Johan I. Borgos:

Avdeling for dramatiske saker

Overdrivelser har nok alltid vært et viktig virkemiddel i idrettsreportasjer. Når hendingene som beskrives dreier seg om høyest, lengst, raskest, best er det neppe til å unngå at journalistene leiter etter ytterliggående adjektiver og verb for å dramatisere historiens lommerusk. Noen ganger er overdrivelsene beskjedne, som i Aftenposten 22. januar 2002:

"Den mest imponerende seiersrekka i fotballen" - litt av ei munnfull. Aftenposten har tydeligvis et svært omfattende arkiv når avisa kan påstå noe slik. Vel, noen overdrivelser kan man leve med. Langt verre blir det når reportasjene brutaliserer idretten, i hvert fall (eller også) på det språklige planetet. Det kan se ut som journalistene låner språk og uttrykk fra ytterliggående politiske grupperinger. Her kommer et eksempel, henta fra VG 30.12.2001:

Grusomt og nådeløst knuste han dem - joda, journalisten gjør en seriekamp om til et gresk skjebnedrama. Det er kanskje ikke tilfeldig at reportasjen gjelder en idrett som det nå reklameres aldeles voldsomt for her i landet? Og der lagene har navn som krampaktig kombinerer norske stedsnavn og amerikanske kampgloser? Vazelina Bilopphøggers brukte en gang band-navnet "Mengshol Fuckers" i en eller annen sammenheng, men det var meint å være morsomt - og var det!

Også Aftenposten (02.01.2002) har øye for den dramatiske sida ved idretten. I klippet nedenfor er kampen faktisk ikke engang begynt! Av og til er visst forventningene vel så viktige som hendingene.

Kort sagt: Et fotballdrama på en skjebnekveld der bikkjer slåss på banen. Og med en norsk terrier i aksjon. Forresten, hvor mange skjebnekvelder er det i løpet av en fotballsesong? (PS: Det blei ikke noe bikkjeslagsmål...)

Det er lett å ty til verb som også kan brukes adjektivisk. Av å knuse får vi knusende, og det kan brukes til å øke dramatikken. Det finner vi et eksempel på i VG 08.01.2002:

Det betyr vel at konkurrentene følte seg knust, slik som handball-laget til Romania, og igjen er det VG (09.01.2002) som bruker store ord:

Pangstart er en annen populær klisjé, og legg merke til at det ikke lenger er menn på lagene. Bare gutter. Og det er faktisk påfallende hvor ofte sportsjournalistene griper til uttrykk og vendinger som hører heime blant rivaliserende gjenger av gutter i tiårs-alderen. I neste klipp bruker VG (22.01.2002) to slike uttrykk som blikkfang, det ene i overskrifta. For ordens skyld: Seiersrekka til Man Utd blei sjølsagt ikke ødelagt. Den blei bare avbrutt.

Hatkamp mot erkefiende! Den gamle frasen om ei sunn sjel i et sunt legeme må kanskje omskrives i minst to nye varianter: "Ei hatefull sjel i et hevngjerrig legeme" og "Ei sponsa sjel i et dopa legeme".

Mer knusing. "A knuser B" er klassisk VG-språk når avisa skal fortelle om en overlegen seier. I fotball trer knuse-faktoren i kraft når det ene laget får minst tre mål mer enn det andre, ellers heter det "å vinne". Her er et eksempel (23.01.2002):

Det tok ikke mange dagene før VG fant en ny kamp som endte over knuse-grensa (03.02.2002). Liverpool både knuste og utklassa Leeds med 4-0:

VG-journalistene prøver etter beste evne å variere knuse-uttrykkene. Her har vi utgaven da Liverpool vant med heile seks mål (09.02.2002):

Det er vanskeligere å finne hvor stor seieren må være i en handballkamp for at VG kaller det knusing. Fjorten måls overvekt var i hvert fall tilstrekkelig i dette tilfellet (27.01.2002):

Men også Dagbladet liker knuse-seire. Og de liker Espen "Shampo" Knutsen. Endelig kom dagen (25.01.2002) da de kunne plassere yndlingen i knuse-rollen:

Knuselyden brer seg stadig. Nå har den smitta fra idretten over til idrettsreportasjene. Konkurransen mellom tv-kanalene spisser seg til, ikke minst i olympiske tider. Slik er ståa der 14. februar 2002, ifølge VG:

For ordens skyld: Avskrifta er bokstavtro. Legg merke til det suverene logiske bruddet mellom de to setningene i brødteksten! Jeg tolker det slik at også VG har passert TV2 og tar opp jakta på ledende NRK. "Fylg med, fylg med, no vert det spanande," for å sitere Volda-forfatteren Hallstein Bronskimlet d.a.y.

Av og til kommer det idrettsbegivenheter som setter journalistene i ekstase (ikke Ecstasy!). Det skjedde 2. mars 2002, og Dennis Bergkamp spilte hovedrollen. Slik skildrer VG hendinga:

Disse bøkene som omhandler historiens lekreste detaljer, hvor kan man kjøpe dem, tro? Eller eksisterer de bare i fantasien til journalister på jakt etter nye målestokker? Nok om det, la oss se hva Aftenposten fikk ut av hendinga:

Journalisten klarer i det minste å holde bildebruken rimelig samla når han beskriver Bergkamp-målet på tre måter - det trylles opp av ermet, trekkes opp av hatten, og sager motstanderen i to. Abrakadabra og simsalabim. Forresten, savner noen versjonen til Dagbladet? Vel, der vurderer man å kjøre en ny enquete á la "Hvor var du da Oddvar brakk staven?". Denne gangen blir det sikkert "Hvor var du da Bergkamp vendte seg?"