Johan I. Borgos:

Avdeling for skeive bilder

Jeg skjønner godt at en sportsjournalist sjelden har tid til å finpusse språket. Tempoet i redaksjonene er stort, og nett-utgavene har sannsynligvis lagt et enda større tidspress på stakkarne. Der er det døgnkontinuerlig deadline! Men likevel, språkfølelsen kan skjerpes til den fungerer omtrent som staveprogrammene - retter mens man skriver.

Enkelte ganger oppstår skeivheta i ordbruken ved at overskrift og brødtekst ikke forteller heilt den samme historia - dermed spriker adjektivene. Aftenposten laga på denne måten et flott antiklimaks (26.01.2002):

Det er gjerne bildebruken som halter i hastverksreportasjene, og det skjer gjerne når journalisten vil dramatisere litt. Bolken om "Historiske hendinger" starter med en reportasje om hopperen Adam Malysz (Dagbladet 29.12.2001). Her prøver journalisten å analysere hvorfor Malysz er så god:

Er det slik å forstå at de norske hopperne for tida er redd for å se overgangen i øynene? Forresten, omtalen gjelder åpningsrennet i hoppuka, og det vant ikke Malysz. Han fant kanskje ikke trappa opp til øverste etasje?

Jeg tar med i denne bolken et eksempel på bruken av adjektivet "giftig", som nå er blitt synonymt med "effektiv" i fotballen - effektiv når det gjelder å putte ballen i mål. Bildet er forsåvidt ikke av de skeiveste, men på slutten av reportasjen kommer en annen klisje som er betydelig skeivere. Takk til VG (18.03.2002)!

"Å tegne seg for" er noe man gjør i forkant av begivenhetene, for eksempel når man skriver seg på ei bestillingsliste. Litt artig språkbruk når man tenker på at "å score" opprinnelig betydde å skjære et merke til bruk i tellinga. Og det skjedde i etterkant av begivenheta!