Bokmålversjon:

Et lite utedo med sitteplass for to
er alt jeg har igjen på denne jord,
for fjøs og våningshus de ligger nå i grus,
det kan jeg takke alkoholen for.

Det begynte nå i mars, jeg satte meg en sats
av sviskcr, sukker, gjær oppi et spann.
Jeg silte satsen godt, og spør om den ble flott,
så blank og fin som fjellets kildevann.

Og grumset slo jeg ut, men der var jeg en stut,
for hesten gikk og gresset like ved.
Jeg startet min fabrikk, den virket uten klikk,
jeg ante ingen fare, bare fred.

Da brøt visst fanden løs oppi mitt gamle fjøs,
jeg styrtet ut, du store min, for gru!
I veggen var dt hull, og der for hesten, full,
og jaget høns og gris og kalv og ku.

Så fikk den visst panikk, og med et mektig HIKK
den sprang i sirkel og raserte alt.
Da kommer det med ett et smell fra kjøkkenet!
Det var fabrikken som i lufta smalt ...

Og så var ilden løs, og både hus og fjøs
ble ødelagte på en times tid.
Nå sitter jeg på do med sitteplass for to,
og lurer på hva lensmann har å si.


Dialektversjon:

Et lite utedo
med setteplass før to
e alt som e igjen av gården min,
før fjøsen og en sjå
og huset likeså
ligg nerbrent i en sørgelig ruin.

Det begynt med at æ sett
en ganske brukbar skvett
av sukker, gjær og anna i ei spann.
Æ silte satsen godt,
og spør om den blei flott
med farga som det beste kildevann.

Og grumsen slo æ ut –
den va så sterk som krut.
Æ skjønne nu at æ gjor tabben då –
men æ gjekk uten frøkt
i fjøsen med ei løkt –
der sett æ heimbrentapparatet på.

Så hør æ rop og kvin
fra søppelhauen min –
æ spreng ut før å sjå ka de'e slags tull.
I døra får e sjokk –
der kjem en geiteflokk
og kvær ei geit e morsk og skitafull.

Æ måtte berre spreng,
før geiten sprang i reng
i fjøsen min og stanga ætte alt.
Så raste de avstad
dit spritfabrikken va –
æ kom mæ ut i tide før det smalt.

Så blei det sjølsagt brann –
æ hadde ikkje vann
så alle husan strauk med i en fei.
Nu sett æ på en benk
på doet mett og tenk
på alt det stygge lensmann har å sei!

Tekst/tone: Johan I. Borgos