sitemap [backarrow] :tilbake til hovedsida..........jump to the English main page: [english-arrow] logo

Johan I. Borgos

Den lille istida

"Nordlands Trompet" som kriseberetning

Det harde hundreåret

1600-tallet utgjør en sentral del av den perioden som kalles "den lille istida". Noen forskere regner denne epoken fra ca. 1300 til rundt 1850, andre setter starten vel hundre år seinere. Men alle synes å være enige om at 1600-tallet var den lengste sammenhengende kaldværsperioden mellom de to ytterpunktene.

Den lille istida var prega av et kjølig, fuktig og stormfullt klima, ikke minst i Nord-Europa. Den er dokumentert på mange måter, både gjennom samtidige beretninger og målinger, og ved nyere klimaforskning. Vi kjenner derfor forløpet noenlunde godt, det gjelder også utviklinga på 1600-tallet. To nordnorske kilder fra slutten av 1600-tallet forteller om virkningene for de som levde på kysten der i den tida.


Et klagebrev fra 1695

Menighetene i Øksnes og Langenes sokn i Vesterålen ba det lokale lagtinget å sende et klagebrev til kongen i København for å fortelle om de forferdelige levekårene som rådde. Brevet blei penneført av sorenskriveren, Kristen Pedersen, som sjøl tok det med til København da han flytta dit etter 25 års tjeneste i fogderiet. Han fikk i oppdrag "At demonstrere hvoraf disse stæder er blefne saa forarmede og folchene forminschede, som er schiet", og så nevner klagebrevet flere eksempler på vanskene:

  • Det første punktet omtaler svikten i avlingene: "Jordens ufructbaerhed paa disse stæder, hvor vi icke som andre Stæder i Rijget kand hafve Jordbrug at lefve af, men allene hafsens Fischerie."
  • Det neste forteller om feilslått fiske: "Har hafsens Fischerie slaaen feil for os ofver 20 Aars Tijd til des her nu saa aldelis har aftaget alting, at her er bleven stoer hunger og Elendighed, at mange af hungersnød ere bortdøde."
  • Det tredje punktet omhandler ulykker: "Ere en deel af folchene paa disse Stæder døde og ødelagde ved Uvæjr og Søeschade, naar de schulle søge deris næring paa det vilde Haff." Også naturkatastrofer nevnes: "Ellufve Mennischer i Søer-Hødalen af Sneeschrede qvald og omkommen med creatuer og alt det de hafde."
  • Og følgene av alt dette er dramatiske: "Af saadane og andre ulychelige hændelser ere folchene forminschede, og mange gaarder øde."

Krisa starta først på 1620-tallet, letna noe midt i århundret, men skapte forferdelige tilstander på 1690-tallet. Den varte til omlag 1720. Klagebrevet nevner altså uår i jordbruket, elendig fiske, stormfullt vær og dessuten en raskatastrofe. Vi veit ikke om Kongen i København leste brevet, men da sorenskriveren reiste sørover, seilte han tett forbi Alstahaug. Der satt presten og skreiv om stort sett det samme.


Petter Dass og "Nordlands Trompet"

Petter Dass levde fra 1647 til 1707. Han opplevde altså den verste delen av 1600-tallet, og kjente ikke til "bedre tider" annet enn av omtale. I heile sitt virke som prest bodde han på Midt-Helgeland, i dagens Vefsn, Nesna og Alstahaug. Innledningsvis sier dikterpresten klart fra om at han ikke har vært lenger nord. Opplysningene om resten av landsdelen er annenhånds:


Vel er jeg selv een Nordlands Mand,
Og Nord-Land har mig klædet,
Men Norden for mit Helgeland
Min Foed har aldrig trædet.
      Men Norden for, og længer hen,
Jeg icke veed saa nøye,
Jeg har det kun af Hørelsen,
Men icke seed med Øye.

Så beskriver Petter Dass ikke bare Nordland, men det meste av Nord-Norge, og det er ikke mye man savner av særtrekkene ved landsdelen. Det store unntaket er nordlyset, som Petter Dass aldri nevner, verken i "Trompeten" eller i andre dikt. Vi veit rimelig sikkert årsaken til denne utelatinga. Petter Dass så rett og slett aldri nordlys.

I heile hans levetid var det svært få solflekker, og dermed tilsvarende lite nordlys, i hvert fall så langt sør som på Helgeland. Perioden kalles Maunder minimum, og trekkes inn som delforklaring på den lille istida. Ei anna delforklaringer er store vulkanutbrudd i Sør-Amerika likke etter 1600. Da blei enorme støvmengder pøst opp i atmosfæren.

"Nordlands Trompet" kan leses under mange synsvinkler, som skjønnlitteratur, som topografisk beskrivelse, som religiøst dokument, til og med som idéhistorisk kilde. I denne undersøkinga skal jeg leite etter spor av 1600-tallskrisa. Motsier eller bekrefter Petter Dass punktene i klagebrevet fra Vesterålen?


Krise i landbruket

Petter Dass skriver mest utførlig om landbruket i delkapitlene "Om Land og Landsbrug" og "Helgelands Beskrivelse". I den førstnevnte bolken forteller han først om et bygdeting og deretter om et bryllup. Som bryllupsgave får brudgommen halvparten av jorda som foreldrene brukte, og dette kommenterer Petter Dass slik:


Der Sønnen den halve deel bøxlet og tog,
Saa lidet det siden for tvende forslog,
De bleve forarmede begge.

Dette forteller ikke uten videre om krise i landbruket, men lavere avkastning kan forklare at gårdene ikke tålte deling. I "Helgelands Beskrivelse" tegner Petter Dass et tydelig bilde av ei nedgangstid. Her forteller presten først om ei tilsynelatende nær fortid i Rana, og deretter om en betydelig mørkere situasjon som forverres nesten for hver dag::


Men Ranen, som Wefsen er Folke-rig nok,
Tre hundred' Jord-sidder, og end vel en Flok,
For nogen Tid vare de børge;
Fem seilende Jægter de havde paa gang,
Da vanket i Ranen baad' Langspil og Sang,
Og ingen der hørtes at sørge.
      Imedens at Jægterne holtes i brug,
Da fattedes Bonden ey Meel eller Rug,
Der vanket en herlig Tilføring;
Almuens Credit stod i Bergen ved lav,
Nu tager den Næring alt dagligen av,
Sejlatzen med ald sin Behøring.

Mangelen på "mel og rug" skyldes imidlertid ikke først og fremst svikt i jordbruket heime. Årsaken er at bøndene har mindre med fiskevarer å sende til Bergen som betaling for kornvarer derfra. Men også den lokale matproduksjonen må ha svikta, det har presten tydeligvis fått merke følgene av sjøl:


Naar nu deres Præst eller Øvrigheds Mand
Aarsages at rejse til Land eller Vand,
Paa Embeds Forretning at være,
Da findes blant hundrede næppelig fem,
Som mægter at bære paa Bordet her frem
Saa meget hans Giæst kand fortære.

Men Petter Dass bruker ikke dårlig klima til å forklare fattigdommen han ser på gårdene. For han var det kjølige klimaet "det normale", noe konstant. Bare ett sted, nær slutten av "Salten Lens Beskrivelse", streifer han kaldværet mer direkte. Her er to klipp fra omtalen av de varene som var grunnlaget for tienden:


Saa gives her Havre, med blandede Byg,
Dog falder de Sorter hvert Aar ikke tryg,
Thi Kulden kand Sæden beskade
      Rugtienden frembæres, dog lidet og slet,
Det hender sig sielden, hun modnes kand ræt,
Nu haver Tiend-tagelsen Ende

Dass nevner aldri klimaforverring som årsak på utviklinga, men mot slutten av "Om Land og Landsbrug" har han to andre forklaringer. Den første er oppstykkinga av jorda i for mange bygsler (leilendingsbruk), og han retter ei klage mot øvrigheta. Den andre forklaringa gjelder dårlig styring av økonomien, og der løfter han peikefingeren mot allmuen:


Sligt kommer naar Jorden er deelet og spreed,
Enhver eyer lidet at nære sig ved,
Thi gaaes ey Veyen den rette;
Betragt det du Ombudsmand hvilken du er,
Hav dog ikke Bøxel og Penger saa kiær,
Og giv ey Aarsager til Trætte.
      Derefter bereed dig paa Penger med flid,
At klare din Skatter hver Ledingsbergs tiid,
Hvis ikke, vil Lænsmanden kræve;
Hand tager to andre i Selskab med sig,
Langt arger' end hand, de besøge vil dig
Om Skattens Restantzer at stræve.

Krise i fiskeriene

Petter Dass understeker flere steder i "Nordlands Trompet" betydninga av torskefisket for livberginga langs kysten. Den gikk ikke bare til direkte forbruk, men også til å betale det livsnødvendige melet fra Bergen:


Nu maa jeg mig snoe til den Nordlandske Torsk,
Som Fiskerne kalde mon Skrejen paa Norsk,
Han nevnes maa Normandens Krone;
Hand kroner vor Gielde, hand kroner vor Skiaa,
O sæl er du Bonde som Torsken kand faa,
Hand føder baad' dig og din Kone.
      Du Torsk maa vel kaldes vor Næring og Brug,
Du skaffer fra Bergen saa mangen Tønd' Rug,
Den stackels Nordfare til Føde;
Barmhiertige Fader, oplade din Haand,
Velsigne os fattige Folk her i Land
Med dine Velsignelser søde.

Følgene av svikt i torskefisket var like tydelige for presten som for fiskerbøndene, som disse verselinjene viser:


Skull' Torsken os feile, hvad havde vi da,
Hvad skulle vi føre til Bergen herfra,
Da seilet vist Jegterne tomme;
[...]
Og skulle du HErre forkorte din Haand
At stænge Skrej-Torsken og Fisken fra Land,
Da lagdes vi hastelig øde;
[...]
Ney, Fisken i Vandet, det er vores Brød,
Og miste vi hannem, da lide vi Nød,
Og jammerlig nødes at sucke.

Fiskerne drar til Lofoten i håpet om en god sesong som kunne skaffe penger til å betale skatten med og gi rikelig med tørrfisk å sende til Bergen. Men så opplevder de atter et misslykka fiske, og til slutt gir de opp og drar heim, med større gjeld hos "garpen" (tyskerne i Bergen) som sikreste utsikt (Vår Frue-messe er 25. mars). Som kontrast nevner Petter Dass gode sesonger med rikt og lønnsomt fiske i fortida, mens feilslått fiske nå er det vanlige utfallet.


Som Aaret det skred til Vorfrue-mes frem,
Saa sulet de Snøre, saa seilet de hiem
Med tomme Madkister og Bommer;
Og see, der foer ald vor Fortieneste hen,
Vor Debet derover hos Garpen igien
Alt høyer og høyer opkommer.
      O! ville vor HErre velsigne det Hav,
Og unde den Løcke, hand fordum os gav
Langt hen i Forfædrenes Minde;
Hvor glædeligt var det i Landet at boe,
Hvor lysteligt var det paa Vandet at roe,
Naar Folk kunde Næringen finde.

Petter Dass kjente godt et mål for utbyttet av Lofotfisket, nemlig tienden, som kirka fikk sin andel av. Denne inntekta hadde svikta de siste årene. Dessuten hadde han hørt om tilstandene i Lofoten, som krisa ramma hardt.


Da Næringen stod i den høyeste Leeg,
Til tusinde Voger vel Tienden steeg
Angaaendes Kirkens Indtægter;
Men ach den Søe-Handel staar aldrig ved lav,
Dend har alt forkiæret, og tager flux af,
Os Havet sin Rigdom nu nægter.
      Her intet har vanket eet Aar eller ti,
Stor Armod er Landet geraaden udi
Formedelst mislingende Føde;
All' Hytter er raadnet, all' Gielder nedkast,
Mand seer der ey Jægter, ey Seiler, ey Mast,
Ret ligesom Landet var øde.

Ulykker og katastrofer

I likhet med klagebrevet fra Øksnes og Langenes inneholder "Nordlands Trompet" mange omtaler av ulykker. Fra barndomsopphold i Nærøy hadde han hørt om katastrofen på Folla i 1625, og mens han skreiv "Trompeten", inntraff en ny ulykkesdag. Da forliste seksten jekter ved Stad, blant dem jekta til presten sjøl:


Mig mindes og vel den u-lyckelig Stund,
Da henved fem hundrede Kroppe til Grund
Omkomme for U-veyr paa Folden
Hvor ey kunde føres en Traad eller klud;
Af tusinde Siele, som seilede ud,
Kom neppe tre hundred beholden.
      Et tusind sex hundrede Ni-tj til to,
Da var der vel fleere der græd end der loe,
Den Tid vore Jægter de støtte
Paa Banker og Grunder i store Stads Hav,
Mand saae hverken Stuv eller Sticke deraf,
Det sendtes Neptuno til Bytte.

Petter Dass skriver mer generelt om tapene av menneskeliv på havet, uten å nevne store forlis eller datere andre ulykkesdager. Men han kjente godt til ulykkene under fisket:


Saa høres den Tidend' paa anden hver Øe,
Hvor Mændene de for-uløckes paa Søe,
Kuldsejlet paa Fiorder og Viiger.
[...]
Her flyder en Aare, her Tilger og Vrag,
Her Tofter saa mange som Steene paa Tag,
Her Kropper og Legemer døde.

Oppsummering

Klagebrevet fra 1695 blei til da krisa toppa seg etter 1690, "Nordlands Trompet" er skrevet over et lengre tidsrom. Det første var mynta på Kongen i København, Petter Dass skreiv for en videre lesekrets. Lagtinget i Øksnes og Langenes argumenterte for å få hjelp, Alstahaug-presten laga en beskrivelse av landsdelen han bor i. Likefullt gir de to skriftene stort sett det samme bildet av forholdene i Nordland mot slutten av 1600-tallet. Når vi dessuten veit at de blei til uavhengig av hverandre, er det gode grunner for å tro på det de forteller om ei alvorlig krisetid.


Litteratur

  • Brit Berggreen: "Kystens kvinner - kystens bønder", i Norges kulturhistorie bind 5.
  • Johan I. Borgos: "Gård og slekt i Øksnes", bind 1-4
  • Johan I. Borgos: "Andøy bygdebok. Gård og slekt", del 1-3
  • Johan I. Borgos: "Sortland bygdebok. Gård og slekt", del 1-3.
  • Asgeir Brekke/Alv Egeland: "Nordlyset. Kultur og vitenskap"
  • Petter Dass: "Nordlands Trompet". H. Aschehoug & Co, 1982. ISBN 8203107028
  • Brian Fagan: "The little Ice Age. How Climate made History 1300-1850"
  • Sigbjørn Grønås: "Den lille istid skyldes solaktivitet og vulkanutbrudd". Cicerone 2-2003
  • Alan Hutchinson: "Disse tider - disse skikker"
  • Lens- og amtsregnskaper 1610-1720
  • Kari Lindbekk: "Lofoten og Vesterålens historie 1500-1700"
  • "Norsk idéhistorie" bind II, Aschehoug 2002.
[return arrow] til "Kystkultur"
[backarrow] :tilbake til hovedsida..........jump to the English main page: [english-arrow]