sitemap [backarrow] :gå til den norske hovedsida..........jump to the English main page: [english-arrow] logo

Johan I. Borgos

Lesestoff

Jeg leser mange bøker. Noen samler støv i bokhylla etterpå, andre blir tatt ut og lest på nytt, og et fåtall gir jeg opp å komme gjennom. Dette gjelder både faglitteratur og skjønnlitteratur.

Slike ulike reaksjoner gir sjølsagt stoff til ettertanke. Hvorfor synes jeg denne boka er god, men ikke den? Er årsakene reint subjektive, en personlig følelse, eller skriver de seg fra de objektive kvalitetene til boka?

Kanskje kommer svarene dersom jeg skriver "anmeldelser" av bøkene. Da må jeg tenke nøyere gjennom hva meiningene mine om boka bygger på. Men jeg har ikke som mål å bli en profesjonell kritiker, derfor publiseres bokmeldingene mine bare her. Det spiller liten rolle om noen leser dem eller ikke. De er skrevet mest for meg sjøl og min egen del.




William Dalrymple: I skyggen av Bysants. [From the Holy Montain]

Hva boka handler om: Den er forma som ei reiseskildring. Dalrymple følger samme ruta som munken Johannes Mouscho dro på 500-tallet, fra Istanbul (Bysants) og til det sørlige Egypt. Dette var en gang en del av "den fruktbare halvmånen", der mange kulturer har sine røtter. På 500-tallet omfavna en kristen halvmåne den østlige delen av Middelhavet, i dag er området en halvmåne av konflikter.

I løpet av reisa forteller Dalrymple med solid kunnskap om det som var og med engasjert innsikt om det som er. Samtidig trekker han mange tråder gjennom denne historia. Sentralt i beretninga står forholdet mellom kristendommen og islam, både i konflikt, sameksistens og felles røtter.

Mi meining om boka: Jeg er ikke en religiøs person. Boka forteller religionshistorie og er skrevet av en troende katolikk. Så hvorfor skulle jeg like den? Fordi jeg er historiker og er interessert i akkurat den sida av boka? Så enkelt er ikke svaret, jeg finner mange andre grunner.

For det første, Dalrymple forkynner ikke, han forteller og forklarer. Men han er ikke uten klare holdninger til det han møter på reisa. Han avkler det tilgjorte og latterlige, og han viser sympati for det ekte og autentiske.

For det andre, dette er ikke ei beretning fra en blasert globetrotter, men fra et engasjert menneske. Dermed føres leseren inn i beretninga og medopplever de hendingene Dalrymple forteller om.

Og for det tredje, dette er ei lærerik bok. Leseren får både nye kunnskaper om og et nytt perspektiv på en urolig del av verden, og ei djupere forståing av konfliktene der.

Konklusjon: "I skyggen av Bysants" er ei meget god og svært viktig bok. Anbefales!



Antony Beevor: D-dagen. Slaget om Normandie. [D-Day. The Battle for Normandy]

Hva boka handler om: Tittelen er egentlig litt misvisende. Boka følger kampene fra D-dagen 6. juni 1944 og til de allierte styrkene gikk inn i Paris 22. august. Den forteller både om kampene i Normandie, utbruddet til Bretagne og framrykkinga mot Paris. Beevor skildrer krigen slik den arta seg for tre parter – de allierte, tyskerne og den franske sivilbefokninga.

I likhet med de andre krigsbøkene til Antony Beevor ("Stalingrad", "Kampen om Spania", "Berlin. Nederlaget 1945") ligger "D-Dagen" i lange partier nær opptil romanforma. Perspektivet skifter mellom episoder og analyser, detaljer og oversikt, enkeltpersoner og armeer, menige og offiserer, sivile og militære.

Mi meining om boka: Beevor unngår heroisering av innsatsen til de allierte styrkene og driver ikke fordømming av den tyske krigføringa. Sympatien hans ligger heilt klart hos sivilbefolkninga, som havna midt i skuddlinja til de stridene partene. Han gir også en klart positiv omtale av den franske motstandsbevegelsen, som gjorde en heltemodig innsats for de allierte og skapte store problemer for tyskerne.

Boka forteller om feilslåtte planer og vellykka improviseringer, om feilbedømminger og flaks, om interne stridigheter mellom generalene på begge sider, om tragiske misforståelser og tilfeldige tragedier, om fysiske skader og psykiske sammenbrudd, kort sagt, den framstiller krigen slik den er – et grotesk og grusomt kaos som ødelegger alle den berører. Men mange avsnitt og replikker gir også eksempler på humor oppi all galskapen, særlig galgenhumor.

Beevor moraliserer i liten grad, men han retter flengende kritikk mot flere av de store navnene i krigshistoria. Generalene Montgomery og Patton skildres som sjølopptatte og egosentriske, og general de Gaulle som en pompøs og stivbeint figur. De som får ros, er som regel underoffiserer og menige.

Detaljmengden er svært stor, særlig kan det være vanskelig å holde rede på de ulike stridsenhetene. Gode kart gjør det forholdsvis lett å følge utviklinga av krigshandlingene, men i hvert fall jeg måtte av og til å bla et par sider bakover for å holde tråden i frmstillinga.

Høydepunktet i boka er sjølsagt frigjøringa av Paris. Der knytter "D-dagen" trådeme til "Paris. Etter frigjøringen 1944-1949", som Beevor skreiv sammen med kona Artemis Cooper – ei ytterst lesverdig bok.

Konklusjon: Det er vanskelig å avgjøre holdbarheta av alt Beevor forteller i denne svært komplekse boka, men han skriver så engasjert og levende at det er lett å bli overbevist. Kanskje finnes det mange detaljer og partier som ikke er heilt korrekte, men i store trekk føler jeg at "D-dagen" er den mest troverdige framstillinga som jeg har lest om denne viktige fasen av 2. verdenskrig – og om krig generelt.



P.G. Wodehouse: Hot Water

Hva boka handler om: Det meste av "Hot Water" foregår i den franske kystbyen St. Rocque. Handlinga er innfløkt, med utviklinga av forholdet mellom Packy Franklyn og Jane Opal som den viktigste røde tråden. I tillegg jakter amerikanske svindlere på smykker, en amerikansk senator på et kompromitterende brev, og ei amerikansk dame på en ambassadørtittel til mannen sin.

"Hot Water" blei første gang publisert i 1932, i den mest produktive perioden til P.G. Wodehouse. Handlinga er skrevet som en farse, med rikelig av romantikk, intriger og komiske situasjoner. Omtalen her bygger på den engelske utgaven (jeg kjenner ikke til noen norsk utgave, og har ikke funnet boka ved søk i BibSys).

Mi meining om boka: Den framstående Wodehouse-kjenneren Richar Usborne sier (Wodehouse at Work to the End): "Han skrev nesten hundre bøker. Han hadde ikke noe budskap". Det er forsåvidt riktig, Wodehouse har skrevet "Hot Water" for å more, ikke for å belære. Men som Usborne også påpeiker, Wodehouse hadde klare sympatier – han støtta med få unntak de små mot de store, det enkle mot det oppstylta, de unge mot de eldre. Og "Hot Water" er ikke noe unntak.

Wodehouse blei født i 1881. Han skreiv i stort tempo, 96 bøker fra debuten i 1902 til han døde i 1975 – romaner, novellesamlinger og noen sjølbiografiske verk, og de fleste kan leses gang på gang og fortsatt more like mye. De mest kjente er serien om Bertie Wooster og Jeeves, sagaen om Blandings Castle, golf-novellene og Mulliner-historiene. I tillegg skreiv Wodehouse en rekke "lette romaner", og jeg regner "Hot Water" som den beste i denne gruppa. Den rager høgt også i forhold til de øvrige Wodehouse-bøkene.

De aller fleste romanene til Wodehouse – i hvert fall farsene – har et svært innvikla "plot". I noen av bøkene virker det konstruert, men i "Hot Water" lykkes Wodehouse fullt ut med å smelte alle trådene sammen til en heilhet der alt er på plass og ingenting er overflødig. Trådene tvinnes elegant inn i hverandre og greies ut til slutt på en tilfredsstillende måte.

Ei bok bør vurderes i forhold til hva den gir seg ut for å være. Wodehouse har skrevet "Hot Water" for å more, og det gjør den på mange plan – som verbal humor, som situasjonskomikk og ikke minst som et språklig mesterstykke. Boka er renska for sentimentalitet, det gjør fortellinga like frisk og spenstig i dag som da den kom ut i 1932.

Kanskje er det et hell at jeg bare har lest "Hot Water" på engelsk. Jeg har både norsk og engelsk utgave av flere Wodehouse-bøker, og jeg synes aldri de norske oversettelsene treffer "tonen" i originalene. Kanskje er Wodehouse et stykke på vei uoversettelig? Likevel, jeg skulle gjerne prøvd meg på "Hot Water", men jeg tror ikke noen vil betale meg for jobben ...


[backarrow] :tilbake til hovedsida..........jump to the English main page: [english-arrow]