Johan I. Borgos:
Avdeling for olympiske (yt)ringer
Kanskje er det litt urettferdig å henge ut de ufrivillige morsomhetene som som travle og døgnville journalister klaprer ned på pc'en sekunder før deadline. Men jeg kan ikke motstå fristelsen, derfor denne kavalkaden fra OL i Salt Lake City 2002.
Det er vanskelig å unngå VG i slike sammenhenger, ikke minst i reportasjer fra de utenomsportslige begivenhetene. Her fra feiringa av gullet til Kari Traa (10.02.2002):
| Vossefest |
- Nå blir det feiring på vossevis, konkluderte Traa med et stort glis - før hun satte seg ned ved bordet sammen med gjestene. I tillegg til god mat og mye drikke fikk Traa også servert Jørn Hoels sang "Ei hand å holde i", med nykomponert avslutning til ære for gullmedaljevinneren:
"...men det finnes en fattig trøst. Drømmen om Kari Traa."
|
Jørn Hoel skreiv ikke "Ei hand å holde i". Det gjorde derimot Svein Gundersen og Trygve Hoff. De skreiv dessuten "Har en drøm", og den ender slik: "... men det finnes ei fattig trøst, drømmen du alltid har".
Journalistene fikk etter hvert mer gull å skrive om, og reportasjene nådde panegyriske høyder. Toppen blei nådd da Norge slo Italia i herrestafetten 17. februar, da gjaldt å gjøre hver eneste etappe til et drama og løfte alle fire løperne til olympiske høyder. Slik pynta VG på det faktum at Kristen Skjeldal sprakk på sin etappe:
| Lykkeligste idrettsstund |
På sin tredjeetappe gikk Skjeldal ut 24 sekunder foran Pietro Piller Cottrer, men han gikk tom underveis og sendte ut Alsgaard et halvt sekund foran Cristian Zorzi på sisteetappen.
- Det er nok en av de lykkeligste stundene i idrettssammenheng jeg har opplevd, da jeg så at Thomas kom best ut på oppløpet, sier Skjeldal.
Han var mektig imponert over det Alsgaard presterte, og han sa at han var lei seg for at han ikke klarte å sende ham ut med et bedre utgangspunkt. Til slutt oppsummerte Skjeldal stille:
- Jeg er så glad at jeg...
|
Norske lesere venter spent på fortsettelsen i denne cliffhangeren. Her er noen muligheter:
" ... at jeg tar meg en øl." (men Skjeldal er vel avholdsmann?)
"... at jeg tisser i buksa." (ikke så lurt før dopingprøven)
"... at jeg vil ha ny sponsoravtale." (det gjelder å smi mens medaljen er varm!)
Dagbladet konsentrerte seg om Thomas Aalsgaard. Så vidt jeg kan bedømme lot avisa en andpusten journalist med skjønnlitterære ambisjoner skrive en kommentar med tittelen "Mesterens mesterstykke". Her kommer siste delen:
| Psykisk knekk |
Og så lot han italieneren få det som han ville.
Selv det hjalp fint lite.
Thomas skjøt fart ut av svingen, la om til såkalt dobbeldans og fikk opp ei marsjfart som selv verdens beste ski-spurter ikke var kapabel til å matche.
- Han hørte nok at jeg kom bakfra, sier Thomas og smiler.
Kanskje han sørget for å la seg høre, sørget for å la Zorsi høre at Thomas gikk fortere enn ham, at han nærmet seg, at han var på vei forbi - og ville vinne.
- Mye avgjøres i hodet, sier Thomas.
Thomas vant den mentale duellen mot Zorsi i dag. Derfor vant han også skirennet.
Så enkelt - og vanskelig - er det.
|
Gode reportasjer avgjøres også i hodet. Enkelt når man kan faget, vanskelig hvis man ikke kan det. Det blir i hvert fall stor komikk av kontrasten mellom den glade idrettsmannen - unnskyld, idrettsgutten - Thomas Alsgaard og den gravalvorlige patosen til journalisten.
Mer kontrast mellom det muntre og det humørfattige. Etter den åttende norske gullmedaljen skreiv den svenske journalisten Lars Lindström i Expressen et åpent "brev" til kong Harald. Jeg gjengir heile brevet fordi det er et bevis på at det ennå finnes journalister som har humorens distanse til idretts-hysteriet, og som dessuten kan skrive godt:
| Snälla Harald, låt OSs bilda union!
|
Öppet brev till Harald V, Konung av Norge.
Detta är en vädjan om försoning.
Det var länge sedan vi hade förmånen att få ingå i den svensk- norska unionen, men Ers Majestät ska veta att vi svenskar saknar den.
Med Norges stafettguld i går och den skamliga svenska 13:e platsen var den olympiska bägaren fylld, det olympiska måttet rågat.
Norge har åtta OS-guld i Salt Lake City, och Sverige har inte ett enda.
Som svensk medborgare känner jag nu en plikt att vädja till Ers Majestät om att unionen återupprättas.
År 2005 firas 100-årsjubiléet av unionens upplösning. Det skulle, enligt min ringa uppfattning, vara ett utmärkt tillfälle att knyta nya band.
Det betyder att vi har några år på oss att klara av alla praktiska och formella frågor.
Det innebär också att unionen kan vara ett faktum i god tid före nästa vinter-OS, som går i italienska Turin 2006.
De svenska kraven i en sådan union kommer att vara blygsamma, det kan jag lova Ers Majestät. Precis som vid unionen 1814-1905 kan vi ha varsin författning, förvaltning och krigsmakt.
Det viktiga är att idrottsmännen och idrottskvinnorna från våra länder får möjlighet att i bästa samförstånd utveckla sina färdigheter, och att vi i denna anda också räknar alla medaljer tillsammans och inte som nu separat.
Mitt enda krav inför nästa OS är att vi sköter ishockeyn.
Min förståelse är stor om Ers Majestät kan uppleva en ny union som ett hot mot Ers Majestäts ställning.
Men min uppfattning är att de två kungahusen mycket väl kan fungera sida vid sida.
Dessutom blir de olympiska spelen så mycket festligare om det finns svensk-norska kungligheter lite varstans på fältet.
Er Allra Ödmjukaste
Tjänare
Lars Lindström
|
Hvordan tok de tre største norske avisene denne elegante fleipen? Først lar jeg kulturavisa Dagbladet reagere:
| «Snälla Harald, låt OSs bilda union!»
|
Sveriges gullsug når nye høyder i dag.
Av GORM S. ANDRESEN
Tittelen du nettopp har lest er hentet fra Expressen. Der skriver Lars Lindström en artikkel som et åpent brev til Harald V, konge av Norge.
Fleip eller fakta? Hvem vet med svenskene.
|
Som vi ser, Dagbladet gjør Lars Lindström til talsmann for både Sverige og svenskene, dermed kan de score et billig poeng: Sveriges gullsug når nye høyder i dag! Utfordringa går videre til VG:
| Svenske trygler kongen om union |
Av HENRIK OTTERSEN
(VG Nett) Etter nok en svensk langrennsfiasko, skriver Expressens kommentator Lars Lindström åpent brev til kong Harald.
|
VG er ikke så dristig når det gjelder å generalisere, til gjengjeld smører de som vanlig tjukt på. Avisa tolker brevet som ei trygling om union. Men VG har som kjent nokså liten kompetanse på tekst-tolking. Til slutt lar jeg Aftenposten presentere brevet:
| Svenskene ber om union |
I et åpent brev til Kong Harald ber Expressens kommentator Lars Lindström om at unionen gjenopprettes.
Norge står med åtte gull på OLs medaljeoversikt, mens svenskene må nøye seg med en ussel sølvmedalje og to bronsemedaljer.
Det har fått svenskene til å skrive brev. Til Kong Harald.
|
Ordspråket om "ei fjær som blei til fem høns" har altså fått en ny variant: "En svenske blir lett en heil nasjon - under OL." Jeg merker meg også at sølv- og bronsemedaljer plutselig er blitt usle saker. Synd, Lasse Kjuus!
OL i Salt Lake City satte som kjent verdensrekorder både i spaltekilometer og reportasjedøgn. Det vil si, ikke på grunn av idrettsprestasjonene, men fordi det utenomsportslige stjal rampelyset. Og det hele endte med at Norge ikke vet hvor mange gullmedaljer det blei til slutt ...
|
![[return arrow]](LARROW.GIF){kind=small}
til "Sport og språk"-sida
:tilbake til hovedsida..........jump to the English main page:
![[english-arrow]](c_arrow.gif){kind=icon}