:tilbake til hovedsida..........jump to the English main page:

Johan I. Borgos

Bygdebøker er så mangt...

Dette er ikke ei litteraturhistorisk framstilling av bygdebøkene, men et forsøk på å beskrive hvilke typer bygdebøker vi har. Sjølsagt har jeg forenkla bildet betraktelig, kanskje i meste laget, og det har mest gyldighet for de nyeste bygdebøkene.

Med bygdebøker mener jeg lokalhistoriske verk som

1. har en gitt kommune som avgrensing geografisk og tematisk,
2. i prinsippet skal omfatte heile befolkninga i kommunen i et gitt tidsrom,
3. forteller historia stort sett beskrivende og i hovedsak kronologisk,
4. er skrevet med lokalbefolkninga som viktigste målgruppe.

Innholdet i bygdebøkene kan deles opp i tre temaer:

a) generell samfunnsutvikling, som regel fra ei fjern oldtid opp mot nåtida,
b) gårdshistorie - går så langt tilbake som det finnes kilder om gården,
c) slektshistorie (genealogi), som regel fra 1600-tallet og til utpå 1900-tallet.

Det første temaet kalles vanligvis 'generell historie', og framstillinga har disse kjennetegnene:

- Kapitlene utgjør enten tidsbolker eller saksområder, eventuelt ei blanding av disse,
- perspektivet er som regel kommunen (evt. en region) som heilhet,
- i hovedsak omtales bare 'ledende' personer,
- genealogiske opplysninger forekommer bare unntaksvis.

De to andre temaene - c) og d) - blandes ofte sammen i bøker som kalles 'gårds- og slektshistorie' (dersom gårdshistoria mangler, brukes ofte bare betegninga 'slektsbok'). Bygdebøker i denne gruppa har disse kjennetegnene:

- Kapittelinndelinga følger gårdsinndelinga (matrikkelen),
- perspektivet er gården og husholdet,
- i prinsippet skal alle personer eller alle hushold omtales,
- genealogien har en sentral plass i framstillinga.

For en som kartlegger slekta si, er altså den siste typen bygdebøker nyttigst, i hvert fall til å begynne med. Men også denne gruppa er svært uensarta:

- Gårdshistoria kan være alt fra oppramsing av landskyld og tinglysninger og anekdoter til ei flytende framstilling av historia om folket på gården,
- slektsopplysningene kan være spredt rundt i teksten eller de kan være satt opp i tabeller,
- noen bøker prioriterer visse 'viktige' familier og gårder i framstillinga, andre prøver å la alle få omtrent samme behandling,
- enkelte verk har gode registre, mens andre mangler heilt dette hjelpemiddelet.

Kommunen er ofte utgiver og distributør. Bokhandlene vil som regel kunne skaffe bygdebøkene fra regionen. Er bøkene ikke lenger i salg, bør man spørre på bibliotekene. Der finner man også registre over all lokalhistorisk litteratur.

Flere opplysninger om bygdebøkene i Vesterålen og hvor du kan bestille dem, finner du på en egen side.