:tilbake til hovedsida..........jump to the English main page:

Skolen i nærmiljøet

Dette er Skavlnes skole, ei tømmerbygning fra 1866. Der gikk jeg folkeskolen, som det het den tida. I 1981 kom jeg tilbake som lærer og rektor – og forsøksleder, oppdaga jeg snart. Tre år etterpå skreiv jeg en rapport om forsøket. Denne sida bygger på klipp fra rapporten, samt en del elevarbeider.

Rapporten

Her er innledninga om samfunnet og skolen:

Skavlnes skole ligger på Skogsøya i Øksnes, det tidligere kommunesentret i Øksnes (til ca. 1955), ei øy på 34 kvadr.km, fjellrik. Inntil midt på 50-tallet bodde ca. 500 mennesker på øya, med kombinasjonen fiske/jordbruk som hovednæring. Så mistet øya de kommunale etat. ene, de veiløse delene ble kollektivt fraflyttet, og bare sørsida av øya beholdt bosetninga. Samtidig blei kommunikasjonene i Vesterålen i stor grad lagt over til landverts trafikk. Nå bor det ca. 100 mennesker på Skogsøya. Full 9-årig skole med 13 elever skoleåret 1983/84 - 8 på barnetrinnet og 5 på ungdomstrinnet. Ca. 3 lærerstillinger.

Og så litt om bakgrunnen for forsøket, samt finansiering:

1. Skolen hadde tidligere deltatt i forsøket "Utvida opplæring" og blei plukket ut til "Skolen i nærmiljøet" da Øksnes blei med som forsøkskommune.

2. Siden man gjennom "Utvida opplæring" mente å ha dekt det ene av de to aspektene ved det nye forsøket - å bruke nærmiljøet som læringsressurs for skolen - valgte man ved Skavines skole å satse mer på det andre aspektet: Å bruke skolen som en ressurs for nærmiljøet.

3. Situasjonen for lokalsamfunnet ga rike muligheter for skolen til å sette sine ressurser inn i arbeidet for å redde Skogsøya fra avfolking.

Bevilgninger fra Forsøksrådet: 1981/82: 7.000 kr, 1982/83: 9.000 kr, 1983/84: 15.000 kr.

Midler fra Øksnes kommune: 1 time redusert lesetid pr. uke for prosjektleder.

Fra Miljøverndepartementet: Kr. 15.000 til lokalplanlegging (+ kr. 10.000 i kommunal andel).

Prosjektene

Jeg fikk vite om forsøket i juni, knapt to måneder før elevene møtte til nytt skoleår – og nytt forsøk. Det gjaldt å tenke fort. Skolesjefen ga ei vid fullmakt; "Gjør ka du vil, men hold mæ orientert." Jeg hadde begynt på historiestudiet og var inne i ei politisk radikalisering som enda lå under overflata. Jeg tenkte: "Greitt. Jeg vil prøve å lære elevene å gjøre noe nyttig for heimplassen."

Det pedagogiske verktøyet måtte bli prosjekter. Valget av første tema var lett. Jeg spurte elevene om det største problemet med å bo på Skogsøya. "Elendige kommunikasjona!" svarte de. De visste hva de snakka om. Sundet som skiller Skogsøya fra den langt større Langøya, med veier og sentra, er på to steder bare vel en halv kilometer breitt. Skogsøya har 5 km internvei, og hadde i 1981 vært anløpt av ei lita ferje i 27 år. Men det fantes ikke ferjeleie på øya, bare på ei prioriteringsliste hos Nordland fylke.

Under et av prosjektene tok jeg disse bildene, som viser hvordan en traktor måtte hentes på øya:

Bildene blei tatt i mai 1982, da var ei slik løsning mulig. Det ville den ikke vært i oktober samme året:

De overordna målene for prosjektarbeidet blei fra starten formulert slik:

• 1. Å gjøre noe for lokalsamfunnet
  a. Gjennom delprosjektene å gå inn i lokalsamfunnets problemer ved
  * å finne utviklingstendenser,
  * beskrive/analyser dagens situasjon,
  * gjøre begrunnede valg for framtida,
  * spre informasjon og ta initiativ.
  b. Gjennom grenderådets arbeid
  * å ta opp alle saker til beste for lokalsamfunnet og kjempe for at de blir løst,
  * å skaffe tilveie all informasjon utenfra som har betydning for lokalsamfunnet.

• 2. Å trene elevene i samfunnsarbeid
  a. Gjennom arbeidet med delprosjektene
  * å lære elevene å analysere samfunnsforhold saklig,
  * å vise dem at utviklinga lar seg påvirke og kanskje styre,
  * å lære hvordan lokalsamfunnet styres.
  b. A innarbeide positive holdninger til samfunnsansvar med vekt på problemløysing og deltaking.
  c. Trene elevenn i teknikker som de vil ha nytte av i framtida, for eks. å produsere en trykksak.

• 3. Å drive med litt skolereform
  * A systematisere erfaringene og arbeidsmetodene slik at andre kan spinne videre på dem.

Vi bytta også ut ordet "lokalorientert undervisning" med "lokalbasert undervisning", som et signal: Lokalsamfunnet skulle ikke være et læringsmål, men en læringsbase. Eller sagt med litt mer perspektiv: Den pedagogiske horisonten for undervisninga skulle være videre enn lokalsamfunnet, om mulig både nasjonal og global.

De fleste delprosjektene var små utredninger med en mer eller mindre fast struktur:

I går:
- Hvilke endringer har skjedd?
- Hvorfor skjedde de?
- Hva var følgene?

I dag:
- Lage en saklig beskrivelse av dagens situasjon.
- Skaffe informasjon om det som skjer i saka.

I morgen:
- Stille opp saklige, begrunna valg for framtida.
- Forslag til forbedringer.

I alt gjennomførte vi mellom tjue og tretti delprosjekter på de tre årene. Her er lista over delprosjektene til ungdomstrinnet:

• Om kommunikasjonene – tre utredninger (se nedenfor)
• Om jordbruket på Skogsøya – ei utredning pluss en jordbruksdag
• Om handelsstedet Breistrand
• Om Skavlnes skole
• Om Øksnes kirke – to utredninger (se bilder fra kirka her)
• Om Øksnes sykestue
• Om budsjettene i Øksnes kommune
• Om hva generalplanen for Øksnes kommune sa når det gjaldt Skogsøya
• Soneplan for Skogsøya, utarbeida av elevene og grenderådet
• Stedsnavn på Skogsøya (innsamling til Økonomisk kartverk)
• Tre revyer – siste forestilling på Chateu Neuf i Oslo

Og her er prosjektene til barnetrinnet:

• Tunstadposten – tre nummer
• Nisseposten – to numre (til jul)
• Flere aktivitetsuker

Siden det var et forsøk, førte vi nøye statistikk med tidsforbruket. På årsbasis brukte vi bare mellom ti og femten prosent av uketimene til prosjektarbeid.

Elevarbeidene om kommunikasjonene

Kommunikasjonsprosjektet var ikke bare det første, men også det mest omfattende. Det er derfor naturlig å bruke det som "case" på forsøket "Skolen i nærmiljøet" på Skavlnes skole. I alt blei det tre delprosjekter om emnet. Dessuten satte disse delprosjektene i gang andre prosesser, og vi kan snakke om fem faser i arbeidet. Her er et kort sammendrag av alt som skjedde:

1. fase - oktober 1981:
- Materiale blei innsamlet: Generalplan, fylkesplan, regnskaper for Vesterålen Trafikklag, jubileumsbøker for trafikkselskapene.
- To elever laget en kort historikk om kommunikasjonene - utviklinga for Skogsøya stoppet da landverts trafikk overtok på 50-tallet.
- Et par andre fant alt som offentlige planer lovte - disse stemte ikke helt overens.
- En elev tok for seg dagens ruter og satte opp et alternativt forslag som skulle bøte på de verste manglene.
- To elever brukte trafikklagsregnskapene og plukket ut kostnadene ved å drive bygderuta. Ei forsiktig framskriving viste at den ville kreve nærmere 60 millioner kroner i statstilskott de neste 20 årene.
- Elevene foretok sammenligningsanalyser av de alternativene det kunne være snakk om for Skogsoya.
- To mulige trasévalg både for bru og ferjeforbindelse gjorde at begge måtte studeres nærmere. Alternativene ble kartfestet.
- Heftet blei trykt og distribuert til alle husstandene (gratis) og til lokalavisene.

2. fase - november 1981 til mars 1982:
- Avisa "Vesterålen" laget en stor omtale av heftet med særlig vekt på vår konklusjon om at bru var beste løsning.
- En lokalpolitiker tok opp ideen, andre gikk imot, og det var tilløp til en kvass avisdebatt, som heldigvis stilnet.
- Vi sendte heftet til de lokalepartiformennene og ba om svar med kommentar. Etter to - tre måneder hadde vi svar fra alle.

Humor blei også tatt i bruk. Her er bilder fra en revy. To jenter står på kaia (se lykta i bakgrunnen!) og venter på at stortingets samferdselskomite skal komme på et tenkt besøk. Sjølsagt har de med seg en plakat.

3. fase - mars 1982:
- Vi mente vi burde følge opp denne saken med ei oppsummering av det som hadde skjedd, derfor laga vi et nytt hefte. - Alle svarene fra partiene blei gjengitt i forkortet form.
- Alle partiprogrammene blei finlest - Skogsøy-stoffet tok vi med i det nye heftet.
- Vi gjenga i korte trekk avisdebatten etter det forrige heftet.
- Til slutt satte vi opp noen spørsmål vi mente burde utredes.

4. fase - februar 1983 til september 1983: - Et grenderåd blei opprettet, tok det straks opp tanken om ei bru-utredning.
- Formannskapet bevilget 20.000 kroner til arbeidet - oppdraget gikk til Vesterålen Interkommunale Plankontor.
- Utredninga kom i august 1983 - og var negativ. Grenderådet tok straks konsekvensene og ba om fart i arbeidet med nestbeste løsning - ferjeleie.

5. fase - våren 1983: - Enten det blei bru eller ferjelei - hva med veien vår? (3 meter brei, 5 km lang, bygd i 1890-årene.)
- Elevene laget en historikk om veien (kvinnene på øya gjorde det første konkrete framstøtet for å få den bygd).
- Offentlige skriv og kommunestyredebatt om veien blei gjengitt.
- Elevene laget en opprustingsplan for hele veien ved hjelp av gamle utskiftingskart, selvtegnede kart etter flyfotografi, og ved solid lokalkunnskap.
- Sommeren etter startet opprustningen av veien!

Og punktene som elevene tok med i planen, var i høyeste grad nødvendige tiltak:

Etterord: Blei forsøket vellykka?

De kortsiktige virkningene er lettest å evaluere: Vi hadde ei artig tid, fikk mye mediaomtale og var med i to tv-programmer. Elevene fikk et skikkelig punktum ved deltaking på "Miljø -85" i Oslo, med både utstilling og opptreden i Chateu Neuf. Skogsøya opplevde en periode med god fokus på problemene og mange positive tiltak. Men nedturen kom snart:

– I 1983 blei ferja erstatta av en båt med enda dårligere muligheter for å frakte biler, og noen år etter blei den igjen avløst av en hurtigbåt som IKKE hadde bildekk.

– Like etter 1985 forsvant ferjeleiet ut av prioriteringslista til fylket, antakelig etter kommunal "nedgradering".

– Kommunen la ned Skavlnes skole i 1991, sykestua og butikken forsvant også.

– Folketallet sank kraftig og er i dag trolig under tjue.

– Ingen av elevene bosatte seg på Skogsøya (unge par velger ikke et sted uten skole og butikk, og med dårlige kommunikasjoner).

Innsatsen for lokalsamfunnet var altså på lengre sikt uten virkning. Hvorfor blei det slik? Jeg har tre svar på det:

– Jeg hadde bare fire års permisjon fra min jobb i Sømna, og vendte tilbake til i 1985. Men: Det var mange igjen til å holde innsatsen ved like.

– Så godt som samtlige politiske løfter viste seg å være null verd når det kom til stykket, det vil si å bevilge penger.

– Samfunnsutviklinga var ikke til fordel for sånne steder som Skogsøya.

Hva så med elevene – lærte de noe som "vanlig" undervisning ikke ville gitt dem? Det er umulig å svare på. Ingen har heller spurt dem. Samtidig som forsøket "Skolen i nærmiljøet" blei avslutta, la Willoch-regjeringa ned Forsøksrådet for skoleverket. Dermed hadde ikke noe organ ansvaret for å evaluere forsøket i ettertid, heller ikke til å føre eventuelle pegagogiske gevinster videre.

Enn for meg personlig? Enkelt sagt: De fire årene på Skavlnes skole var så morsomme og interessante at "vanlig" skole blei ei antiklimaks etterpå. Etter kort tid slutta jeg som lærer og utdanna meg til faghistoriker. Men det var ikke ett av målene for prosjektet!

:tilbake til hovedsida .......... jump to the English main page: