sitemap [backarrow] :tilbake til hovedsida..........jump to the English main page: [english-arrow] logo

Johan I. Borgos

Etnisitet og identitet

Ei enkel framstilling av to vanskelige temaer

De to begrepene etnisitet og identitet er beslekta, men ikke lik hverandre. Begge har noe med kultur å gjøre, ingen har et genetisk grunnlag, og de brukes hyppig. Jeg begynner med det videste begrepet.


Etnisitet

Ordet etnisitet kom i bruk etter 1960 og bygger på det eldre ordet etnisk, som igjen stammer fra det greske ordet ethnos – "folk". I vanlig språkbruk brukes uttrykket "etnisk gruppe" om mennesker som har felles etnisitet.

Begrepene nasjon og folk har ei lignende betydning, men bærer med seg andre forestillinger. Det har vært vanlig å gi disse to begrepene en geografisk dimensjon – et land eller en stat. Bruken av ordet etnisitet henger sammen med erkjennelsen av at en stat kan romme flere etniske grupper.

Oppfatninga av å ha samme etnisitet som andre bygger vanligvis på ett eller flere fellestrekk:

  • samme forhistorie og opphav
  • samme språk og kultur
  • samme levemåte og tradisjoner
  • samme religion

Bortsett fra det uklare uttrykket "opphav" er dette ei samling kulturtrekk. Den norske sosialantropologen Fredrik Barth regner etnisitet som et grunnleggende samfunnsfenomen. Han stiller opp et sett med kriterier som beskriver ei etnisk gruppe, og sier det er ei gruppe mennesker som

  • er biologisk selvreproduserende,
  • deler fundamentale kulturelle verdier og uttrykker disse på åpenlyse måter,
  • danner et felt for samhandling og kommunikasjon,
  • tilskriver seg selv en egen identitet og blir tilskrevet en egen identitet av andre, slik at de danner en atskillbar enhet fra andre lignende grupper.

Det første kriteriet forteller at de fleste gifter seg innafor sin egen etniske gruppe. Det betyr imidlertid ikke at etnisitet er en genetisk egenskap. Etnisitet er et kulturtrekk, altså noe som er tillært. Barth påpeiker da også at skifte av etnisitet forekommer.

Formuleringa "fundamentale kulturelle verdier" under det andre kriteriet er svært omfattende, og omfatter blant annet språk, religion, tradisjoner og historie, slik det står lenger opp.

Det tredje kriteriet legger vekt på samhandling, slik også kulturmodellen min gjør. Barth nevner samtidig kommunikasjon, her i vid betydning "å forstå hverandre".

Det siste kriteriet gjelder den subjektive oppfatninga av seg sjøl og andre. Sjølidentifikasjon og identifisering av andre som gruppe har de siste tiårene stått mer sentralt i etniske definisjoner enn de andre tre kriteriene. En etnisk identitet blir alltid regna som en kontrast til andre etniske grupper.

Vilkårene en person må oppfylle for å komme i samemanntallet, er nokså lik det andre og fjerde kriteriet til Barth, med et ekstra punkt om arvelighet:

Du må avgi erklæring om at du oppfatter deg som same, og
– du har samisk som hjemmespråk, eller
– minst en av foreldrene, besteforeldrene eller oldeforeldrene dine har eller har hatt samisk som hjemmespråk, eller
– du er barn av en som står eller har stått registrert i samemanntallet.

Språk-kravet er et såkalt objektivt kriterium, å oppfatte seg som same er et subjektivt kriterium. Men dette er altså vilkår for å komme i samemanntallet, ikke for å være same. Dermed er de lite overførbare til etniske grupper som ikke har sitt eget sjølvalgt forvaltningsorgan.

Det finnes flere mulige forklaringer på bakgrunnen for etniske forskjeller i et område, ingen av dem gyldige for alle slike tilfeller. To muligheter er framstilt i denne figuren:



I venstre halvdel er den ene gruppa innflytter og den andre opphavelig i dette området. De kulturelle ulikhetene kan i dette tilfelle skyldes at dette er to kulturer som har blitt utvikla under ulike rammevilkår.

Høyre halvdel av figuren viser et tenkt tilfelle der de etniske ulikhetene har oppstått innafor samme område. Årsakene til kløyvinga kan henge sammen med deling av de tilgjengelige ressursene. De etniske forskjellene blei utvikla som "markeringer" av rettigheter til visse ressurser.

Etnisitet som et ledd i ressursdelinga rimer godt med overvekta av giftemål innafor hver av gruppene. Det er en velkjent strategi for å hindre at kontrollene over ressursene blir svekka. Slik sett hadde kongehus og adel et av trekkene til ei etnisk gruppe – de gifta seg innbyrdes for å holde på sine privilegier. Kanskje var dette også grunnen til at storbønder ikke ville la ungene sine gifte seg med barn av husmenn.

Noen etniske grupper blir regna som urfolk (urbefolkning) i området de bor i. Definisjonen av urfolk stammer fra ILO-konvensjon nr. 169 om "Urfolk og stammefolk i selvstendige stater", og er slik:

Folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet hører til da erobring eller kolonisering fant sted eller da de nåværende statsgrenser ble fastlagt, og som - uansett deres rettslige stilling - har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner.

Urfolk-betegnelsen er altså ikke et uttrykk for hvem som bodde først i området. Derfor kan en stat ha flere urfolk innafor grensene sine.


Identitet

Dette begrepet brukes på mange områder og i mange betydninger. Brukt innafor kulturfeltet kan vi regne identitet som et motstykke til etnisitet, der etnisitet gjelder fellesskapet mens identitet gjelder enkeltmedlemmene. Svært forenkla dreier identitet seg om hvilken gruppe man regner seg til.

Utsagnet "Æ e nordlending, æ!" viser imidlertid at innholdet like gjerne knyttes til geografi som til kultur eller etnisitet. Men også den geografiske tilknytninga er problematisk – gjelder den fødestedet eller bostedet?

Sosialantropologen Thomas Hylland-Eriksen sier at identiteten er svaret på spørsmålet "Hvem er jeg?" Her er mitt forsøk på å definere identitet for å slippe unna lange undersøkinger av et ullent og mangslungent emne:

Identiteten til et menneske er ei mer eller mindre bevisst og reflektert egenoppfatning, påvirka av eget kulturgrunnlag, egne muligheter og andres forventninger.


[return arrow] til "Kystkultur"
[backarrow] :tilbake til hovedsida..........jump to the English main page: [english-arrow]