:tilbake til hovedsida..........jump to the English main page:

Hilde Johanne Hansen

Det var en gang et sted

Kapitler:

· Forord

· Innledning

· Et dikt om
kystkulturen


· Kultur, kulturarv og kulturminner

· Kulturendringer

· Etnisitet og identitet

· Folkelig kunnskap

· Utkanter, bygder og byer

· Norske kulturtyper

· Kysten og kystkulturen


· Kysthistoria før år 1000

· Rammevilkårene etter år 1000

· Fiskarbonden

· Husmannen

· Jektefarta

· Fiskeriene

· Den lille istida

· Klagebrevet fra 1695

· Utmarksnæringa

· De samiske fiskerne

· Den nye kystkulturen


· Utkantloven/
Småværloven

· Den mytiske nordlendingen

Det var en gang et sted,
et vakkert sted
med passe plass
for hus og fjøs og naust -
Ei utmark for en saueflokk
som beita der til høst
Ei lita myr med molte,
og med plass for torvedam
Her bygde de for framtida
og levde uten skam:

Ho er bonden, han er feskaren,
og sammen er de livet som skal leves
den korte tida som er bare deres

Det går år, og de blir tre
Snar blir de fleir som trenger mat
Ho er bonden, han er feskaren
som slit ilag
De holder døra stengt
når armoda vil gjeste deres heim –

Ho er bonden, han er feskaren,
som begge svulmer utav glede
når seien vøa seg på fjorden,
og moltekarten knyt seg borti damman,
og søya har nok melk til alle lamman

De danser nordlysdans i mørketida,
og fryde seg for måseggan i mai,
De klarer knapt å kom til ro i senga
når midnattsol lys rød og ferm om natta
og angen er så søt fra mjødurtenga -

Det går fleire år,
sju magre og sju magre til
Ho er bonde, ho er hest
Han ror nå med større båt
Ungan veks, fer ut av reiret
kjem de heim, så synes de
stua som en gang var stor
ho har krympa
blitt så ussel -
Ungan, de skal vinne verden,
verden er et anna sted
enn den plassen
hvor det nå har lurt seg inn
som mørkeskodde
rå frafløttingsfred

Det var en gang et sted
Ho var bonden, han var feskaren
Tida deres er forbi
År har gått - ni ganger ni
Hvem husker vel den maten som er spist?
Hvem husker vel de klærne som blei fille?
Hvem husker vel det folk som gjerne ville
at slitet deres blei en kapital
som gjorde fattigstua til en sal,
en sal hvor minner kunne vise
ei ærlig kjærlighet
i slit
for paradiset -

til "Kystkultur"
:tilbake til hovedsida..........jump to the English main page: