Limericks

:tilbake til hovedsida..........jump to the English main page:

Johan I. Borgos

If you want to enjoy limericks, but not in Norwegian, then you can take a trip to (of course!) The Edward Lear Home Page!

[man] Hva er en 'limerick' (flertall: limericks)? 'Websters New World Dictionary of the American Language' kaller det nokså humørløst for '... a rhymed, nonsense poem of five lines.' Bloomsbury Dictionary of Word Origins er mer opptatt av sjølve navnet: 'The best-known writer of limericks is of course Edward Lear, but ironically the term 'limerick' was not born until after Lear was dead. It is first recorded in 1896, and is said to have come from a Victorian custom of singing nonsense songs at parties, in the limerick rhyme-scheme (aabba), which always ended with the line 'Will you come up to Limerick?' (Limerick of course being the county and town in Ireland).'

Så veit vi det. 'The Pan Book of Limericks' forteller forresten at slike dikt blei trykket allerede i 1821. Uansett opphav og alder, limericks er først og fremst en humørfyllt lek med ord og poenger innafor nokså strenge metriske rammer. Men ikke strengere enn at det kan bli en god limerick av et brudd med disse reglene, vel å merke dersom bruddet er uløselig knytta til sjølve poenget i diktet. Og det er ikke ei utdødd litterær form: Sist jeg sjekka på Internet, kom Google opp med over seks millioner treff, men må vel dele dem med byen og regionen Limerick.

Limericks er åndsverk, og opphavsrett må respekteres. John Bech-Karlsen skreiv en limerick som jeg regner for å være i ypperste verdensklasse, og jeg gjengir den med tillatelse fra hans sønn Jo Bech-Karlsen:

En telegrafist fra Monique ble påkjørt en dag av en trikk, og sent vil man glemme hans nødstedte stemme: Prikk prikk prikk - strek strek strek - prikk prikk prikk.

Et par blinkskudd til av samme forfatter:

En malende yngling fra Eggen, hvis bilde av stuen og heggen ble lønnet med spott, gikk hjem til sitt kott, og der malte han Fanden på veggen.	Kjemistudent Persen fra Blikken som møtte en pinup på trikken sa: slette mi ti' jeg dropper kjemi og kaster meg over fysikken.

Da går jeg løs på min egen produksjon, som ikke er all verden i kvalitet og originalitet, men som jeg i det minste har lov til å trykke - og som du får lov til å bruke. Men for ordens skyld: Opphavsretten er min, så du må si hvem som er forfatter hvis du bruker noen av disse diktene. Og illustrasjonene til limerickene er henta fra Corel Draw Graphics Suite 12, så det er sagt!

Det første er av typen 'blødme':	Da Smith kom med fly fra Montana sto sporhunden Marry og spana. All den kløkt han tok fram for å smugle no'n gram var forgjeves, for Marry hu ana.

	En dristig bilist ifra Kvinen åpna lokket og sjekka bensinen. Med fyrstikk i hånd han lyste mot bånn - og blei sist observert over Rhinen.	Stedsnavnet sist i første-linja er viktig. Er man riktig heldig og/eller dyktig, kan man fleske til med enda flere stedsnavn. Legg merke til dobbelt-'bonnen' i nestsiste linja!

Rytmen - eller versefoten, om du vil - er viktig i en limerick. Etter å ha forklart den spesielle forma fjortiørten ganger, kom dette produktet nærmest av seg sjøl:	Di-da-ti di-da-ti fra Kløfta di-da-ti-di kjørte og drøfta. Di-da-ti idé, di-da-ti distré, di-da-ti di-da-ti - i grøfta.

Så var det fleipen med den strenge forma. I 1978 kjørte Reiseradioen i NRK en limerick-konkurranse - 'reiserick' kalte de det. Jeg var på biltur gjennom landet, og slengte nå og da et postkort med et åndsprodukt i nærmeste røde kasse. Tre av mine nådde eteren. Her er ett av dem, og 'meta-poenget' ligger lagra til overmål i den siste linja, som må leses presto prestissimo:

En reiserick-skriver fra Time fikk store problemer med rimet. Da sommer'n tok slutt så satt han der mutt og hadde fremdeles altfor mange stavelser i siste linje, så derfor måtte han dessverre gi opp tanken på å bli me'.

Som sagt, den blei skrevet på biltur gjennom landet, og uten hjelpebøker i bagasjen. Æresord. Seinere har jeg imidlertid funnet en annen limerick med en beslekta vri i sistelinja. Moralen er: Samme gode idé kan dukke opp i ulike hjerner! Her er slektningen:

There was a young man of Japan, who wrote verse that never would scan. When they said: "But the thing doesn't go with a swing." He said: "Yes, but I always like to get as many words into the last line as I possibly can."

Tilbake til mitt. Sistelinja er absolutt beste plassen for eksperimentering, der skal jo poenget dunkes heim. Men det går greitt å satse på anti-klimaks i stedet for det store trumpet-støtet:	En motorsyklist fra Ulrikken blei påkjørt og kræsja kubikken. Han reiste seg bleik av sinne og skreik: (Sensuren har strøket replikken.)

	En seiler fra øya Sicili' la ut på seilas med et smil i en storm ifra nord og forsvant uten spor. Det skjedde ei linje for tidlig.	Her er en til med antiklimakset som fremste virkemiddel (og et nødrim som trekker ned karakteren):

Mange har brukt knepet med å gjøre ei avkorting av limerick'en til det store poenget, men få så radikalt som Georg Benson:

There once was a bard of Hong Kong Who thought limericks went on too long.

Vanligvis er limericks bortimot u-la-seg-oversettelige, men skitt au, jeg kvesser penna:	En lat litterat ifra Stange syns limericks blir alt for lange.

Med litt bakgrunn i musikkens verden (men ikke nødvendigvis som den femte av de store B'er) er det ikke til å unngå at ei slik erfaring blei nedfelt i ei strofe (kark/karsk = kaffe med blank fløte).	En klarinettist fra Vega dreiv duospill med en kollega. Hvert nytt noteark blei markert med en kark. Det bar også samspillet preg a'.

Av og til faller man for fristelsen til å bare leke med ord og lyder og innrim, slik at denne leken blir det store poenget. Ja, hvorfor ikke?	Da bilfører Belgen fra Svelgen brått møttes med elgen i helgen, kom alt ut av stil'n - nå er både bil'n og elgen og Belgen på felgen.

Denne leken fører forresten til at mange limericks simpelhen ikke lar seg oversette til andre språk. Det gjelder især når poenget ligger i ord med dobbelt bunn, som for eksempel her:	Miss Norge fra Tverrelvdalen slåss hårdt om Miss World-pokalen. Hun var'ke så pen, men blei nummer én da bikinien sprakk i finalen.

Tverrelvdalen ligger i Alta, og mens vi er nordpå, passer det godt å servere en limerick som er godt egna til å holde ved like myten om at folk nordpå enten fisker eller drikker eller gjør begge deler samtidig.	En trivelig feskar fra Loppa veit råd når motoren hans stoppa: Han finn fram en dunk og tar sæ en klunk, og så byr han motor'n et par dråppa.

Med ei så streng verseform kan det være fryktelig vanskelig å finne alburom for ei naturlig ordstilling (mange norske tekst-snekkere har problemer sjøl med langt mer plass til disposisjon!). Her er et eksempel på en som ikke fiksa det:	En limerick-dikter fra Kreta i ordrekkefølgen han leta, men aldri fikk til det ordet han vil med ha på sted bra å seg med ta!

En gang lærer, alltid lærer, og jeg har et kvart århundre i faget, så jeg veit hva det vil si. Dette er ikke et sjølportrett, men det er pokker ta meg ikke langt unna! Men jeg er altså ikke fra Ramsund ...	En krittstøvet lærer fra Ramsund tok båten fra Bodø til Stamsund. Han pekte snart inn mot Hamarøys tind og holdt et par timer om Hamsun.

Det går fint å bruke trestavings-rim, da får limericken en Wildenveysk schwung. En litt makaber limerick, kanskje, håper mine landsmenn i sør tilgir at jeg ofrer en hadelending for å oppnå et brukbart rim.	En dristig turist ifra Hadeland blinka ut en vulkansjø til badevann. Men vulkanen den våkna - han var vekk da den slåkna, så han ble vel en fin karbonade, han.

Av og til må man tøye rettskrivinga til det ytterste for å få rimene på plass. Heldigvis er det uhyre få som veit at jeg ellers alltid skriver 'seine' ...	En ilter turist ifra Svene syns tollerne var altfor sene. "Jeg flyr i harnisk!" gjødde han bisk. Nå sitter han i karantene.

Limericks egner seg utmerket til å leke med litt absurd logikk, og igjen må alt falle på plass i siste linja. Men poenget må være forberedt lenger opp:	Ei trivelig kone fra Stange går stadig med strikking i fanget, og da hun i fjor blei trillinge-mor, da blei det en rett og to vrange.

Det er gjevt med utenlandske stedsnavn, der kan man jukse så det rimer. Denne kom på lufta i konkurransen jeg nevner lenger opp. Det er mulig at Wicken finnes et sted i England, i så fall takk for flaksen!	En britisk bilist ifra Wicken ga blaffen i høyretrafikken. Han kryssa rabatten et sted på E18, og kom på august-statistikken.

Svært ofte gir bruk av dialekt strammere verselinjer og saftigere rim. Men dessverre kan poenget bli borte når leserne ikke kjenner dialekten. I sistelinja siktes det til de store lefseleivene som man knapt kunne favne rundt.	En storkjefta fyr ifra Vefsn va alltid så sulten og glefsen. Han åt fesken med bein, sleika storgryta rein, og han braut aldri stykkja av lefsen.

Ikke mange temaer er fy-fy i en limerick. Om nødvendig kan man selge si bestemor for et godt poeng. Her går jeg heilt opp på oldefar-nivået. Spreking.	En hundreåring fra Hvasser smugla brenn’vin i esker og kasser, for det blei - som han sa - nokså kjedelig da alle barna fikk aldersheimsplasser.

Det hender jeg resirkulerer en limerick. Sisteordet i sistelinja her har vært bytta ut mange ganger, og slik ser den ut etter diverse stormfulle vintre, trasige somre og mislykka miljøkonferanser:	En databehandler fra Kjosen fikk anfall av datapsykosen. Nå sitter han trist som mørk pessimist og tror han er klimaprognosen.

Reiseradio-konkurransen som er nevnt over, inviterte lytterne til å lage den beste limericken med førstelinja "En durkdreven drømmer fra Drammen". Neida, jeg vant ikke, og det var okei: Mens de kvasseste pennene i landet strevde lydig mot opplegget, hadde jeg nemlig stor moro av å snu opplegget på hodet. Det ga hederlig omtale og en kostelig illustrasjon av Thore Hansen.	Ei halvgammel jente fra Hvammen dro til Costa del Sol og fant HAM, men det blei snart klart som sol – han var ingen spanjol, men en durkdreven drømmer fra Drammen.

Gjengitt med Thore Hansens tillatelse

Dette var et knippe av mine limericks. Har du noen på lager? I så fall har jeg ei gjesteavdeling med 'interricks', der kan du få dem publisert. Bruk e-mail, det er det greieste.