:tilbake til hovedsida..........jump to the English main page:

Johan I. Borgos:

Sport og språk

Jeg begynte å følge med i idrett rundt 1950, kanskje litt før. Konkurransene foregikk alltid svært langt unna min heimplass (yttersida av Vesterålen). Reportasjer og resultater kom via radio (batteridrevet Radionette) og aviser (Sportsmanden og et bilag i Arbeiderbladet). Ord - muntlige som skriftlige - blei derfor stort sett enerådende i formidlinga av det som skjedde. Joda, det var noen fotografier også, men fjernsynet dukka ikke opp før sist på 1960-tallet.

Mye har forandra seg i det halve århundret siden 1950. Idrettsresultatene er blitt langt bedre - og reportasjene langt dårligere. Vel, den siste påstanden står for egen regning, og må begrunnes. For det første er en stor del av reportasjene blitt utenomsportslige (det vil si kjendisstoff) eller dreier seg om andre forhold enn sjølve prestasjonen. Et eksempel på begge deler (Dagbladet 31.12.2001):

Kjølig gjensynskamp

BERGEN (Dagbladet):
Av LEIF STANG
Cecilie Leganger vant med Tertnes mot Bækkelaget og landslaget i går kveld, men hun vant neppe hjertene til spillerspillerne i sin gamle klubb. - JJeg vil ikke si om jeg har snakket med noen av dem, sier hun.
Etter de tre korte oppvisningskampene mellom landslaget, Tertnes og Bækkelaget fikk Cecilie Leganger handklapp og smil fra Bækkelagets Sorina Teodorovic og Lene Tønnesen, men stort mer var det ikke å se.
Det ble et kjølig gjensyn mellom rivalene som måtte innom rettsapparatet før de oppnådde et forlik i høst.
- Jeg synes kampene gikk i en avslappet atmosfære. Det var litt godt for meg. Jeg mener vi må være over det verste nå, og håper alle er fornøyd slik at vi kan arbeide framover. Om jeg har hilst på, eller snakket med noen av spillerne til Bækkelaget, mener jeg er privat. Dere får ingen kommentar fra meg om det, sier Cecilie Leganger.

Heilt mot slutten kommer endelig et lite avsnitt som sier noe om det sportslige innholdet i dette dramaet:

Tertnes vant den første kampen i Haukelandshallen i går kveld mot et svært amputert landslag med 11-7. Bækkelaget vant med 9-6 over landslaget og Tertnes vant kampen mot Bækkelaget med 14-8.

Joda, konkurranser og resultater er ikke lenger det viktigste ved idretten. Det dreier seg stadig mer om penger, penger betyr i stigende grad sponsorer, sponsorer krever reklameeffekt, og reklame dreier seg om oppmerksomhet. Det viktigste blir at aktørene havner på skjermen og forsidene. Ikke nødvendigvis via pallen. Og aktørene lærer fort hva spillet dreier seg om. Her sies det rett ut (VG 17.01.2002, fra Bild am Sonntag, via NTB):

Skøyteromper mest sexy

Det tyske skøyteesset Anni Friesinger vet å skape blest rundt idretten: - Skøyteløp er så populært fordi det er ren erotikk.
Den 24-årige OL-favoritten som er kjent for å posere halvnaken og vise fram sin piercede navle, flammetatovering rundt magen og lysrosa tånegler, insisterer på at utseendet er like viktig som gode tider.
- Det er ingenting så sexy som en skøyteløpers bakende, sa Friesinger til tyske Bild am Sonntag.

Noen satser forresten på at publikum er interessert i mer enn bare bakender. En draktprodusent har ifølge Dagbladet (25.01.2002) fått en glimrende idé som skal trekke enda flere til skøytestevnene. Det sies ingenting om bedre tider ...

Publikums-vennlig
Glem klappskøyter. Det nye på skøyte- fronten nå er gjennomsiktige trikoter.

I denne omgang lar jeg dreiinga av reportasjene vekk fra det sportslige ligge. Jeg bruker inntil videre denne sida til å vise eksempler på ei anna markert endring i reportasjene: Språkbruken er dreid fra det relativt saklig beskrivende til å bli ei merkelig blanding av følelsesladde og moraliserende uttrykk, og ikke minst en hyppig bruk av store og feite ord om små hendinger. Jeg kaller dette språket for sportinesisk.

Eksemplene henter jeg fra avisene, og det overrasker neppe at de tre største - VG, Dagbladet og Aftenposten - leverer det meste av moroa. Sjøl kan jeg ikke motstå fristelsen til å henge på noen kommentarer her og der. Send gjerne dine kommentarer til meg.

For å lette oversikten deler jeg klippene i avdelinger. Noen hører heime i flere båser, da velger jeg plassering etter skjønn. For ordens skyld: Jeg klipper og limer fra de reportasjene som ligger på nettet - det tar for lang tid å taste inn godbiter som bare finnes i papirutgaver. Her er inndelinga mi:

Historiske hendinger	Dramatiske saker	Skeive bilder	Pinlige affærer	We have a loser!	Olympiske (yt)ringer