sitemap [backarrow] :tilbake til hovedsida..........jump to the English main page: [english-arrow] logo
[line]

[line]

"Yesterday" skal være den mest innspilte sangen i verden. Det finnes over tre tusen såkalte cover-versjoner av den, ifølge Wikipedia, og antallet øker antakelig fortsatt. Sangen blei dessuten kåra til den beste på heile 1900-tallet. Paul McCartney har nok tjent godt på sangen han laga i 1965.

Jeg har en langt mer beskjeden rekord å henge på rullebladet til "Yesterday". Det er uten tvil den sangen jeg har skrevet flest tekster til, sjølsagt på norsk, faktisk de fleste på dialekt. Tekstene min er det man kaller leilighetsviser, til bruk ved ett eller annet arrangemang, og da er det vanskelig å få lurt inn noe allmenngyldig uten at det blir påklistra og grusomt høytidelig.

Den første er fra 1975, som det framgår av teksten – det store kvinneåret – og jeg skreiv enda på et litt stivbeint bokmål. Men stivbeint eller ikke, teksten får stå på sine egne bein. Den blei skrevet til et femtiårs jubileum for et mennskor, derfor heter den "Femti år".

 


Femti år –
det er merkelig som tiden går,
like rart som at et kor består
i halvdelen av et hundreår.

Mannskorklang
har i femti år lydt dagen lang,
vi har gledet verden mang en gang
i krig og fred med mannskorsang.

Men vår
mannskorhimmel er full av skyer nå,
for et
krav om kjønnslikestilling presser på –
nå er det

kvinneår!
Og vi mannfolk går mot harde kår,
så vi regner med at kvinnfolk får
bli andre bass til neste år.
Mmmmmmm.

Jeg har vært med og jobba planlegging i flere sammenhenger, både innafor skole, kommune og fylke. I en eller annen sammenheng summerte jeg opp erfaringene mine i en tekst med tittel "En støvat plan", skrevet på baksida av ei kvittering for kjøp av en Siemens oljeovn, datert 4. januar 1995.

 


Her om da'n
la æ siste handa på en plan
som e blitt mett kjære hjerteban –
den absolutt perfekte plan

e fullbrakt,
alle kartan vakkert fargelagt,
æ har fått med alt æ vil ha sagt,
nu ligg den der i all sin prakt.

Men dess-
verre e der et hinder å forsér,
den ska
ut på høring blant folk –
æ sei'kje mer.
Det gjekk tel ...

Her om da'n
fekk æ vette ka det blei ut'an,
alle sa det va en tøvat plan,
så nu e den en støvat plan.
Mmmmmmmmmm.

På 1980-tallet var jeg med på en lærerkonferanse for tillitsvalgte, emne "EDB i skolen", eller noe slikt. Det foregikk i hvert fall på Fauske hotell. Visa er prega av en viss framtidsangst, men den har vel vist seg å være delvis berettiget?

NB: Denne teksten har med repetisjon av mellomspill og ett vers, slik Paul McCartney synger "Yesterday". Tittel? EDB, sjølsagt.

 


EDB
e den tellitsvalgtes ABC
som ska pugges inn på en-to-tre –
å, gje æ va et anna sted.

Datastrid
e det nye kværdagssvineri
som vi stakkera e havna i –
å, gje æ levd ei anna tid.

Kvær en
vekkedag fra begynnelse tel slutt –
både
tima, fritid og alle friminutt
så hør man

dataprat
under frokost, kvelds og middagsmat
tel man skrike ut heilt desperat:
Å, gje æ va en undulat.

Men den
fæle tanken som skrem vekk søvnen min,
e at
langt inni kvær en edb-maskin
der e æ

putta inn –
både nummer, liv og kropp og sinn
som en masse folk kan leit og finn –
å, gje æ va en sommarvind.
Mmmmmmmmm.


[backarrow] :tilbake til hovedsida..........jump to the English main page: [english-arrow]