulda, nu træng æ vesst ørevask –
æ syntes du sa æ sku hut og snask ...
men ka e nu dettan slags tull,
da og steng ikkje vinduet, Hulda!

7. Dett utjo, det der ska bli dyrt før dæ –
du får ikkje låv å behandle mæ
som om æ va berre et null, da –
nu knuse æ vinduet, Hulda!

Tekst/tone: Johan I. Borgos


Dette er ei revyvise, en parodi på diverse "under balkongen"-viser. Den blei opprinnelig skrevet på bokmål, men omskrevet til dialekt for revybruk. Skal synges med stigende frustrasjon til klimaks i siste linje.

[return arrow] til visesida
[backarrow] :tilbake til hovedsida..........jump to the English main page: [english-arrow]