:tilbake til hovedsida..........jump to the English main page:

Johan I. Borgos

Grafikk og illustrasjoner

Generelt

En svært stort del av kildematerialet består av tall, men bygdebøkene inneholder ingen numeriske tabeller. Informasjonen gis i stedet enten tekstlig eller ved hjelp av diagrammer og grafer. Dette er et gjort ut fra ei antaking om hva som er den mest effektive måten å formidle slik informasjon.

Bøkene inneholder disse typene illustrasjoner:

• grafer
• diagrammer
• kart
• bilder
• tegninger

Grafer

Hvert gårdkapittel har en graf som viser befolkningsutviklinga på gården, målt i antall par. Ved å benytte denne måleenheten, er det mulig å lage en meiningsfylt graf som strekker seg fra 1610 til 1950. Tallene bak grafen er generert fra databasen, deretter er er regneark brukt til utformainga av grafen. (Dette verktøyet var ikke utvikla da jeg skreiv Øksnes-bøkene.)

Her er et eksempel på en befolkningsgraf:

Diagrammer

Under arbeidet med bøkene for Sortland og Andøy, som begge har mange store gårder, blei det behov for en måte å vise grafisk overgangen på brukernivå fra bygselsystemet, med ideell deling av jorda, og til bruksnummersystemet, med grenser mellom gårdpartene. Diagrammene begynner ved starten av 1700-tallet, da det blir mulig å identifisere bygslene, og går fram til ca. 1880, etter at to folketellinger gir sikkert "fotfeste".

Diagrammene er laga ved hjelp av tegneprogrammet SmartDraw. De bygger på data fra skattelister, jordebøker, matrikler, manntall og folketellinger, samt andre relevante kilder. De gamle landskylda før 1820, oppgitt i våg tørrfisk, utgjør y-aksen. Nedenfor følger et eksempel på et brukerdiagram.

Kart

Tanken om gårdkart blei ikke realisert under arbeidet med Øksnes-bøkene, men fikk ei god løsning under skrivinga av de tre siste Sortlands-bøkene og de fire siste Andøy-bøkene. En dyktig karttegner – Idar Nilssen – var da engasjert i prosjektet, han utvikla gårdkartene til å bli innholdsrike "kulturkart" med særlig vekt på stedsnavn og tidligere tiders ressursbruk og infrastruktur. Her er et eksempel:

Bilder

Alle bindene i de tre verkene inneholder hver omlag 250 bilder. De viser personer, landskaper, bebyggelse, arbeidssistuasjoner og annet som kan gi et innblikk i fortida. Egne bilderedaktører har samla inn, kopiert og valgt ut bilder, samt skrevet bildetekster.

Tegninger

Alle Sortlandsbindene og det siste Andøybindet er blitt illustrert av dyktige tegnere, for å bildelegge det tidsrommet som det ikke finnes fotografier fra.