![[backarrow]](b_arrow.gif)
:tilbake til hovedsida..........jump to the English main page:
![[english-arrow]](c_arrow.gif)
Høydalen
Gården og katastrofen ~ The farm and the disaster
Kilde: Kvasir
I 1695 sendte menighetene i Øksnes og Langenes sokn i Vesterålen et klagebrev til kongen i København. Dette var på slutten av Den lille istida, og klagebrevet forteller om nød og ulykker som hadde ramma soknene de siste årene. Blant annet står det i skrivet: "Ellufve Mennischer i Søer-Hødalen af Sneeschrede qvald og omkommen med creatuer og alt det de hafde."
Også et matrikkelutkast fra 1723 nevner denne katastrofen: "Denne Gaard er ødelagt for 43 Aar siden af Fieldskred som udrabet Gaard og alt med 11 Mennisker." Dermed er hendinga plassert i tid og rom: Den skjedde i 1680 i Høydalen på sørvestsida av Skogsøya i Øksnes (se kartet).
[In 1695 the congregations in Øksnes and Langenes parishes in Vesterålen sent a letter of complaint to the King in Copenhagen. This was at the end of "The little Ice Age", and the letter tells about all the distress and accidents which had hit the congregations in the last years. Among other things the letter mentions this: "Eleven people in Sør-Høydalen in a landslide have lost their lives, their livestock and everything they had."
Also a document from 1723 mentions this catastrophe: "This farm was destroied 43 years ago by a landslide that buried the farm and everything with 11 people." These sources place the accident in time and room: It happened in 1680 in Høydalen on the southwestern part of Skogsøya in Øksnes.]
Den opprinnelige betydninga av navnet Høydalen kan både være "den høye dalen" eller "den høyrike dalen". Den siste beskriver landskapet best. Her er Høydalen en solfylt junidag. Egentlig er det ikke en dal. Fjellene står ikke på hver side, men i en halvsirkel bak strandflata.
Den gamle landskylda var ei våg tørrfisk. Landskylda var et mål for ressursene til gården, og ei våg plasserer Høydalen jamnt med de største på sørsida av Skogsøya. Nabogården i sør, Hjellsand, var til sammenligning på ei halv våg.
[The original meaning of the name Høydalen may have been "the high valley" or "the valley with much hay". The last one describes best the nature there. Here is Høydalen on a sunfilles day in June. Actually it isn't a valley. The mountains doesn't stand on each side, but in a semi-circle behind the farmland.
The old "landskyld" (land rent) was 1 "våg" (40 pund) stockfish. The land rent was a measure for how large the resources at the farm were, and "1 våg" places Høydalen among the largest farms on the southern side of Skogsøya. As a comparision, the next farm to the south, Hjellsand, measured half as much.]
Men Høydalen mangla noe viktig: Ei god havn. Stedet ligger åpent og utsatt til mot sørvest. De hyppigste og sterkeste stormene kommer fra den kanten.
Dette bildet viser den vanlige bølgegangen i store deler av året. Fiskerne i Høydalen hadde antakelig båtene sine liggende på Hjellsand (se kartet), men dermed fikk de lenger vei til fiskefeltene utafor Skogsøya.
[But Høydalen lacks something important: A good harbour. The place lies open and exposed to the southwest. The most frequent and strongest storms come from that direction.
This photo shows the usual waves in most of the year. The fishermen from Høydalen probably had their boats anchored at Hjellsand (see map), but consequently they got a longer trip to the fishing grounds west of Skogsøya.]
Et forferdelig århundre ~ A terrible century
I 1680 holdt tre familier til i Høydalen, to leilendinger og en husmann. Klimaet var elendig heile århundret – kjølig, stormfullt og med mye nedbør. I slike tider raser det lett i fjellsidene rundt om i Vesterålen, ikke minst i Høydalen. Et dokument fra 1666 sier at gården var plaga av steinsprang på innmarka. Bildet nedenfor viser den rasfarlige fjellsida bak gården.
In 1680 three families lived in Høydalen, two with their own land and one cotter. The climate was awful throughout the century – chilly, stormy and with heavy precipitation, not the least in Høydalen. A document from 1666 states that the place was pestered by rockfall on the fields. The photo below shows the dangerous mountainside behind the place.
Ut fra de to panorambildene over skulle man tro at husene sto lengst mot sørøst, der markene er breiest (til venstre på det øverste bildet, til høyre på det nederste).
Men i den delen av Høydalen fantes det ikke godt drikkevatn, det var svært jernholdig og brunt. Den ytterste delen av Høydalen hadde derimot svært godt vatn, og der lå tunene, innafor den gule sirkelen på bildet til venstre.
From the two panoramas above one should think that all the houses stood on the southeastern part, where the fields are broadest (to the left on the uppermost panorama, to the right on the lowest).
But that part of Høydalen has very bad water for drinking, it contains much iron and has a brownish color. The northwestern part, however, har vary good water, and there the farm houses stood, inside the yellow circle on the photo (left).
Bildet viser mer – lange tunger av ulendt terreng heilt ned til sjøen. Det er sporene etter raset. Hvordan skjedde katastrofen? Her blir det mest gjetting, men noe veit vi.
I mange år hadde regnet hølja ned hver sommer og høst. Vatnet trengte ned i bergsprekkene, og i kalde vintre blei det til is som sprengte berget. Raset i 1680 var ikke det første, men avgjort det største. Etter alt å dømme skjedde det utpå høsten, for skattene det året var betalt. Vi veit ikke om raset kom mens folk sov eller var våkne, men de hadde ikke en sjanse til å komme seg unna. Denne gangen var det verken snø eller jord som rausa ned fjellsida. Det var et stykke av fjellet som løsna.
[The photo shows more – long fingers of rough terrain right down to the shore. They are traces of the avalanche. How did this catastrophe happen? Most of the answer will be guesswork, but we know part of it.
For many years the rain had poured down every summer and autumn. The water sipped into the cracks in the solid rock, and in cold winters it froze to ice that pressed the cracks wider. The avalanche in 1680 wasn't the first, but definitely the largest. It seems like it happened in the autumn, since the taxes for the ear were already paid. We don't know wether the avalanche came when the people slept or were awake, but they had no chance to escape. This time it wasn't snow or earth that streamed down the mountainside. It was a part of the mountain that broke loose.]
Bildet til høyre viser fjellsida sett fra Hjellsand. Inne i den gule sirkelen ser vi ei åpning i fjellryggen. Nedenfor ligger store mengder stein som bjørkeskogen ikke har klart å dekke etter over tre hundre år. Det er deler av raset. Se også lengst til venstre i det nederste panormabildet.)
Området kalles fremdeles Eriklia. Gårdene i Høydalen lå rett nedenfor, og en av oppsitterne som raset drepte, het Erik Nilssen. Tre familier med barn, voksne og gamle omkom sammen med han.
[The photo to the right shows the mountainside as seen from Hjellsand. Inside the yellow circle we can see an opening in the mountain ridge. Below lie vast amounts of rocks that the birches haven't managed to cover after more than three hundred years. That's part of the avalanche. (Also look at the far left in the second panorama.)
This area is still called Eriklia (Eriks hillside). The farms in Høydalen stood right below, and Erik Nilssen was one of the peasants who were killed. Three families with children, adults and old people perished together with him.]
Høydalen etter katastrofen ~ Høydalen after the catastrophe
Bortsett fra en husmann i noen få år på 1900-tallet har ingen bodd i Høydalen siden tragedien i 1680. Folket på nabogården Hjellsand begynte snart å bruke jorda der som beiteland, kanskje de beste beitene på heile Skogsøya. Dessuten: Der kunne hjellsandværingene plukke blåbær, tyttebær og molter, og de kunne ta alt som rak i land i fjæra. Alt sammen blei skattefrie ressurser for Hjellsand de neste århundrene. Men på slutten av 1800-tallet oppdaga noen at Høydalen hadde også andre ressurser.
[Save for a cotter in the early 1900's nobody have lived in Høydalen since the tragedy in 1680. The people on the neighbouring farm Hjellsand soon began to use the fields as pasture land, perhaps the best pastures on all of Skogsøya. There the Hjellsand people could gather blueberry, cowberry and mulberry, and they could take everything that drifted to the shore. All this became tax-free resources for Hjellsand the next centuries. But at the end of the 1800's someone discovered that Høydalen had additional resources.]
Forklaringa på det dårlige drikkevatnet i den sørvestre delen av Høydalen viste seg å være enkel: Fjellet inneholder store mengder jernmalm. Trolig visste også de som bodde her i gammel tid dette, og de kan ha utvunnet myrmalm i området.
I 1895 fant Lauritz Herness fra Skogsøya forekomster av malm oppe i fjellet, og året etter blei det starta prøvedrift. Det skapte ei Klondyke-stemning på Hjellsand, men gleda blei kortvarig. Malmen viste seg å være for dårlig, dessuten inneholdt den både svovel og titan, det gjorde rensinga kostbar.
Prøvedrifta varte bare et år. Ti år seinere prøvde eierne av gruva på nytt, med like dårlig resultat. Et stygt arr oppe i fjellet (se bildet) og en malmdunge nede ved sjøen (nederst på bildet) er alt som minner om guvedrifta i Høydalen. Og drikkevatnet i området er fortsatt like dårlig.
[The undrinkable water in the western part of Høydalen had a simple explanation: The mountain contains large amounts of iron ore. Probably was this known to the people who lived there in earlier times, and they may have mined "bog iron" in the area.
In 1895 Laurits Herness from Skogsøya found deposits of ore up in the mountain, and soon after a test production was started. This caused a Klondyke time at Hjellsand, but it didn't last long. The ore appeared to be of poor quality, it also contained sulphur and titan, which made the refining process costly.
The test production lasted for only a year. Ten years later the mine owners tried once more, with no better results. An ugly scar in the mountainside (see photo) and a heap of iron ore down on the beach (bottom of the photo) are the only reminders of the mining industry in Høydalen. And the water there is just as unfit for drinking as before.]
Går det fremdeles ras i Høydalen? Å jada. Høsten 1959 pøste regnet ned i ukevis, og så kom på nytt et stort skred, langt fra så stort som det i 1680, men det nådde nesten ned til sjøen. To år etter tok jeg et bilde av Høydalen (til høyre), og der vises den nederste delen godt.
I dag ligger Høydalen stort sett ubrukt. Ingen bor der, ingen dyr beiter der, og ingen driver gruva. Kanskje ser man hver sommer noen turgåere (se nederst) og litt seinere på året noen som plukker bær eller går på elgjakt. Det er alt.
[Do avalanches still trouble Høydalen? Oh yes. In autumn 1959 the rain poored down for weeks, and then came a new large landslide, by far not as big as the one in 1680, but still it almost reached the sea. Two years later I took a picture of Høydalen (right), and the lowest part can easily be seen.
Today Høydalen lies mostly unused. Nobody lives there, no livestock graze there, and no one mine the ore. Perhaps you can see every summer some tourists (see below) and in the autumn people who are picking berries or hunting elks. That's all.]
