Bøker uten blad og permer

Jeg har fortalt på ei annen side om et utrykt romanmanus – Røsslyngtid, og to "påfølgere" – Energia Borealis og Askeladden. Det er tre manus som ikke noe forlag vil utgi, om jeg dømmer etter alle refusjonene av Røsslyngtid. Da gjenstår to mulige løsninger, enten å finne et forlag som trykker såkalte "sjølpubliserte bøker" eller å utgi på eget forlag.

Å utgi sjølpublisert på et dertil egnet forlag, er enkelt. Forlaget setter og trykker bøkene, og tar seg av markedsføring og salg. Men løsninga har sjølsagt en prislapp, og prosjektet går ikke med overskudd etter første solgte bok. Kanskje må den selge et par hundre eksemplarer eller mer før utgiftene er dekt.

Å utgi ei bok mellom to permer på eget forlag kan lett bli dyrt, sjøl om det finnes utenlandske trykkerier som produserer bøkene godt og rimelig. Men hvorfor permer med blad mellom? Mye litteratur blir allerede utgitt som ebøker, de kan leses på en pc, et lesebrett eller en mobil. Men også slike bøker må settes, og da holder det ikke med Word-filer.

Som ellers i dataverdenen må man velge et format, det avgjør hvilke lesebrett man kan lese boka på. Heldigvis går det greit å konvertere mellom ulike formater. pdf er sikkert det mest kjente, jeg valgte ePub – den bruker html, og det språket kan jeg. Dermed koster ikke settinga mer enn egen arbeidstid. Og jeg er pensjonist ...

Det tok litt tid – og ny programvare – før Word-teksten til Røsslyngtid var forvandla til ei ePub-fil. I tillegg skulle boka ha ISBN-nummer (obligatorisk) og helst ei forside. Den står til høyre.

Lettvint? Da er det sjølsagt ei hake ved løsninga. Den heter markedsføring, og det er jeg svært dårlig til. Jeg har faktisk ikke facebook-konto, vil ikke ha det heller, men blir kanskje nødt etter hvert. Denne sida er faktisk mitt første tiltak for å markedsføre boka.

"Viralmetoden" er effektiv som markedsføring, men da snakker vi helst om bilder og videoklipp. Røsslyngtid er reinspikka tekst, noe ganske umoderne i ei bildefiksert tid. Men jeg kan bare lage tekst. Kanskje finnes det flere med mi legning, jeg får bare håpe at de oppdager boka – og vil spandere 150 kroner på den. Hvorhen? På www.ebok.no.

Hva den handler om? Det er lettere å ramse opp forutsetningene for historia:

Sett at
– samfunnet blir for komplisert og sårbart til politisk styring
– datasystemer overtar mer og mer av samfunnsstyringa
– datautstyret er lynkjapt, stemmestyrt, uunnværlig og over alt
– alt av lyd, tekst, bilder og kommunikasjon lagres på nettet
...
samt at
– Norge er integrert i en stor økonomisk og kulturell union
– nymenigheter konkurrerer ut gamle trossamfunn
– kultur og idrett er mest børs og minst katedral
– idretten bruker dop, kortere metere og lengre sekunder
...
og dessuten at
– deler av Nordkalotten legges ut til energiproduksjon
– ikke-fornybar energi er forlatt som drivstoff
– båter drives med damp og kjøretøyer med elektrisitet
– sivil lufttrafikk er avvikla og erstatta av lynrask landtrafikk
...
men at
– folk er stort sett som før på godt og vondt
...
hva så?
Da vil denne historia kanskje ikke være så heilt umulig etter hvert.

På harddisken venter Energia Borealis og Askeladden, med handling henholdsvis ti og tjue år etter Røsslyngtid, og med litt overlapping på rollelista. Energia Borealis er allerede klar for ePub-setting, Askeladden trenger mer jobbing med manuset. De tre bøkene har ulike temaer, alle foregår "i forholdsvis nær framtid", humor/satire er en fellesnevner, og mottoet for bøkene kan godt være "mennesker mot makter". Serien heter forøvrig "Periferalia" ...

Og så, når alle tre romanene er blitt til ebøker? Da kommer turen til en bunke noveller jeg har skrevet fra år 2000 og til nå. 31 historier etter siste telling (det kan bli flere), 15 av dem tidligere publisert, men bare i aviser og magasiner, ikke mellom permer. Romanene er framtid, novellene er samtid, den faglitterære produksjonen min (kommer ikke som ebøker) er fortid, det vil si historiebøker. Da skulle heile tidslinja være på plass.

Til slutt: Stor litteratur? Tja, jeg får bruke som motto et par linjer av Herman Wildenvey: ".. og dette vil ergre de store, men mange små vil det more". Og slik er romanene og novellene faktisk meint – som en slags undergrunnslitteratur.