Jeg fikk mailadressa jb@nndata.no 1. desember 1995, og har den fortsatt. Navnet etter alfakrøllen – nndata.no – er domenet til det som før het Nordnorsk Data, så ADCom Sortland, og nå ØkonomiBistand Nord. Endringer skjer stadig i datafirmaer ...

Den første nettsida i verden blei tilgjengelig i desember 1991. Etter hvert dukka flere og flere såkalte "hjemmesider" opp på internett, det måtte jeg prøve å lage. Jeg fikk tak i en html-manual, kjøpte en billig og god nett-editor – HotDog – og satte i gang.

Den første sida presenterte Øksnes i tekst og bilder, den neste Vesterålen. De lasta jeg opp 17. januar 1996 etter mye prøving og feiling. Alle som hadde datamaskin med internett og webleser (den gang dominerte Netscape), kunne se disse sidene.

Tjue år seinere har antall sider passert fem hundre. Jeg slutta tidlig å kalle det heimesider. Samlinga blei etter hvert et skikkelig nettsted – www.borgos.nndata.no, og jeg endra menyer og utseende flere ganger.

Jeg har også bytta nett-editor, men aldri gått over til såkalte WYSIWYG-editorer, de mest moderne. Fremdeles koder jeg hver side for hand. Gammeldags? Javisst, men det gjør koden mye "slankere", det vil si mindre plasskrevende. Det var tidligere viktig siden nettstedet lå på en mindre server oppe i Vesterålen, "near the North Pole", som amerikanerne sier.

Etter hvert tok jeg i bruk css-filer til å styre formateringa, og plukka stadig opp nye knep på nettet. Jeg kunne sjølsagt bygd opp alt sammen med de mest moderne verktøyene, men for meg er det artigere å drive et nettsted med litt heimlaga og personlig preg enn ei samling velfriserte og strømlinjeforma nettsider. (Okei unnskyldning for ikke å følge med i tida!)

Besøkstallene var tidligere ganske høye av en spesiell grunn. Mange sider på nettstedet har både norsk og engelsk tekst, det gjelder særlig slike som inneholder informasjon om slekt og historie (det er navnet på nettstedet). Svært mange amerikanere har derfor vært innom, faktisk for å lære om norsk historie og kultur.

Jeg har ikke sjekka tallene i det siste, men er sikker på at de synker. Sosiale media med toveiskommunikasjon, for eks. facebook og twitter, utkonkurrerer stadig mer min type nettsted, de med enveiskommunikasjon. Jeg er også blitt latere å lage nye sider ...

Som sagt, endringer skjer fort i dataverdenen. Utviklinga er full av gevinster og tap, og kjølvatnet er fylt av utdaterte produkter som hører heime på digitale museer. Ei av endringene kommer nå i form av nye krav til nettsider: De må kunne leses ikke bare på pc'er, men også på nettbrett og mobiler. Noen av sidene mine fyller kravene, men aldeles ikke alle.

Orker jeg å kode hundrevis av sider på nytt? "Je veit itte, je," som 91 Stomperud sier. Men det var moro mens nettstedtida varte, synes jeg!

I got my email address Dec. 1, 1995, and still have the same. The first website in the world could be seen four years earlier. More and more "home pages" appeared on the Internet afterwards, and I jumped on the wagon. I got a manual (HTML) and a web editor (Hot Dog!) and started coding.

My first page showed Øksnes municipality in text and photos, the next showed the Vesterålen region. Jan. 17, 1996, I uploaded them (after some trials and misses). Everyone with a pc with a web reader (Netscape at that time) and an Internet connection could read these pages.

Today, twenty years later, the number of pages is well above five hundred, and I no longer call them home pages. The collection is now a full-fledged website, and I have changed menus and layout several times.

The Hot Dog web editor is long gone, but I have never switched to WYSIWYG editors. I still code every page by hand. Oldfashioned? Of course, but it produces a "leaner" and less place demanding code. This was important in earlier times since the website had its home on a lesser server "near the North Pole", as an American said.

After a while I implemented CSS-files and picked up tricks and methods on the Net. Of course I could have build everything with the most advanced software, but for me it is more fun having a home-grown website with a personal touch than a collection of streamlined and modern-looking pages. (Good excuse for not following the progress!)

The number of visitors was pretty high some years ago, but now I'm sure it's sinking. The new social media (Facebook, Twitter ...) with two-ways communication have outdistanced my type of website, that communicate only one way. I'm also grown more lazy in adding pages ...

Now a website has to meet a new demand: It must be possible to read it on smaller screens, down to smartphones. Some of my pages meet this demand, but not all by far. Do I have the strength to new-code hundreds of pages? I don't know. But it was fun while the website era lasted!