:tilbake til hovedsida..........jump to the English main page:

Dette er limerick-sida til Svans.

Limerickene til Johan I. Borgos finner du her og gjestesida - eee - der.

"Svans" er et pseudonym, og personen bak navnet er en nykommer på dette nettstedet. Men det er ikke snakk om en nybegynnet i limerickfaget, det viser versene til Svans til overmål.

Innledning Når lyst og begjær er forbi Her er forslag til litt terapi Et frekt limerick Gir organet et kick Afrodisiakum som poesi!		Svans kaller denne limericken "Innledning". Den er et program, i tillegg sier h*n om resten av sendinga: "De fleste er såkalt vovede". Imidlertid, det er et himla langt sprang fra "vovede" og til "grisete". Og Svans trår aldri i nærheta av grensa til det spekulativt grove.

Et utmerket limerick-knep er å gi leserne stoff til å forlenge sluttpoenget i fantasien – å spinne videre på historia. Det er fristende å mate Spro inn på gps'en neste sommer for å se om fantasi stemmer med virkelighet. I så fall er det sikkert rommelig plass til bading der ...		Vår dristige Dora fra Spro Fikk gutta på stranda til å glo Da hun som bade-vakt La seg til uten drakt ”Nå blir de på land, vil jeg tro ...”

En målvakt kjent for sitt hell Var en ball-leken frøken fra Fjell Så da banen ble våt Og jenta var kåt Satte spissen Lars stang inn i kveld ...		Tvetydigheter og ordspill er gode virkemidler i sluttlinja, men aller best er klisjeer som plutselig får et nytt innhold. Og ingen steder finner man flere klisjeer enn på idretssidene i avisene. Der har Svans saksa en klassiker og skårer mål med den.

Denne limericken minner meg om Augustin Ponosse. Hvem han var? Prest i den franske landsbyen Clochemerle-en-Beaujolais. Aldri hørt om den? Gå på biblioteket og lån "Et forargelsens hus" av Gabriel Chevallier, kanskje ikke stor litteratur, men en godmodig og tidvis morsom satire, i hvert fall.		Det bodde en prest nedpå Ommen Hva gjaldt damer var han en from en Men syndenes sum Er et fast multiplum Han nøt det å fylle opp vommen!

På Ellingsrud treffer du Wencke Hu er hekta på håndjern og lenke Før var kjæresten frisk Nå er´n skamslått med pisk Mer lek av det slaget – så er´a enke!		Forsikringsbransjen vil vel kalle dette for "ulykke i hjemmet", som dekker over mye. Fia (i "Fia og Fiinbeck", alias "Maggie and Jiggs") brukte kjevle og dekketøy med et annet formål enn Wenche. Fia ville tilfredsstille sine klassedrømmer, Wencke sine erotiske. Men kanskje forskjellen ikke er så stor?

Interessant å få et gløtt inn i praksis og problemer innafor sektverdenen. Denne limericken gir innsikt i et meget spesielt problem, og man kan gjette at diakonissen skar over den gordiske knuten ved å utbryte: "Skitt i kollekten!"		Vår Alvernske diakonisse Sluttet helt å be om allmisse For just i den sekten Ble potten for kollekten Sendt rundt når folk skulle tisse.

På Alvern bor ungkaren Tore Han er født uten evner for Ordet Med i seng med´a Gunn Fikk han bruk for sin munn. - la meg slippe å si hva han gjorde ...		En limerickskriver har lov til å føre dialog med leseren, på samme måten som en skuespiller henvender seg direkte til publikum. I dette tilfellet er det best å svare "ja" på spørsmålet, for ikke å avsløre hva man tenker på. Det kunne jo hende at Tore bare tente en sigar.

Idrettsskader blir mer og mer vanlige for tida. Mange konkurranser er i ferd med å bli for harde og kravene fra sponsorene for store. Nils Tore slipper heldigere fra det enn de fleste, han kan fortsette som før, det er nok å gå over i stabilt sideleie.		Nils Tore nord i Tolia Har vondt i menisken for tida Prøv en ny posisjon Som gir mindre friksjon Neste hyrdestund – ta den på sida!

På Bjørnemyr pleier de fleste Å elske når de skal feste De gjør som kaniner Og uten gardiner Får naboene med seg det meste ...		Sannheta er vel heller at etter ei tid bryr ingen seg om å kikke. Det som blir vanlig, pirrer ikke lenger. Minner meg om Chat Noir i 1971. Leif Juster spilte en sketsj og hadde en toppløs sekretær. Hun var luft for han inntil hun tok på seg BH og bluse, da sprang han kontoret rundt for å klå og klemme.

Her er en kjent situasjon for en limerickforfatter: Man finner ei snerten linje eller to i starten, deretter kan veien videre dele seg. Nåja, resultatet blei det samme i begge variantene som Svans har laga, men den siste er nyttigst for dem som planlegger å delta på neste års Roskildefestival.		Til Varden kom Grethe og Kjell De var unge, forelska og det var kveld De fant seg en plett Og fant ut rett og slett At nå tar vi oss en ”bagatell”. Til Varden kom Grethe og Kjell Hun var jyde og det var blitt kveld ”Åh, min Kjell, jeg vil knalde!” ”Ja, men lær deg å kalle det på norsk!” ”Nå, så gi´ mig et smell”.

Sopranen Eva fra Tangen Omskrev historien om slangen Kjøpte pærer på prix Sa til guttene: ”Niks! Adamsepler forstyrrer kun sangen!”		Lur limerick, dette. Det gjelder sistelinja: Skal "kun" sees i sammenheng med "forstyrrer" eller "sangen"? Jeg gjetter at Svans har lagt inn en snubletråd for leserne, ei mulighet for tvetydig tolkning – da blir det "en betoningsfråga", som Marin Ljung sa i en sketsj for lenge siden.

"Alle får, en om gangen" – Honi soit qui mail y pense! som de sa på normannisk midt på 1300-tallet. Det kan jo hende at Torstein hadde lange vadere på seg og tok fram ei åtte fots fluestang, og at jentene var overivrige fluefiskere. Nåvel, limericken bør vel tolkes noe mindre fantasifullt. Stå på, Torstein!		Da avlsoksen Torstein fra Tangen Tok nattbad og viste fram stangen Gikk kvinnfolk amok. Torstein skuet sin flokk: ”Still i kø, alle får, en om gangen!”

Frigide Brigida fra Berger Fant ut at det funker på ferger ”Jeg blir sigen og bløt. Det er som kroppen får støt. Og det er ikke kapteinen – jeg sverger!” Frigide Brigida fra Berger Fant ut at det funker på ferger ”For når båten den ruller Det er som bølgen meg knuller. Og det er ikke kapteinen – jeg sverger!”		Klart det er fristende å utnytte de to musikalske startlinjene og poenget i sistelinja i flere sammenhenger. Begge variantene er ganske uskyldige, forutsatt at Brigida snakker sant. Kapteiner holder uansett kjeft om sånt.

Sjøl om norske leksika og ordbøker er lagt ut på internett, betyr ikke det at de er språklig oppdatert. Men wikipedia har fått med seg slangordet transe: "En person med trang til å kle seg og agere som det motsatte kjønn." Urban limerick, altså.		På Torvik der bor det en transe Du sku´ sett når´n går for å danse All sin stas han fordeler På to skyhøye hæler Men på bussen er´n i balanse!

En steroid Tarzan fra Jar Fikk vansker med det å bli far Han kan ikke forstå Hvorfor balla bli små Med all testosteronen han tar		Akkurat! Hvem har ikke undra seg over alle disse "fittest"-mestrene som aldeles ikke ser særlig "fit" ut? Anstrengte ansiktsuttrykk over utspilte halvspulsårer og svulmende muskler i stivnede posisjoner, og så videre nedover til ei truse som ser mistenkelig innholdsløs ut. Svans gir leserne forklaringa på det siste.

Jar? Har ikke stedet noe med filmstudio å gjøre? Aha, kanskje en limerick om et uvanlig stunt? Skal bli moro å se filmen, helst directors cut.		Nedpå Blylaget går det et rykte Og det soknes med lys og med lykte Men å ha seg på taket På bussen tilbake Ned fra Jahr er vel ikk´no å frykte?”

Vår lavkarbo-opphengte moster Tok fri fra prinsipper på Koster Festet natten og dagen Si oss: Kulen på magen, Skyldes den fett - eller foster?		Spørsmålet i sistelinja er vanskelig, det kan vel ikke engang Fedon Alexander Chatzipanagiotou Lindberg svare på. Derimot er bokstavrimet i samme linja utmerket – det kan alle være enige om!

Har slår Svans til med rim á la André Bjerke i et drama i to limericks. Det er befriende å oppdage at den dydige amerikanske musa likevel har litt futt i seg. Håper bare at konsernet Walt Disney ikke oppdager dette vitnemålet i saka.		Disney Så var det en mus som het Mickie Han fortjener en fin limerick i Vår serie om mus Han var ute på cruise Da han ankom Tessaloniki. Først drakk han en drikk det var gin i Så til køys med ei mus han hadd´ finni Prøvde å hoppe av i svingen Men lå knock-out i ringen Og endte med å komme inni Minnie

Under sperregrensen? I verdens rikeste land Et protestparti – går det an? Det måtte være den særing Som setter plikt foran tæring Og hvem tror du vil stemme på han?		Svans skriver også limericker med politiske temaer, H*n har så langt sendt tre, og alle ligger på et plan godt over de vanlige politiske sleivsparkene. Disse limerickene har innslag av satire og filosofi – uvanlige virkemidler i denne genren. Dessuten er de utstyrt med titler som understreker poenget, så her er det mye å tenke på.

En lignelse om to mygg på en ballong, men egentlig peiker Svans djupest sett på skjebnesfellesskapen til oss som bor på "third rock from the sun". Stikkordet er gitt, leserne bør sjøl tolke budskapet. Det utdypes i neste limerick.		Én klode? To iltre mygg av skjebnen fikk En ballong på deling. Hvordan det gikk? I pur sjalusi Gjorde de som vi: ”Jeg punkterer din halvdel, tar siste stikk!”

... men gjøre det? Å endre begreper i hodet Kan utvilsomt være et gode Men handling må til Hvis vi virkelig vil Gjøre alvor av å redde vår klode!		Denne limericken bør leses i forlengelse av den forrige og huskes hver gang vi leser om de globale menneskeskapte truslene vi står overfor.

Svans henter tema fra mange områder, blant annet fra musikkens verden. Her følger en bunke vers som både er veldreide limericks og poengterte minibiografier om kjente komponister. Sjølsagt begynner Svans med den største av de store. Roll over Beethoven, nå er du også blitt limerick!		Beethoven Da Ludvig skrev på sin niende Var hørselen alt blitt hans fiende Til slutt ble han døv Han sa: ”lyd er no´ tøv Det er pausene som er det vriene!”

Chopin Den stakkars Fredrik Chopin Skrev triste nocturner i fleng Kun en kveld på Mallorca Fikk George Sand danset polka Selv dro´n hjem – og lå død i sin seng.		Vi er vant til at store musikere lever sterkt, elsker høyt og dør tidlig. Det er ikke noe nytt, musikkhistoria er full av slike skjebner. En av de mest kjente fra 1800-tallet er historia om Frédéric Chopin og hans forhold til George Sand (= Amantine Lucile Aurore Dupin, baronesse Dudevant). Som limericken forteller – den endte trist.

Svans lager ikke bare miniportretter av store komponister. Limerickene omfatter også eksempler på mer tradisjonelle poenger – og ikke mindre morsomme. Her kommer forklaringa på hvordan Debussy blei inspirert til å lage et av sine mest kjente verker.		Debussy Komponisten Claude Debussy Vandret søvnløs i Bergamo by Han så ”claire de lune” Skinne blekt over by´n Helt til månen forvant bak en sky

Gesualdo Han tok livet av kone og rival Hun var utro, han selv var rojal Han rista på hodet fikk tørka vekk blodet - - ... og skrev så en skjønn madrigal.		Så er det den tragiske historia om Don Carlo Gesualdo, Principe di Venosa, og den første kona hans, Mari d'Avalos. Sann? Visstnok, kanskje med unntak for sluttlinja, men hva så? Kunstnerisk frihet gjelder også for limerickforfattere.

En av de klassiske episodene i den klassiske musikkhistoria, der den tyske komponisten George Frideric Händel, bosatt i England, laga verket "The Water Music" for den tyskfødte kongen av England, George I. De to herrene snakka neppe engelsk med hverandre, men musikkstykket fikk i det minste en engelsk tittel.		Händel På Themsen midt i det våte Kom Händel & co på en flåte Med pauker og spell Hørte kongen nok selv Hvordan vann-musikk virk´lig skal låte!

Bach Johann Sebastian Bach Han slet med et orgel som lakk Da det steg med en kvint Tok han fortere enn svint Og komponerte en fuge som takk!		Bach var jamngammel med Händel, og minst like stor som komponist, men slår englandsfareren suverent på ett punkt: Navnet hans danner ei perfekt førstelinje i en limerick! Svans har forøvrig lagt inn ei musikalsk nøtt som poeng i sistelinja: Hvorfor fuge? (Hint: Se to linjer før.)

"Spis du fesk, så blir du fresk". lærte jeg som guttunge, og "spis du torsk, så blir du dorsk (evt. norsk); spis du uer, så blir du lur (evt. sur); spis du sei, så blir du grei (evt. lei), spis du sild, så blir du snill (evt. vill) osv.". Men ørreten – die Forelle – hadde ikke noe rim. Den blir man inspirert av til å skrive vakker musikk.		Schubert og ”die Forelle” Franz Schuberts liv ble så kort Var kun ungdommen da han gikk bort Spis mer fisk, sa en venn Så blir du frisk nok igjen Men velg ørret heller enn mort!

Vivaldi Vivaldi var utdannet prest Men ble ei, som kjent, ved sin lest Istedenfor bønn Ble det toneprakt skjønn Og det syns nok Vårherre var best!		Vivaldi kan ha vært udugelig som sjelesørger, men valgte altså i stedet en vellykka musikalsk karriere. Det kunne ikke håpløse teologispirer ved Universitetet i København før 1800-tallet. De fikk derimot følgende attest på sitt elendige testamonium: "- dog ikke uskikket for et lidet Kald udi Nordlandene."

Joda, musikk kan absolutt være eksplosiv, ikke minst den russiske. Men "musikk-molotoff" har mer referanse til krig enn til musikk. Jeg tror ikke at den russiske utenriksminsteren Vjatsjeslav Molotov komponerte noe som helst, men soldatene oppkalte i hvert fall sine egenkomponerte brannbomber etter han.		Rachmaninoff Eksplosive Rachmaninoff Hadde hender av magiske stoff To oktaver han rakk Og til slutt var det snakk Om rene musikk-molotoff!

Ravel Boleros Maurice Ravel Kom for seint til konserten en kveld Og uten dirigent Ble orkesteret kjent For variasjoner på tema med hell!		Maurice Ravel er absolutt verd en limerick, kanskje flere. Han var en uvanlig personlighet på mange måter, og en glimrende komponist. "Bolero" kan du høre på Youtube, om du ikke har den på plate, men pass på å lytte til den fullstendige versjonen, som er på vel et kvarter. Så kan du prøve etterpå å få temaet ut av huet!

Ja, hva er svaret på spørsmålet i siste linje? Der strides de lærde. Johannes (Brahms) bodde neppe hos Robert (Schumann) og hans kone, pianistinna Clara (Wieck), før Robert måtte sendes på asylet. Det gjorde han imidlertid etterpå, men uten at det kom til ekteskap. Likevel kom det mye praktfull musikk ut av historia – blant annet en trio!		Schumann og romantikken Da forholdet føltes litt ”frio” Skapte Robert verker ”con brio” Men trett av duett Spurte Klara kokett: ”Johannes, blir du med i en trio?”