:tilbake til hovedsida..........jump to the English main page:

Johan I. Borgos

Databasen

Hovedstruktur

Det er egentlig snakk om et relasjonelt databasesystem, det består av både en rekke datafiler og applikasjoner til å laste inn, oppdatere og hente ut data. Databaseprogrammet er dBase, det samme gjelder språket som applikasjonene er skrevet i.

Strukturen for de viktigste delene av databasen er slik:

Noen sentrale prinsipper:

• alle personer og parforhold har unike id-numre
• de vitale opplysningene om personene finnes bare ett sted – i personfila
• de sentrale opplysningene om parforhold finnes bare ett sted – i parfila
• postene i bostedfilene angir ”opphold”, minst ett pr. person eller par
• alle innabygds ”opphold” er angitt ved gårdsnummer

I tillegg finnes en rekke datafiler som er kobla til gård:

• skattelister og valgmanntall
• jordebøker, panteregistre og matrikler
• folketellinger og manntall
• skoleprotokoller og militære ruller

Til systemet hører også dataregistre over innholdet i en del kilder, kobla til personer, par eller gård:

• skifter
• justissaker
• minnestoff (i trykt form)
• beskrivelser (topografiske, biografier o.l.)

Datafilstruktur

De to sentrale datafilene er personfila og parfila. Begge blei utforma på slutten av 1980-tallet, den gang satte både dBase-strukturen og lagringsplassen på datamaskinen trange grenser for antall poster og størrelsen på hver post. Feltnavnene (max. 8 tegn!) er skrevet i komprimert kode, men mange av dem er sjølforklarende. Systemet har imidlertid holdt til siste bind var ferdig.

Felttypene er N (numerisk felt), C (tegnfelt) og M (memofelt). Hvert memo kan romme inntil 5000 tegn og lagres i egen fil. Dette er strukturen til personfila:

Og dette er strukturen til parfila:

Bostedfilene gjør det mulig å plassere par og personer etter bosted. Det betyr også å ha kontroll på den innabygds mobiliteten. Strukturen på bostedsfilene for henholdsvis personer og par er slik:

Programmene

Programsystemet består av omlag tre hundre moduler, de fleste kobla til et menysystem. Modulene spenner over et vidt område fra smårutiner som sikrer lovlig inntasting av en dato, til kompliserte programmer som for eksempel kan generere slektstabeller, registre og statistiske analyser. Noen moduler produserer tekstfiler, de hentes inn i en tekstbehandler, der makroer formatterer teksten til bruk i manusarbeidet.

Tilpassa utgaver av programpakken har vært brukt i noen andre kommuner enn de tre jeg har skrevet bygdebøker for, men jeg har ikke laga en utgave for salg.