:tilbake til hovedsida..........jump to the English main page:

Lotto, lotteri og tipping

Det finnes mange ulike typer spill. Noen består av en kamp spiller mot spiller, som for eksempel poker. Der gjelder det å slå motparten. Andre spill kan beskrives som en "kamp" mellom spillere og et "firma", for eksempel Norsk Tipping. Der gjelder det å få så store gevinster som mulig. Her er en del grunnleggende trekk ved den siste typen:

Utfall

Et lotterispill går ut på å velge det riktige utfallet. Det kan skje ved å kjøpe et lodd, fylle ut en lottokupong eller å lage ei tipperekke. Utfallet avgjøres imidlertid på ulike måter i de tre tilfellene:

- Gevinstene i et lotteri tilfaller en del vinnerlodd som trekkes blant mange tusen solgte lodd,
- vinnerrekkene i vanlig Lotto bestemmes av tallene på ti kuler som plukkes ut blant i alt 34 kuler (i Viking Lotto seks kuler av i alt 48),
- vinnerrekka i tipping består av resultatene fra tolv fotballkamper.

Til tross for ulike måter å finne utfallet, er lotteri og Lotto begge sjansespill. Det betyr at alle utfall er like sannsynlige. Dessuten: Dersom alt går rett for seg, kan ingenting påvirke utfallet. Hvert lodd i et lotteri skal ha samme sjanse til å bli trukket, og hver kule i lottomaskinen skal ha samme sjanse til å bli plukka ut.

Tippinga skiller seg fra de to forrige. De tre kamputfallene H, U og B er ikke like sannsynlige. Utfallet i kampene påvirkes av den innbyrdes styrkeforskjellen mellom lagene som møtes, og også av slike forhold som heimebane og bortebane. H er vanligste resultat, deretter kommer B, mens U forekommer sjeldnest.

Vinnersjanser

Sannsynligheta for å få en gevinst lar seg beregne mer eller mindre nøyaktig:

- I et lotteri er vinnersjansen lik antall premier delt på antall solgte lodd. (Begge tallene skal oppgis av de som driver lotteriet.)
- I vanlig Lotto er det 5.379.616 ulike kombinasjoner av sju tall, alle like sannsynlige. Sjansen for å få sju rette er dermed 1 delt på 5.379.616. I tillegg premieres fire til seks rette pluss et tilleggstall, slik at sjansen for å få en eller annen gevinst er 1 delt på 138.
- Vinnersjansene i tipping er litt vanskeligere å beregne. Det finnes 531.441 ulike kombinasjoner av H, U og B. Dersom utfallet av hver kamp er heilt tilfeldig, blir sjansen for tolv rette 1 delt på 531.441, og tar vi med de 24 rekkene med elleve rette og de 264 med ti rette, blir sjansene for premie omlag 1 delt på 1.839. Men utfallet av kampene er ikke heilt tilfeldig, og de 531.441 ulike rekkene er derfor ikke like sannsynlige som resultat. Ei vinnerrekke med tolv H'er er mange hundre ganger mer vanlig enn ei rekke med bare U'er.

Forventninger

Hvor mye kan man vente å få igjen av hver krone man bruker på et spill? Ser vi bare på en enkelt spilleomgang, får ei lita gruppe langt mer tilbake enn de har satsa, mens det store flertallet får ingenting. Dersom man spiller uendelig mange omganger, får hver spiller i gjennomsnitt et utbytte som vi kaller forventa gevinst. Den kan regnes ut slik:

- I lotterier er det ofte mange gevinster av ulik verdi, dessuten kan det være usikkert om alle loddene er solgt. Regnestykket blir som regel slik: Først tar man samla verdi av gevinstene og deler på antall solgte lodd. Deretter regner man ut hvor stor del svaret utgjør av prisen på hvert lodd. Vanligvis blir det godt under 50%, det vil si at spillerne i gjennomsnitt får mindre enn femti øre igjen av hver krone.
- I Lotto er regnestykket enklere. Loven sier at en bestemt andel av innsatsen skal deles ut i form av gevinster. Andelen ligger rundt 50%, det vil si at i det lange løp får man igjen omkring femti øre av hver krone. Ikke noe spillesystem kan endre dette beløpet.
- I tipping er forventa gevinst den samme, femti øre av hver krone. Spillere med kunnskaper og ressurser kan øke antall vinnerrekker, men det betyr ikke nødvendigvis større utbytte målt i kroner: Favorittseire gir alltid lavere gevinst, mens overraskende utfall sender premiebeløpene i været.

Ethvert lotteri er laga for å gi et størst mulig overskudd til et bestemt formål eller til eierne av lotteriet. Lotteriets forventa gevinst er den delen av spilleinnsatsen som spillerne ikke får i premier, det vil si minst femti prosent.

Alle som spiller, ønsker gevinst - et størst mulig utbytte, langt mer enn innsatsen. For å oppnå det, tar mange i bruk ulike metoder, og der dukker det opp mye moderne overtro:

Lykketall

Trua på såkalte lykketall er visstnok ganske vanlig blant lottospillere, og slike tall brukes ofte som fast tegn. Trekkinga av kuler er imidlertid heilt tilfeldig, og kan ikke påvirkes av ønsker fra spillerne. Det finnes ingen skjult hand som styrer ei bestemt kule inn i åpninga slik at lykketallet havner i vinnerrekka. Mange meiner likevel at det finnes ei slik "styrende hand", men da kommer neste problem: Det er nokså sikkert langt flere enn sju ulike lykketall hos spillerne i hver Lotto-omgang, kanskje like mange som det er kuler, altså 34. Alle kan altså ikke få sitt lykketall i vinnerrekka, altså en umulig oppgave for "den skjulte handa", om den hadde eksistert.

Eller for å ta den andre ytterligheta, at alle spillerne har samme lykketall, for eksempel 13, og bruker det som fast tegn: Dersom 13 tilfeldigvis havner i vinnerrekka, blir det svært mange vinnere og lavere premier. Og ligger 13-kula fortsatt igjen sammen med 22 andre kuler etter trekninga (det skjer i sju av ti spilleomganger), da blir det ekstra store premier på de som ikke satsa på 13 som lykketall. Alt dette gjelder sjølsagt i alle lotterier hvor utfallet avgjøres ved ei trekning der alle lodd har like store sjanser for å bli trukket ut.

Trender

Mange fører statistikker over resultatene i tipping og Lotto og bruker dem til utfylinga av nye kuponger. Det er to ulike situasjoner:

- I fotballtipping brukes kampstatistikker for å finne "formkurven" til lagene, og til å se hvordan de klarer seg i innbyrdes oppgjør. Slike statistikker kan øke sjansene for å tippe riktig utfall i en kamp, men vil aldri kunne forutsi resultatet med 100% sikkerhet.
- I Lotto bruker mange statistikk over utfallet i tidligere trekninger når de skal sette opp nye Lotto-rekker. Norsk Tipping legger faktisk ut slike statistikker på nettstedet sitt. Men Lotto-kulene er ting, ikke fotballspillere som husker tidligere kamper. Når ei ny Lotto-trekning skjer, er alle tidligere trekninger uten noen som helst betydning for utfallet. Det er heller ikke slik at "nå er det snart det eller det tallet sin tur å bli trukket". Slike utsagn bygger på den feilaktige tanken at det finnes et slags "kø-system" eller "rettferdighet" for utfallet av Lotto-trekninga. Lotto-kulene er sjølsagt ikke påvirka av tidligere trekninger, og det finnes ingen "skjult hand" som styrer resultatene. "Trender" i Lotto er moderne overtro.

Systemer

Et system i tipping og Lotto er ei samling rekker som skal øke sjansen for gevinst. Det er mulig, men bare dersom noen rekker er mer sannsynlige enn andre. Av den grunn er det også her forskjell på tipping og Lotto:

- I tipping bygger som regel systemene på såkalte sikre kamper. Betegnelsen er litt misvisende, for ingen utfall er sikre, bare mer sannsynlige enn andre. I system-sammenheng betyr en "sikker kamp" at spilleren tipper samme utfall i alle rekkene eller i et stort flertall av dem. Det behøver ikke å være det mest sannsynlige utfallet. Mange systemer er konstruert for å oppnå høye premier, og da kan et lite sannsynlig utfall brukes som "sikker kamp".
- I Lotto er alle rekker like sannsynlige - utfallet av trekninga er fullstendig tilfeldig. Det betyr i praksis at det er umulig å konstruere systemer som øker sjansene for gevinst, enten det gjelder en enkelt spilleomgang eller i det lange løp. De som reklamerer med økt gevinst, lyver, og de som tror på det, er ofre for moderne overtro.

Lotto-millionærene

Det er et gammelt knep å bruke vinnerne som reklame for å få flere deltakere i et lotteri, men knapt noen her i landet har gjort det så gjennomført som Norsk Tipping i Lotto-sammenheng: "Lotto-millionærer er ikke som andre millionærer". Det er imidlertid ikke de egentlige Lotto-vinnerne som opptrer i reklame-innslagene, og "ikke som andre millionærer" ser ut til å bety at Lotto-vinnerne sløser bort gevinsten så fort de makter.

Nettstedet til Norsk Tipping har ei side med opplysninger om vinnersannsynligheter, og der prøver selskapet å gi Lotto-vinnerne et skjær av mystikk: "I teorien kan man si at det er bortimot umulig å få sju rette, men på den annen side er det i gjennomsnitt fire personer som opplever dette hver eneste lørdag." Nei, det er ikke bortimot umulig å få vinnerrekka. Dersom hver niende nordmann kjøper ti Lotto-rekker i hver omgang, i alt fem millioner rekker, er like sannsynlig at det blir en Lotto-millionær enn at ingen vinner. I virkeligheta selges det femten til tjue millioner rekker hver uke, og da er fire Lotto-millionærer i gjennomsnitt et svært sannsynlig tall.

Bruken av Lotto-millionærer som lokkemiddel for økt oppslutning om Lotto bygger på dette prinsippet: Gjør vinnerne ekstra synlige, så glømmer man alle taperne. For hver rekke som får toppgevinsten, er det nesten 5,4 millioner rekker som ikke gjør det. Og uansett hvor mange Lotto-millionærer det blir i en gitt spilleomgang, så øker det ikke sjansene i neste omgang. Alt i alt er det liten tvil om at Norsk Tipping bygger på og støtter opp om moderne overtro med sin reklame.