sitemap [backarrow] :tilbake til hovedsida..........jump to the English main page: [english-arrow] logo
[line]

[line]

- and the heading above means "short poems"!

Betegnelsen "korte dikt" sier sjølsagt noe om lengda på diktet, men på denne sida går det også på innholdet og forma. Jeg har funnet fram en del dikt - norske og engelske - som uttrykker et humoristisk poeng i få ord, og der rim og rytme gir poenget maksimal støtte. Limericks er en populær type "korte dikt", men på denne sida tillates andre grunnformer og versemål. The caption "Short Poems" of course says something about the poems length, but on this page it also points to the content and the form. I have picked a few poems - Norwegian and English - which express a humoristic point in few words, and where rhyme and rhytm give this point a maximum of support. Limericks are a popular kind of "Short Poems", but on this page other forms and metrical feet are allowed.
Den engelske poeten John Keats (1795-1821) skreiv et langt og velkjent dikt med tittelen "Ode til en gresk urne". På 1900-tallet laga hans landsmann, thriller-forfatteren og reklamemannen Desmond Skirrow (1924-1976), ei elegant oppsummering av diktet, nærmest en definisjon på hva jeg meiner med "korte dikt".

The English poet John Keats (1795-1821) wrote a long and well-known poem called "Ode on a Grecian Urn". In the 1900's another Englishman, Desmond Skirrow (1924-1976), advertising executive and writer of thrillers, composed the elegant "Ode on a Grecian Urn summarized", practically defining what I mean by "Short Poems".

Gods chase
Round vase.
What say?
What play?
Don’t know.
Nice, though.
Her ligger Walt.
Han gjorde Malt.
Og det var alt.

Du lille vakre Karen Bach!
For hvert et mødigt Sting du stak
Paa en mig høist nødvendig Frak
Som sprak,
Tak!
Mange vil kanskje påstå at å skrive korte dikt er en nokså u-norsk tradisjon. Den domineres av lange og alvorlige dikt, sier man, og minnes antakelig leseboka fra grunnskolen. Men faktisk rommer norsk litteratur mange dikt av den korte typen med glimt i øyekroken. Sant nok, de kanskje beste blei skrevet på 1700-tallet. Synd at diktene til Johan Herman Wessel (1742-1785) nærmest er uoversettelige.

Some will say, perhaps, that writing short poems is a rather un-Norwegian tradition. Long and grave poems dominates it, they say, and probably remember the ground school reader. Bur as a matter of fact Norwegian literature contains many poems of the short type with a twinkle in the eye. True, the best poems were written in the 1700's. It's a pity that the works of Johan Herman Wessel (1742-1785) are almost untranslatable.

Smådiktene til Johan Herman Wessel kan kalles epigrammer. Mange har glidd inn i språket nærmest som "munnhell", og flertallet av brukerne er trolig ikke klar over opphavet til de to diktene i ramma til høyre. De viser forøvrig at distanse og ironi ofte kjennetegner de korte diktene til Wessel.

The short poems of Johan Herman Wessel may be called epigrams. Many of them have found a place in our language as "sayings", and most people are probably unaware of the origin of the two poems at right. By the way, they show that distance and irony often is found in Wessels short verses.

Han syntes fød til Bagateller,
Og noget stort han blev ei heller.

At Smørrebrød er ikke Mad
Og Kierlighed er ikke Had
Det er for Tiden hva jeg veed
Om Smørrebrød og Kierlighed.
Candy
Is dandy
But liquor
Is quicker

I don’t mind eels
Except as meals.
And the way they feels.

God in his wisdom made the fly
And then forgot to tell us why.
Amerikaneren Ogden Nash (1902-1971) skreiv svært mange korte og humoristiske dikt, det var hans spesialitet. Versene til venstre er typiske for han. Det første er et av hans beste, kompakt og med gode rim. Det andre er morsomt, men kunne vært enda kortere - og bedre. Prøv å lese det uten den siste linja! Det tredje verset viser et vanlig tema for Ogden Nash: Han skreiv ofte om dyr.

The American Ogden Nash (1902-1971) wrote numerous short and humoristic poems, that was his speciality. The verses at left are typical for him. The first is one of his best, compact and with snappy rhymes. Number two is funny, but could have been even shorter - and better. Try reading it without the last line! The last verse shows a theme that Ogden Nash used many times: He often wrote about animals.

Arvid Hanssen (1932-1998) fra Senja skreiv mange romaner og en rekke diktsamlinger. Særlig blant diktene hans finner vi en rekke eksempler på nordnorsk humor av beste merke, som diktet "Båt og kjerring".

The Norwegian Arvid Hanssen (1932-1998) from the island Senja wrote several novels and many collections of poetry. Especially among his poems we find many instances of top quality North-Norwegian humour, as in the poem "Boat and wife".

Å tjærrabre båten, det e før oss værringa
Mest som å sette og kjæle med kjerringa.

Å seggle med båten, det e før oss værringa –
Best å hoill kjæften! Ka trur dokker kjerringa!
I Åfjorn
og Dåfjorn
og Kåfjorn
Ka dåkker mein –

I Efjorn
og Mefjorn
og Snefjorn
Ka dåkker mein –

I Blyfjorn
og Dyfjorn
og Tyfjorn

Ka dåkker mein
før stein!
Arvid Hanssens dikt "På våres kainta" er kanskje ikke så kort målt i antall linjer, men det er stramt komponert i få ord, nesten som ei barneregle. Dessuten er det et praktfullt eksempel på typisk nordnorsk "galgenhumor", men uten å være sjølmedlidende eller bakoverskuende. Og sluttpoenget er akkurat så overaskende som en real lattervekker skal være.

Perhaps Arvid Hanssens poem, "At our places", isn't that short if tou count lines, but it is tightly composed in few words, almost as a nursery rhyme. Besides that it is a magnificent example of typical Northern Norwegian "gallows humor", but without being self-pitying or backward-looking. And the punch line is just as surprising as a real laughter trigger should be. A little service for readers without knowledge about Norwegian: Arvid Hanssen names three times three North Norwegian fiords ("i" means "in", "og" means "and"). For every group he asks "Would you believe -", and in the last line adds "such stones!" (sorry, the rhyme got lost in my translation ...).

Den amerikanske poeten Henry Wadsworth Longfellow (1807-1882) skreiv som regel om dagligdagse ting, gjerne i en sentimental stil. Dette verset er ikke sentimentalt, det er rett og slett morsomt, både på grunn av det overraskende rimet (forehead/horrid) og fordi det gir et portrett av en liten hustyrann.

The American poet Henry Wadsworth Longfellow (1807-1882) mostly wrote about everyday things, often in a sentimental style. This verse isn't sentimental, it is funny, period, due to the surprising rhyme (forehead/horrid) and because it paints a portrait of a little home tyrant.

There was a little girl
Who had a little curl
Right in the middle of her forehead.
When she was good
She was very, very good,
But when she was bad she was horrid.
Det va en liten pjokk
med diger dårelokk
i panna, omtrent som en engel.
Når han va snill
va han veldig, veldig snill,
men ellers en smådjevelsk bengel.
Et langt fra vellykka forsøk på å oversette Longfellow. Rimet er ikke så overraskende, og linjene klinger ikke så godt. Nei, det er vanskelig å føre korte dikt over til et annet språk.

I've tried to translate Longfellow, but to make it short and painful: The result is far below the original. No, it is difficult to lift a short poem into another language.

Humoren står ikke alltid på den svakestes side, faktisk gjør den sjelden det. Dette korte diktet må regnes som folkediktning, i hvert fall veit ikke jeg hvem som har laga det. Denne varianten er skrevet ned på nordnorsk dialekt, men verset er kjent over heile landet. Det forsvarer plassen blant "korte dikt", både på grunn av kompakt og presis form, og fordi det forteller et lite drama som riktig nok ikke er ei særlig sympatisk historie.

This wellknown Norwegian short poem tells the story about a bully and his victim. No sympathy for the victim, sad to say, but that's not the point. The story is a little drama, told in a compact and rhytmic form. A short poem, by any measure.

Furten og erten
de satt på en hau’.
Furten han ønska
at erten va dau.
Furten gikk foran
og sipa og gråt.
Erten kom ette
før å hør kor det låt.

Alle som ikke liker ufine dikt, kan stanse lesinga her og gå til hovedsida igjen.
[Everyone who doesn't like naughty poems can stop their reading here and return to the main page.]



Kjenner du til noen korte dikt som kan publiseres? Det er nødvendig å kjenne hvem som har skrevet diktet. Send det til e-mail.

Do you know any good short poems that can be published? It's necessary to know who wrote the poem. Send it to e-mail.

[backarrow] :tilbake til hovedsida..........jump to the English main page: [english-arrow]