sitemap [backarrow] :tilbake til hovedsida..........jump to the English main page: [english-arrow] logo

Johan I. Borgos

Norske kulturtyper

Et forsøk på å vise at Norge rommer mange kulturvarianter

Denne delen av undersøkinga bygger på begrepene og modellene i kapitlet om kultur. Der bruker jeg denne definisjonen:

Kulturen til et gitt samfunn er et tilpasningssystem. Det rommer alle løsninger og forklaringer, tiltak og tradisjoner, ideer og verdier som medlemmene av dette samfunnet bruker kollektivt for å løse problemer som hindrer dem i å tilfredsstille sine behov – materielle og immaterielle – eller som de frykter kan gjøre det.

I tillegg tar jeg med dette punktet:


  • Kulturen til naboområder med like rammevilkår vil vanligvis ha mange fellestrekk.

Forbeholdet "vanligvis" er viktig. De som bor i naboområdet, kan ha en annen etnisitet, og da blir fellestrekkene få. For ikke å gjøre framstillinga altfor uoversiktlig ser jeg foreløpig bort fra etniske oppdelinger i den videre undersøkinga.

Figuren her viser fire lokalsamfunn med sine tilpasninger (ellipsene). Vi kan tenke oss at de tre lengst til venstre ligger etter hverandre langs leia. De har nokså like rammevilkår, dessuten nær kontakt med hverandre, og tilpasningene overlapper sterkt av begge årsakene.

Lokalsamfunnet til høyre ligger langt innafor leia, kanskje langs et dalføre eller vassdrag, og tilpasninga overlapper langt mindre med de tre andre. Rammevilkårene ligner mindre og kontakten er mer tilfeldig.

Tre kulturtrekk kan brukes til å studere både overlapping og ulikheter – dialekt (særlig ordforrådet), byggeskikk og næringstilpasning. Langs kysten vil man finne gradvise overganger og få skarpe skiller, på tvers av kysten blir ulikhetene lagt større over kortere distanser.


En isogloss er grensa for et bestemt dialektfenomen. Kartet over alle norske dialekter viser at i enkelte områder ligger isoglossene særlig tett, det vil si at dialektene på hver side skiller seg mye fra hverandre. Dette trekket brukes til å dele dialektene inn i hovedtyper.

Det svært forenkla kartet til høyre viser 1) nordnorske dialekter, 2) trøndersk, 3) vestlandsdialekter og 4) austlandsk. At språkforskerne deler disse hovedområdene i over tjue mindre dialektområder, ser jeg bort fra i denne sammenhengen.

Poenget mitt med dette eksemplet er for det første at den norske kulturen er ikke lik overalt, og for det andre at det er mulig å dele den inn i hovedområder etter visse kriterier. Siden ingen har laga en samla oversikt som viser alle "kultur-isoglosser", må jeg bruke en annen metode for å dele opp kulturen i landet.


Jeg skal prøve å identifisere ulike kulturtyper med utgangspunkt i ulike ressursbaser, men tar i utgangspunktet to forbehold: Jeg ser bort fra etniske forskjeller, og jeg går en hundreår bakover i tid. Formålet er ganske enkelt å plassere kystkulturen i det norske kulturbildet.

Tabellen nedenfor inneholder ei svært grov forenkling. Navnene jeg har gitt de fire kulturtypene, er (med ett unntak) velkjente og i allmenn bruk, jeg har bare utstyrt hver av dem med en ressursbase, antyda hovednæringene deres, og skisserer hvor de i store trekk holder til.



Ressursbase Hovednæringer Bosted
Embets-/borgerkulturen Senter og omland Forvaltning, tjenester Knutepunkter
Arbeiderkulturen Gruver og industri Vare-/råvareproduksjon Industristeder
Bondekulturen Jorda og skogen Jord-/skogbruk Innland
Kystkulturen Jorda og sjøen Jordbruk og fiske Kysten

Grensene mellom kulturtypene er sjølsagt ikke skarpe. Fellestrekkene er langt sterkere enn ulikhetene, og overlappinga er stor. En kort kommentar til hver av typene:

Embets-/borgerkulturen er den minst treffende av de fire "merkelappene", men "bykultur" ville bli for vidt, siden også arbeiderkulturen holder til i byene. "Urbankultur" fører med seg andre forestillinger og passer enda dårligere.

Embetsstanden og borgerskapet omfatta historisk sett den mest velstående og best utdanna delen av folket, og hadde stor politisk makt i forhold til sitt medlemstall. Kulturen deres skapte blant annet det norske skolesystemet og har påvirka sterkt det vi kan kalle for "rikskulturen".

Bondekulturen er et velkjent begrep. Den har spilt en betydelig politisk rolle, men er ikke noen enhetlig kulturtype. Variasjonene innafor denne kulturen er betydelige, alt etter lokalisering og driftsform. Endringene over tid har vært sterke, og bondestanden er i dag tallmessig svært liten.

Arbeiderkulturen er den tredje hovedtypen i den norske kulturen. Den har ei bortimot to hundre år lang historie her i landet og fikk høg status, ikke minst på grunn av den politiske og faglige organiseringa som vi kaller arbeiderbevegelsen. Tallmessig er arbeiderklassen mindre enn på mer enn hundre år.

Kystkulturen er trolig det minst kjente kultursystemet. Den har sitt opphav i fiskerbondekulturen, og er temaet for resten av denne boka. Et viktig poeng: Kystkulturen er fleretnisk. I Nord-Norge omfatter den tre etniske grupper – nordmenn, samer og kvener.


[return arrow] til "Kystkultur"
[backarrow] :tilbake til hovedsida..........jump to the English main page: [english-arrow]