1. I den sene aftentime
sto herr Wilhelm med sin gitar
under vinduet til Line
som hans hjerte stjålet har,
stemte gitaren mykt i moll
just som klokken tonede tolv,
begynte sin serenade da
klokkeklangen stilnet av,
klokkeklangen stilnet av.

2. Men i første verset sprang den
aller høyeste strengen av,
Wilhelm holdt dog frem med sangen –
ville et glimt av Line ha,
men i refrenget – ei til å tro –
en til streng ble revet i to!
Gråten sprang frem i Wilhelms hals
mens han slo om takten til vals,
mens han slo om takten til vals.

3. Og på fire strenger valsen
tonte ut i nattestund
til sånn midt på gitarhalsen
tredje strengen pluts'lig sprang sund.
Wilhelm ble blek av hjertesting –
Line merket ingenting,
sov så søtt mens Wilhelm sang
og da fjerde strengen sprang,
og da fjerde strengen sprang.

4. På de to resterende strenger
Wilhelm sine sorger utgjød,
men den ene holdt ei lenger
og på en streng sangen lød.
Men da den siste strengen sprakk
døde Wilhelm av hjerteattakk!
Visens moral: Se til at du har
nye strenger på din gitar,
nye strenger på din gitar!

Tekst/tone: Johan I. Borgos