![[backarrow]](b_arrow.gif)
:tilbake til hovedsida..........jump to the English main page:
![[english-arrow]](c_arrow.gif)
![[line]](obj03n_t.gif){kind=small}
![[limerick]](limerick.gif)
![[line]](obj03r_t.gif){kind=small}
Gjestene har ordet ...
If you want to enjoy limericks, but not in Norwegian, then you can take a trip to (of course!) The Edward Lear Home Page! Og hvis du leser norsk: Kikk på limerick-sida til Bjørn Hisdal. Han har flere dikt der enn du finner på denne sida. Mine egne limericks finner du her.
Inge Ryan
| Førstemann ut er Inge Ryan fra Brasøy på Helgeland. Han har laga en didididididialekt-rick med utprega førjulstemning. |  Ei ooooppkava kjerring fra Tjøtta, ho skull rundvask te jul den der tøtta. Men gogogogogolve va glatt og kjerringa datt, no sett ho med rompa i bøtta.  |
|---|
Finn Tysland Johnsen
To treåringer fra Sekken satt ute og lekte med smekken og plutselig for dem kom petteren frem jeg tror de slapp fra det med skrekken! |
De neste to er kommer fra Finn Tysland Johnsen, og han henger seg på den amerikanske trenden som går ut på å lage "vågede" limericks. Redaktøren har funnet ut at denne er både uskyldig og søt. |
|---|
| Ordspill er alltid et takknemlig råstoff for en limerick. Her har Finn fått et lurt poeng i siste linja: | En kjekkas fra Martinique han startet stansefabrikk og ble ganske vred da han hurtig ble ved Den stanset så snart som den gikk! |
|---|
Tore Ravn Ottesen
Ein vitsemakar frå Viste, Vart sjuk og laut kjøpa seg kiste. Då han låg framfor presten då kviskra han nesten: - Har du lyst til å høyra den siste? |
Over til Tore Ravn Ottesen, som sender noen smakebiter av produksjonen til hans slektning Van den Galgenvogel. Denne her kunne passe glimrende i ei bok som jeg har i hylla et sted - "Famous last Words". |
|---|
| Hmmm. Begynner nesten å tro at nynorsk er bokmålet langt overlegen til limerick-bruk. Ikke engang Norsk Riksmålsordbok i all sin velde (fire bind) kan varte opp med disse rimene. | Ein vitsemakar frå Fitjar et offentleg avtrede vitjar. Med ei ånd heilt pervers han krotar ned vers. No er han ein tukthusbursitjar. |
|---|
Ei jente som var frå Tananger kom til mor si og sa: - Eg er svanger. Mora spør: - Kven er far? Hun får fylgjande svar: Det er mannskoret "Barken" Stavanger. |
Mange tror det ikke er mulig å lage limericks uten et poeng "på kanten" eller et stykke forbi. Så ille er det ikke, men verseforma kan uten tvil oppvise mange sistelinjer av den sorten. Denne er relativt uskyldig, om enn litt kvinnediskriminerende (kan noen lage et limerick om en mann som besvangrer et damekor?). |
|---|
| Litt mer kvinnediskriminering (og geografiundervisning). Den minner meg forresten om en gammel fleip med nynorsken: "Hjallis kasta båe armane og gjekk skøytelaus inn i svingjen." Uansett, igjen en honnør til nynorskens muligheter. | Ett kvinnfolk som var i frå Sveio, kommunen som ligg midt i leio har yppige bryster og syndige lyster og skjøytlaus er ho med greio. |
|---|
Ei jente som var ifrå Fusa var ute ein kveld og vart rusa. Då det lei høgste natt låg ho att i ett kratt og var fråteken BH og trusa. |
Kommunenavnene rundt Bergen ser ut til å være skapt for første linja i en limerick. Jeg gjør oppmerksom på at Van den Galgenvogel kunne ha utnytta den aktuelle kommunen til et langt mer våget sluttrim! |
|---|
NN
| Nordlendinger opptrer sjelden anonymt. Her kommer imidlertid noen limericks fra en kar som velger "å stille sitt lys under ei bøtte", som det heter i siste bibeloversetting. Er denne litt sjølbiografisk, eller ...? | En limerickdikter i nord finner så lett sine ord, hvor tar han det fra? Kanskje er han litt sta når han setter seg ned ved sitt bord. |
|---|
Det var en gang du var hekta du forska på ulike slekta. På Hansen og Nilsen og Mo fra Stø - eller kom de fra Klo? Men nu sett du bærre og dekta. |
Den neste er imidlertid mynta på redaktøren av denne sida, som snekrer sammen bygdebøker og i sine ytterst få ledige stunder river av seg ei novelle - ei i året! Stedsnavnene er svært lokale, fra Øksnes i Vesterålen. |
|---|
Jon Tegneby
| Jon Tegneby er neste skribent. Puritanere vil kanskje pirke på forma, og poenget er kanskje litt dunkelt, men forfatteren viser i hvert fall en språklig tøyelighet som alle limerick-snekkere trenger. | En sexfiksert kæll i fra Grotum han sto og klødde på scrotum det sve og det klødde og pungen den klødde Ja, dette var dagens motum. |
|---|
Marianne Sulesund
Så var det Marianne Sulesund sin tur, og takket være et ubeleilig kræsj på pc'en lå bidragene hennes alt for lenge skjult i en av Bill Gates' katakomber. Men den som venter på noe godt, venter ikke på noe verre. Og den gode Marianne slår til med en nyskapning - en limerick-såpeopera! Watch out, Hotell Cæsar!!
En slektsforsker i fra Sula surfa Internett heile jula for å finne han Lasse si slekt men det var ikke kjekt ho holdt på å bli rent skrulla! Han Lasse var mange steder det ga svært kortvarige gleder han forsvant som en fant Forskeren sitter og beder. |
Han var ølbrygger han gamle Lasse kanskje drakk han av samme kasse mange unger han fikk og de gikk og de gikk Lasse, rundt i Bergen tasset. Tre koner har han å takke flust av unger på Harebakke om hans far, gamle Bendik var like hendig får vi se når historien snakker! |
|---|
Bodil Puntervoll-Pedersen
| Bodil Puntervoll-Pedersen har også sendt ei heil ladning med limericks. Her kommer de i tur og orden, og vi starter med et referat fra et overraskende samboerforhold som ikke endte i samlivsbrudd: | En søt liten gris i fra Drammen han lever i fryd og i gammen, for eier´n ble født med avsmak for kjøtt, så de feirer julekveld sammen. |
|---|
En kar med no ´n venner fra Ryen var i julebord ute på byen; da han kom hjem rundt sju ble det mat på hans fru, for i skjegget satt hele menyen. |
Nei, det blei ikke julesteik på han i forrige verset, men Bodil har tydeligvis sendt han ut på det årlige juleblotet for å ta igjen det tapte. |
|---|
| Neste limerick går i samme gata. Og så ser jeg at Bodil kan dette med bokstavrim - "dyrekjær dame", den er det smell i! (Heter hun Brigitte Bardot?) | En dyrekjær dame fra Svenner hun sa til en slakter hun kjenner: "Slikt blodbad til jul er no ´skikkelig tull, hvem spiser vel opp sine venner?" |
|---|
En traust gammal bonde fra Grua gjømte julebrygg ute på bua; kona blandet i vann, men det skjønt´ikke han og ble fyllesjuk bare på trua. |
Neida, ingen overraskelser, også den siste limerick'en fra Bodil har jula som tema. Ikke så rart, sendinga ankom 9. desember. Snedig opplegg, lage limericks i stedet for småkaker! Forøvrig sender jeg all min sympati til bonden som blei kanon på en illusjon. |
|---|
| Stop the press! Bodil har begått enda et åndsprodukt - en attpåklatt i ei etterjulstid. Det handler ikke om en charmerende sosialøkonom i rolla som maskulin statsminister, men derimot om et oppkvikkende helseprodukt i rolla som feminin Viagra: | En pikenes Jens i fra Li er smart, for han pleier å gi til vårslappe kvinns det beste som fins, nemlig hver dag en dose Q 10! |
|---|
En hønemor bosatt i Drammen ble ildrød helt opp i kammen da hanefar gol så blid som en sol: "Skal vi lage påskeegg sammen?" |
Som leserne kanskje har forstått, arbeider redaksjonen av denne sida på årskontinuerlig basis. Plutselig er det påske, og da dukker det opp et nytt produkt fra Bodil. Snakker om å utnytte høytida til samlivspoesi! |
|---|
| Sa jeg påske? Vel, pluss på en klissvåt nordnorsk sommer, og så slår Bodil til med et produkt som tyder på at sommerværet var langt bedre sørpå. Om diktet er å si at det ville glidd fint inn i seksualundervisninga i folkeskolen for femti år siden. | En gartner, Per Venger, fra Enger sådde flittig i bed og i senger, men når natten falt på, hva gjorde han så? Jo, da sådde han frø i fru Venger. |
|---|
Bente Grude Borgos
En halvgammel nerd i fra Strand, ja stemmer, dæ e han Johan, han vest ka han gjor, når sorgen va stor, før dattra ha fått en Trojan. |
Og så - i et anfall av nepotisme (se fremmedordboka) - tar jeg med et produkt som den eldste dattera mi har begått. Hun (Bente Grude Borgos, så det er sagt) ringte en søndag formiddag fra Mosjøen, pc'en hennes hadde virus over alt, og katastrofen ringte på ytterdøra. Jeg gjorde som enhver omtenksom far bør gjøre - sendte et virusprogram med første mail. Alt gikk bra, to timer seinere ankom dette, og med kommentaren "med litt godvilje så rima dettan...". |
|---|
Ivar Kalleberg
Og så kommer endelig en mannlig limerick-snekker, den første på lenge. Ivar Kalleberg bor etter telefonnummeret å dømme i Oslo, den kjente forstaden til Bærum og Fornebu. Han bidrar til ei sterk økning av den språklige spennvidda i denne spalten, og han ser ut til å være like stiv i engelsk som redaktøren er i skranketurn.
| Innholdet, ja. Vel. Ehemm. I hvert fall er det et drama i tre akter, og Ivar Kalleberg skriver at produktet er 70% heimebr...snekra. Joda, man legger kanskje merke til at tre av linjene i startverset er henta fra en gammel klassiker, men den nye varianten har absolutt mer - eee - reisning. | There once were two maidens in Birmingham And here is a story concerning them They lifted the frock And pulled out the cock Of the bishop who then was confirming them But the bishop was nobodys fool He knew he had better be cool He aligned a few benches And deflowered both whenches In a way never taught in a scool The bishop we met in verse one Had never before had such fun Before his demise To his big surprice He was blessed with a beautiful son |
|---|
Såframt jeg ikke har virus på maskinen (mange har prøvd å smitte meg, men få har klart det), sender jeg en mail til bidragsyteren så snart produktet hans/hennes er kommet opp på nettet. Ivar Kalleberg var lynkjapp å følge opp suksessen med foranstående bidrag. Det kom raskt to til, så fort at han ikke rakk å skrive på engelsk.
Ei våryr berte - Siv Jensen var hypp på litt kos med Jens Svensen men det ble bare tull resultatet ble null for røyken har tatt bort potensen |
Den første limericken kom i to varianter, og jeg har valgt den som rimer. Den redaksjonelle "vær varsom"-plakaten kom kvikt opp i bakhodet på grunn av navnet i første linje. Et søk hos Statistisk Sentralbyrå viste at førti personer i Norge heter Siv Jensen. Okei, alle er vel ikke like langt fram i nyhetsbildet, men jeg tar sjansen. |
|---|
| Det andre bidraget er egna til å få enhver biologilærer til å hente fram strykkarakteren. Men sånn er det, den dikteriske frihet (og kåthet) tar ikke hensyn til slike trivialiteter som kromosomtall og ulik forplantning. Er det ikke noe som heter cross-over, hva? | Ei ræge som kom i fra Løken hadde samme vane som gjøken Ho ga bort sin rogn til en tante i Sogn som egentlig var gammel frøken |
|---|
Etter noen ukers tenkepause fyrte Ivar Kalleberg avgårde ei ny ladning med rimerier. Han prøvde Siv Jensen-remsa på nytt, men det overså redaktøren uten særlig store kvaler.
Ei sild som svømte ved Skagen Fikk Nordsjøolje i magen Ho tenkte som så: "Æ tru at æ må Få montert et eksosrør i bagen!" Noen sild som svømte nær Sjælland Ville heller bo nær et fjelland De svømte mot nord Men ble tatt i en fjord Og lagt i en boks merket ”Bjelland” En hannsild som svømte ved kysten Ble plutselig leken og lysten Da en hunnsild fra Sogn Utgjøt sin rogn Og en havfrue viftet med bysten |
Jeg veit ikke om IK har levd på sild siden sist, men de tre første limerickene kan tyde på det. Her serveres produktene under mottoet "Ei sild og to til", for å radbrekke Hartvig Kiran en smule. |
|---|
| Jeg regner med at folk i Stavanger vil juble over at Bjelland har begynt å produsere bokspålegg igjen. Så til det neste, der IK har klart å flette inn byen Nikea. Der var der et kirkemøte i 325 vedtok med knapt flertall at kvinnen har sjel. Og like forbaska serverer Linnea sild med dill på svenskefat! | Vår alles kjære Linnea Kom hjem fra en tur til Nikea Hun kjøpte litt dill Og nyfiska sild Og serverte på fat fra IKEA |
|---|
En storrøyker bosatt i Drammen Sa til fruen en aften på trammen: "Vi kan kjøpe en Ford Eller Honda Accord Om vi velger å slutte i sammen." |
Og nå et reklameavbrekk (ikke for røyking, for paret har jo tenkt å slutte). Tekstreklamen for de to bilmerkene slipper gjennom siden formålet er så prisverdig. Og fordi det rimteknisk er vanskelig å vitse med Lada'en. |
|---|
| Akkurat. Gi en limericksmed et stikkord, og så hamrer han/hun løs. Ivar tente på Lada'en, og etter noen timer varsla min trygge og virussikre Eudora at nye mail ankom fra Røa. Og jeg gir blaffen i alle anklager om tekstreklame! | En bonde i byen Granada var lei all reklame og svada Han trengte en bil med fart og med stil og kjøpte en stilig ny Lada |
|---|
En kåt gammel gubbe fra Røa mente kos ble det aldri for mø'a Han dasket ivei og ropte "Tjohei - noe skal man alikevel dø'a!" |
Og når IK hadde fått opp dampen på sin Pegasus (dampdrevet hest?), strømma det nye åndsprodukter gjennom tastaturet hans. Den neste er ikke reklame for Viagra, men et bevis på at de gamle vikingene ennå har ætlinger både i skjød og ånd. I hvert fall på Røa. |
|---|
| Andre sider på dette nettstedet forteller at redaktøren av limerick-sida er bygdebokforfatter og slektsforsker. Som sådan har han (altså jeg) dyp innsikt i etterkommer-problematikken. Han (fortsatt jeg) har tilsvarende dyp forståelse for strevet det vil medføre å skrive slektshistoria for kattene i Oslo: | En hankatt i Oslo City var aktiv og særdeles flittig I hele sitt liv var han svært produktiv og ble far til titusen og nitti |
|---|
En rørlegger langt nord i Rana gjorde gjerne dét det ble barn a Men så gikk det galt Han har siden fortalt at han måtte til legen med krana |
Langt nord i Rana? Hmmm. Det er omtrent like mange mil av Norge nord for denne byen som på sørsida. De har ikke engang midnattsol der! Men de har altså en rørlegger som står på, bokstavelig talt. |
|---|
| Utpå kvelden kom sending nummer tre fra Ivar Kalleberg, denne gangen med en biologisk sensasjon: Huggorm på Finnmarksvidda!!! (For de uinnvidde: Vanligvis holder dette krypdyret seg sør for rørleggeren i forrige limerick.) Tyske turister er derimot nokså vanlige. Uten sammenligning forøvrig. | Noen huggorm på Finnmarksvidda svømte vekk da vidda ble svidd a' De ble tatt i en trål og røkt slik som ål og servert til de tyske til middag |
|---|
En barnløs gubbe fra Grue fikk prøverørsbarn av sin frue Bak en sykehusdør¨ fikk hun frø fra et rør Men barnet - det liknet Kjell Thue |
Jeg har kanskje forklaringa på fenomenet til venstre. Det kan jo tenkes at dama på Grue var en ivrig 9-timelytter i den tida Kjell Thue styrte den butikken. Det finnes sikkert en eller annen "New Age"-filosofi som har et ord for sånt - apparisasjonstranssubstansiering, kanskje? Here we go. |
|---|
| Så kommer et produkt med et sluttpoeng jeg tviler på. Leif Juster gjorde den motsatte erfaringa i en sketsj på en Chat Noir-revy i 1971. Han fikk en toppløs sekretær, som han knapt ofra et blikk. Så tok dama bluse og BH på seg, og da fløy Juster beina av seg for å klå på henne. Teppe. Joda, den nakne sannhet er som regel en fantasidreper. | Ei berte på Skagerakskysten var fager og rund over bysten Og slik moten er nå Gikk hun uten BH Slik at mange ble leken og lysten |
|---|
Ivar Kalleberg er visst ustoppelig. Fortsetter han i samme temp, blir ikke denne sida nedlastbar. Som et forsiktig hint har redaktøren skrudd opp styrken på redaktørbrillene noen hakk. Ei ny sending fikk følgende dom: Ett av diktene var importert, og lånte dikt må dessverre refuseres på grunn av rettighetsproblemene. Et av de andre dreide seg om enda et bilmerke, men med trykket på feil stavelse!
Ei jente som bodde på Knatten røykte daglig minst sytten - atten Men hun fikk klar beskjed: "Du må slutte med det - du har ikke ni liv som katten!" |
To limericker overlevde imidlertid massakren, og den første får meg til å lure på om IK er ansatt i Statens Tobakkskaderåd. Forresten, jenta bor tydeligvis ikke bor på Knatten lenger - betyr det at hun ga blanke i rådet? |
|---|
| Det skulle vært morsomt å vite antallet limericks som har Drammen i første linje. Jeg har sjøl bidratt. Her kommer bidraget fra IK, et vitnesbyrd om hvor langt kirurgien er kommet i Norge. | Ei jomfru som bodde i Drammen mistet dyden en aften på trammen Men med beste sort lim og et sakkyndig team ble den lappet og pent limt isammen |
|---|
Finn Kalvik, den glade filur har aldri i livet vært sur Bak en hel masse træl har han finni seg sjæl og en helsikes god trubadur. |
Forresten, det fulgte med et PS fra forfatteren: Den kvelden var jeg ikke i Drammen. IK. Det skjønner jeg godt, for han bruker tydeligvis kveldene med nesa djupt i Dybwads rimleksikon. Og akkurat da jeg liksom ante en liten formsvikt hos IK, drar han til med et par gode igjen. Den første tar jeg mer enn gjerne inn i denne spalta! |
|---|
| Jeg er usikker på om "flere" og "tjære" rimer på hverandre i Rygge, men skitt au. Tatt i betraktning at det går mot vår (16. januar i dag!) og at tjære lukter så godt nær fjære og sjø, lar jeg den passere. | En storrøyker bosatt i Rygge hadde hosterier så stygge at han gulpa opp flere liter med tjære som ble brukt til å male en brygge |
|---|
Så oppdager redaktøren plutselig at det har gått veeeeeeeeeldig lang tid uten et nytt limerick i mailkassa. Sånn blir det vel når denne sida er statisk (okei, stillestående) og reinslig (altså verken nøgne damer eller stive herrer - eee, bortsett fra i noen av 'rickene).
Bodil Puntervoll-Pedersen
| Men heldigvis, det finnes noen som ikke svikter. Bodil Puntervoll-Pedersen har bidratt med gode vers på denne sida, og hun drar til med to stk. "julerick". Legg merke til dette ordet. Bodil har ikke bare berika sida med to limericks, men også utvida Det norske Sprog med et viktig begrep. Definisjonen(e) kommer her: | En fet liten gris i fra Strømmen han hadde en natt denne drømmen; på fatet han lå med ribbefett på, nå er han for tiden på rømmen. |
|---|
En hjembrentekspert i fra Stubben ble i jula så sørgelig subben, men kona fant råd, tok fram dunken, og nå ligger'n jammen på sprit hele gubben! |
Bare så det er sagt: Her lanserer Bodil en gammel og velbrukt vaksine mot allverdens influensa-typer. Men ikke i så store doser ... |
|---|
Sommer og ferie er normalt ei kulturell dautid, i hvert fall på det kreative planet. Men noen har full trøkk på de små grå, og ved heimkomsten fra en lang ferietur fant redaktøren to limericks fra en gammel kjenning (se nesten øverst i lia) -
Finn Tysland Johnsen
| Finn demonstrerer at visse legemlige ferdigheter kan være nyttige i det statlige hakke-systemet. Vi har et uttrykk - å forskreve seg, og det kan kanskje anvendes om den stakkars mattegymnasten: | En eksturner ansatt i Staten var forferdelig kjepphøy i praten Hans kollega ble vred: Må du jekke deg ned Og så gikk han ned i spagaten |
|---|
Matrosen han slo opp med dama det ble ikke det helt store drama han seilte avsted til India med portugiseren Vasco da Gama |
Joda, det er mange måter å slukke sorga. For min del synes jeg ei jordomseiling høres flott ut og kan anbefales, men gjør oppmerksom på at n'Vasco seilte dit pepperen gror allerede i 1497, så den båten er gått ... |
|---|
Da jeg trodde at verden - okei, i hvert fall Norge - hadde slutta å produsere limericks, dukka det plutselig opp et amerikansk produkt! Det er så oppsiktsvekkende at jeg må oversette. Ahemmm ... When I thought that the world - well, at least Norway - had stopped making limericks, out of the blue came a verse in American!
Val Kolle har laga limericken om sin norskætta far, som lager nydelige kaker pynta med kløverblad av sukker, smånisser og gylne sjololademynter. Val tells it in English: 'Sugar Shamrocks, Leprechauns, and Pots of Gold Chocolate Coins always adorn my Dad’s cakes.'. Give a big hand for -
Valerie J. Kolle
| Litt forklaring til siste linja: Artie O'Kolle er ei irskifisering av navnet på bakeren, Arthur Kolle (barnebarn av Christian O. Kolle fra Norderhov, så det er sagt). | There once lived in Fargo a Laddy, Whose birthday was Isle of Eire’s St. Patty. Although Norski by trait - Irish cakes were his fate - Labeled 'Artie O’Kolle'; my Daddy. |
|---|
Mai er ei fin grotid, også for poesi, har jeg hørt. Men å skrive poesi kan være så mangt, alt fra fri improvisering av rim og rytme med fjærpenna (eller tastaturet), til møysommelig leiting i Dybwad's Rimleksikon. Jeg trår vel i begge retningene, med fare for å forskreve meg, men når det gjelder limericks, er saka grei: Der skal det rimes og rytmes. Da gir jeg rom til en med lang erfaring i bransjen:
Olaf Agnar Gausvik
Olaf Agnar har lang fartstid i limerick-bransjen, og her serverer han en bunke gode råd til både fiksere og fuskere i faget:
Vi rickere bør repetere: To regler skal holdes i ære! Med limerickets lim - de innbyrdes rim - skal versene bygges og bære. Som versefot sier vi takk til linjer med fin amfibrakk. Tre fot i de lange gir gyngende gange lett-tung-lett-lett-tung-lett-klikk-klakk. Så griper vi pennen med iver og ser etterhvert som vi skriver med rimord og fot, at vi fatter mot og ordlek blir det vi bedriver. |
Amfibrakk??? Jeg storma til nærmeste leksikon og bladde meg forbi fjortiørten sider om Amerikas Forente Stater (også kalt USA), og sannelig - det er navnet på di-da-ti-rytmen! Så lærte jeg endelig det. Er det ikke noe som heter at man lærer så lenge man har leverandører? |
|---|
Jeg gir gladelig plass til flere produkter fra Olaf Agnar, og som leserne kan se: Han handsamar beggje målformene med like stor - eee - applomb.
| Denne skriver seg fra glanstida til Søndagsposten og kom på lufta der. Akk jasann, tidene har endra seg. Bull tok sikkert rotbløyta utafor tjenestetida, men nå til dags - vel, jeg stopper der. | Då lensmannsfullmektigen Bull vart lensmann med snorer og gull, så feira'n det prektig den gamle fullmektig og drakk seg heilt avmektig full. |
|---|
Då Per laga pølse av sau, og blanda inn sau som var dau av sjukdom og skade, så skreiv dei i bladet at kona var innblanda au. |
Hoi, her hagler det av både innrim og alliterasjoner (bokstavrim, hehehe). Snedig gjort. Av Olaf Agnar, altså, ikke av Per. |
|---|
| Jøss, her kommer det en limerick om krisa i fiskerinæringa, fra en som bor i Kristiansand med tilnavnet S!!! Vel, historia minner meg om en fisker nordpå som nekta å ta svømmekurs. - Ramla æ i havet, så ska æ vel ikkje ligg og seigpines, sa han. | Han Reinert forliste - og våt, han flaut på ei blåse i gråt og bøn til Vår Herre. Då kauka han Sverre: - Ligg du og dreg garn utan båt? |
|---|
Viagra-suksessen var stor, men med jarnpillar til, tenkte Tor å auka effekten. Så no står den knekten og viser kompasskurs mot nord. |
Dæsken ta, der har vi løsninga! Gi ferro-viagra til leger, jurister, tannleger, siviløkonomer, fotballtrenere og andre viktige yrkesgrupper vi mangler nordpå. Prester også, muligens? |
|---|
| Så kommer et skjebnedrama av greske proposjoner. En forfatter på bokklubb-stall ville sikkert fått bruke fem hundre sider på ei historie som Olaf Agnar gjør unna i fem linjer: Soga om mannen som endelig havna på den grønneste sida av gjerdet. | Etter tjuefem år har hans make reist fra en bekymret herr Drake som når dette har skjedd, er fryktelig redd for at hun skal komme tilbake! |
|---|
Da Gundersens gavebutikk sitt nye reklameskilt fikk med "GIFT-SHOP" i neon, kom naboen Leon og bad om en boks arsenikk. |
Den var god! Sjøl har jeg alltid lurt på hva folk veit hva de gjør når de kjøper strøm til spotpris i kraftmarkedet. |
|---|
| Som smågutt hadde jeg alltid en mistanke om at det var faren min som var julenissen, men nå kan man altså risikere at julenissen blir utpeika som barnefar. Hvor skal farskapspapirene sendes - til Nordpolen eller Rovaniemi? | I brevet til nissen skrev Tor at han ønska seg veldig en bror. Fra nissen kom svaret: - Jo, det skal jeg klare hvis du bare sender din mor. |
|---|
På porten til brannmester Bjerre hang skilt om hans hund og dens herre: - Her tar du en risk for hunden er bisk og eieren vesentlig verre! |
Bokstavrim i tre av linjene! Jeg gjetter at både den eldre og den yngre Edda ligger på nattbordet hos Olaf Agnar, pluss diverse islandske ættesoger. Jeg anbefaler dessuten Petter Dass. (Synd at ikke den karen skreiv limericks...) |
|---|
| Djup sannhet, djuuuuup sannhet! Moralen er sjølsagt og kort sagt denne: I dagens gjennomintegrerte samfunnssystem gjelder det å holde rammevilkårene optimalt stabile for å minimalisere risikoen for utilsiktede krisesituasjoner. | Då Jeppe kom heim til mor Nille heilt utan den minste promille, kjend' ingen han att og hunden fekk fnatt og sprang til og skambeit han ille. |
|---|
Han Sjur sette kona på jag til fastland og samyrkjelag med brev og bestilling: - Eg send' ikkje skilling for isen er utrygg i dag! |
Familietragedien er velkjent her nordpå, men jeg har aldri sett den på versefot tidligere. Jeg har alltid fundert på - hva skjedde videre? Kona kom nok velberga til butikken, ellers ville ikke beskjeden vært kjent. Men kom hun seg heim igjen over utrygg is med ti kilo sukker og ett kilo gjær i sekken??? |
|---|
| Språkproblemer, ja. En ekspert på kommunikasjonsteori kunne nok laga et godt foredrag til tolv tusen kroner på å analysere denne historia. PS: Man bør være edru dersom man skal lese den høgt. | Eg blei presentert for ei kvinne: - Veronica Witt, harpistinne, fortalde ho meg. Eg svara at eg har pisst både ute og inne. |
|---|
Hos Reinert sat kona ved roret og sjølv fekk han sjeldan ta ordet, men han svalde si sut for når musa gjekk ut, ja, då dansa katten på bordet. |
Joda, Olaf Agnar har lest de eldgamle klassikerne. Her benytter han en 'kenning', altså ei litterær omkriving. At omskrivinga også er kjønnslig, er et pluss - det skal være doble bunner også i limericks! |
|---|
På en tidlig pinsedags morgen stikker en ny bidragsyter hodet opp av mailboksen. Jeg ser ikke bort fra at han har vært på opera i går. Værsågod , her kommer
Jan S. Fosse
| Mumla noen puritanere om samme rimord i første og andre linje? I så fall, til og med Henrik Ibsen ga blanke f... av og til, sitat: 'Så synger vi på vår tur i Norges herlige natur'. Altså, innhold er viktigere enn form, og Jan S. Fosse har laga et hjerteskjærende og bloddryppende drama, egna for de feiteste typene i Dagbladet og VG. Så da så! | Den berømt barber i Sevilla gikk amok her en dag i sin villa. Med sin skarpslepne kniv han parterte sin viv - men av elskeren fant man ei filla! |
|---|
Olaf Agnar Gausvik
Ei feriehelsing eg sender. No kviler eg hovud og hender, let skjeggstubben gro, tek livet med ro og måler mi tid med kalender. |
Jepp, Olaf Agnar Gausvik slår til igjen, og denne 'ricken er milevis fra den vovede sorten. Den er - tja, hva skal jeg si, litt Jakob Sande både i form og innhold. Og det er med god margin noe av det peneste jeg kan si om andre sine skriblerier! |
|---|
Ingenting gleder redaktøren mer enn at gamle bidragsytere stikker hodet opp av mailboksen igjen med et åndsprodukt eller to. På en mårra med tungt regn (som ikke bare gjør godt for bondens åker, men også sender kraftprisene litt nedover), finner jeg en mail fra en gammel kjenning, så for tredje gang - tata-ratatataaaaaaa:
Finn Tysland Johnsen
| Finn kommenterer sjøl rick'en med at 'det gjelds å prioritere riktig her i livet'. Meg minner det mest om da mannskoret Gjallarhorn (førti sangere + partnere) spiste bederva lapskaus en time før en konsert i Konsvikosen juni 1963. Konserten blei humoristisk høydepunkt, men kunsnerisk lavmål. | En kirkekonsert ut i Hen ble forsinket, grunn: baryton Gren Hans forlovede, Gro fikk klystér før han dro Det var derfor han ble noe sen. |
|---|
En ungdom fra tettstedet Støtt han ønsket han aldri var født og ei om han var om ikke hans far tok en sjans med kondom som var sprøtt |
Sånn er det. Vi er alle tilfeldigheter i utgangspunktet, med mindre man tror på reinkarnasjon (som altså ikke har noe med Finnmarksvidda å gjøre). Verset vil forøvrig glede folket på Støtt, som ellers er mer kjent fra kulingvarslene (strekninga Rørvik-Støtt, stiv sørvestlig osv.) enn fra poesien. |
|---|
Stop the press - en debutant! Vel, ikke en nybegynner, akkurat, han er en skrivende fant med et langt litterært rulleblad. Okei, alle skjønner nok at jeg snakker om en kjenning, men redaktøren gjør ikke som en viss amerikansk president, og setter vennskap foran kvalitet. Det er med god samvittighet jeg sier velkommen på denne sida til
Gisle Røthe
| Gisle Røthe skriver til vanlig på et sobert nynorsk, men her har han parkert Ivar Aasen og bruker i stedet sin heimlige dialekt til å fortelle et lite drama som han har lokalisert i området rundt Kleiva landbruksskole. Moralen kunne vært henta fra Margrethe Munthe: Bruk den pene hånden! | En uheldig strikvarg fra Kleiva Syns livet gikk ganske på skeiva Han ladda og skaut Men du, det va flaut Han bomma, han trøkt a med keiva! |
|---|
Ei veldreia snella fra Strand Sku afsalutt ælske i sand De jubla og sang Då sprengfloa sprang De våkna på ræk langt fra land |
Strengt tatt skal en limerick ha ei veksling mellom mannlige og kvinnelige rim, som det heter. Det synder Gisle mot her, men det er evig tilgitt, for redaktøren bor på Strand! Sammen med fire veldreide sneller!! (Alle er forøvrig innendørs i kveld, til tross for storflo ...) |
|---|
Det er bestandig like morsomt når tidligere bidragsytere roter i skrivebordsskuffa og leiter fram flere produkter på fem linjer, og sender dem hit. For tredje gang på ganske kort tid velkommen til
Olaf Agnar Gausvik
| En ting er sikkert, den strenge limerick-forma har gjort dyrkerne av denne sjangeren svært oppfinnsomme når det gjelder å få fram poenget uten å ty til nødrim. Olaf Agnar serverer i denne 'ricken en usedvanlig smart evfemisme ("mildnende omskriving"). I stedet for å brøle i andre linje at hanen hadde seg et realt [.....], så sier han - vel, les sjøl. (Moralen i diktet får andre kommentere!) | Ihelkøyrd vart høna på Rød då hanen sprang på for å frø. Frå jenta på garden så kom kommentaren: - Ho kjempa, men valde å dø. |
|---|
Mens kulingen piska og stakk, kom Reinert og Sverre i snakk om alt regnet i år. - Såg du sola i går? - Ja, jøssesen du kor eg kvakk. |
Før sa man: - Alle snakka om véret, men ingen gjør nåkka med det! Nå ser det ut som vi kan tilføye: - Men nu har vi gjort det! Og resultatet? Vel, det har Olaf Agnar gitt et eksempel på her. |
|---|
| Det store poenget med denne 'ricken er faktisk den underfundige tvetydigheta i siste linja. Hva? Tok du ikke den?? Et lite hint: Nøkkelordet er 'da'. Viser det til gebisset eller nyheta? Litteraturteoretikere ville trengt minst tre forelesninger på å utrede det. Humor er ikke deres sterkeste side. | - Han gamle Gregorius Flaten som støtt sat og streva med maten, har fått seg gebiss. - Koss e' du så viss? - Jau, fordi da kom fram unde' praten. |
|---|
Han Per svir ein heim’brent som nesten har smaken og lukta av pesten så dei han ber inn i kjellaren sin, dei gruar seg alltid til festen. |
Ikke mye understatement her, nei. Derimot får vi et innblikk i et klassisk menneskelig dilemma - når det gode smaker vondt. Jeg minnes fra mi tid som butikkbetjent på 1950-tallet en sjuåring som kjøpte bruspulver og blanda i et glass vatn. Han likte brus, men det svei i nesen, så pjokken drakk og gråt, drakk og gråt ... |
|---|
| Her berører Olaf Agnar nesten det største ubesvarte spørsmål i nordnorsk litteraturviten: Hvordan fikser han Oluf det med ho Emma? Eller mer billedlig: Hvordan gjør en sjark og et tankskip det? Men Oluf Agnar lurer seg unna kjerna i saka ved å blande inn ei soveromstrapp. Dermed veit vi fortsatt ikke hvordan han Lars blei til, men kanskje litt mer om krigshumøret hennes Emma. | All elskov er blitt eit dilemma for rallkatten Oluf og Emma. For all kraft blir han tappa av soveromstrappa så Emma er ganske forgremma. |
|---|
På drive-in-biografen i Skari ble Clas Göranson frostskada varig, for i kabriolet satt han der for å se på 'Vinterstängt i Januari!' |
Obs-obs-obs: Svenskevits! Men til forskjell fra de aller fleste svenskevitsene har bidraget fra Olaf Agnar et meget godt poeng, og er dessuten skikkelig morsomt. Velvel, hvis Clas G. holdt ut noen måneder, fikk han kanskje se 'Hon dansade en sommar', slik at den verste frostskaden tinte opp. |
|---|
| Her ser vi hvor tidspunkt-avhengig slike utfyllinger er. Noen minutter etter sitter han i baren, da er stillinga 'lett bakoverlent'. En time (og fjorten drinker) seinere er den kanskje 'horisontalen'. Tross alt bedre å være ærlig og innrømme allerede ved ankomsten at stillinga er 'insolvent'. (Unnskyld, Olaf Agnar, jeg snakker generelt!) | I hotellbaren har jeg fortøyd. Jeg skrev meg inn ganske fornøyd og med litt finesse med navn og adresse og stilling 'lett foroverbøyd'. |
|---|
Og så - en debutant! Både etternavnet og et av versene tyder på at han er trønder, og det er en gjeng som kan det der med folkelig fyndighet, fra rai-rai-rai og kompassrosa rundt. Da rydder redaktøren plass for
Oddvar Øyangen
| Kvinneidretten måtte sjølsagt bli limerick-tema før eller seinere - leve likestillingsombudet! Og jentene har jammen fått mange lekre tekniske detaljer på repertoaret, som for eks. brassespark. Men at slike høyverdige idrettsprestasjoner skulle slå ut på fødselsstatistikken - se, det ante redaktøren ikke. | En midtstopper fra Skårer Terasse hun lyktes svært godt med en brasse. Det ble stanga og inn men hun blir senere trinn og drar bort med et nytt navn i passet. |
|---|
En seileglad fyr ifra Tøyen han rundet elegant den første bøyen, men så kom den store bølgen og slik ble derfor følgen: De havnet i den nederste køyen. |
Mer sport. Norge har høsta mange olympiske medaljer med god hjelp av kvite seil, men mannskapet på denne båten kom neppe på pallen. Versemålet hinker og halter litt her og der, men det henger vel sammen med at båten ruller litt ekstra ... |
|---|
| Språket inneholder haugevis av klisjeer, og en god del er henta fra sjølivet. Men klisjeer kan vekkes til live igjen og gis ei ny meining av oppfinnsomme skribenter. Her viser Oddvar at både mann og mus gjør lurest i å bli ombord. | En reiseglad kvinne fra Sand mønstret på et lite skip ut fra Cannes. Hun ble ansatt som trise men kom fort i ei krise som serverte såvel mus som og mann. |
|---|
Ein innbarka gubbe vi kalt Pyri hainn dampa på snadda med fyr i. Hainn røkt bare karva, blei gammel og garva og no blainnen i betterdø litt tyri! |
Der kom dialekten! Så spørs det om alle tar poenget. Det gjør i hvert fall vi som har tørka gamle fururøtter et heilt år før vi lempa dem på sankthansbålet. Tyri er tørka harpiks i røttene, og det var saker som både gnistra og small. Fyrverkeri made in Norway. Jeg regner med at pipa hans Pyri blei blåst rimelig rein. |
|---|
Dette har redaktøren opplevd før: Gi en limerick-snekker et innsmett på denne sida, og vips - så kommer ei ny ladning. Oddvar Øyangen er såvisst ikke noe unntak. Bare et par dager etter debuten banka han på mail-porten igjen. Enn om norske forlag forsto at dersom litteraturen skal gro seg frodig, må alle nye spirer få en plass i sola. Here we go again, Oddvar:
| Denne er god! Her har Oddvar fortalt om en utenomekteskapelig eskapade så underfundig at det ville blitt trykt på kultursida i Vatikanets Budstikke uten at vakthavende kardinal lukta lunta. | En limerickskriver fra Bekk han skrev sine rim bak en hekk. En dag spurte Linn: 'Ka sei kona di, Finn vess du kjæm hjæm med ei penn uten blekk?' |
|---|
Like før et par fra Lamon skulle gå på en heidundrandes fest i RBK, sa han : 'Æ mangle jo dress' og da skreik hun opp i stress: 'Men det e væl itj på klean det ska stå?!'
|
Jeg aner at Oddvar har en bakgrunn i idrettslivet. Her kommer nemlig på nytt en limerick som virker - unnskyld - sjølopplevd i sportens verden. Men å gå på fest fra Lamon og opp på Rosenborg? Fyren burde bruke sykkel og la dama sitte på stanga ... |
|---|
| Så en rapport fra norsk helsevesen. Her er fagterminologien såpass avansert at Oddvar har laga ei forklaring til sistelinja. Det kryptiske uttrykket 'setemaskina' vil rett og slett si en CT-maskin. Djupere går jeg ikke inn i materien. Klokka har passert midnatt, og leksikonet mitt har stengt for natta. | En lensvikbygg så stiv over baken på sjukhuset ble lagt på et laken. Mens legen han tiner de hører gubben kviner: 'Lætt setemaskina laus opp saken!' |
|---|
I et kapell ei lita mil fra Øyangen ei trapp førte opp i fløygangen. Vel oppe og på kne hun spør: 'Hørres vi heilt ne'?' 'Ja, men itj når dæm søng på Høysangen.'
|
I det (ennå, i hvert fall) ikke-fundamentalistiske Norge bør denne passere uten krøll. Som vanlig har Oddvar et sexy poeng, dessuten gir han et utmerket eksempel på hvor viktig 'timing' er i alt vi gjør. Olsen-banden sprengte seg inn til dyrebare skatter i takt med Oslo-filharmonikerne, så hvorfor skal ikke et trønderpar kunne dunke - vel, nok om det. |
|---|
| Og så ei avslutning som røper hvor Oddvar kommer fra (Otto Nielsen sang om samme bygda). Her dropper forfatteren både sex og idrett som tema, og kommer i stedet med eksempel på omstilling i jordbruket. Litt kraftigere ladning, og dritten ville ramla ned der den hører heime - på Charlemagne-bygninga i Brussel. Det var dagens politiske utblåsning. | En oppfinnsom, lur bonde med henger og jordbær i snorrette senger tente lunta på en stamp full av møkk fra sin gamp, men velsignet ble kun naboens enger. |
|---|
Jeg skjønte nesten det kom til å skje. Oddvar Øyangen fikk noe voldsomt med blod på tann, ringte redaktøren og koseprata ei lang stund, og så tømte han skrivebordsskuffene for limericks og maila mesteparten av livsverket hit. Avisene forteller at Ibsens samlede dikt og datt kommer i 31 bind på tilsammen seksti tusen sider (betal i rater eller kontant), men redaktøren mistenker Øyangen for å satse på et lignende volum. Åkke som er (sitat 91 Stomperud), her i redaksjonen blei det enstemmig vedtatt å gi n'Oddvar sin egen side, slik at det blir plass til også andre her. Likevel, to smakebiter fra hans nye sending kommer nedenfor:
En EU-motstander, John Hyssel med landbruk som eneste syssel, tente lunta på en stamp full av møkk fra sin gamp og traff midt på Charlemagne-bygget i Brüssel.
|
Her spiller Oddvar Øyangen forsyne vegg med redaktøren, tar hans innlegg (se forrige limerick) på heil volley og pælmer det i mål - i Brüssel, sjølsagt. Er det dette som heter interaktiv skriving? |
|---|
| Her kommer Øyangen med et litterært C-moment: Han skriver limericks på tysk!!! Heldigvis opplyser han sjøl at dette er "I et kapell ei lita mil fra Øyangen" i ny språkdrakt, og redder dermed redaktøren fra timelangt stress over ei ordbok. Dette duplikatet gir forresten limerick-sida en utvida internasjonal profil. Du har tilfeldigvis ikke en vers på for eksempel swahili, Oddvar? | Auf der leeren Galerie im Dom von Bingen will ein Liebespaar ein Weilchen da verbringen. Oben flüstert Fräulein Heinde: - Hört uns unten die Gemeinde? - Ja, doch nicht wenn sie beim Hohelied singen. |
|---|
Og så - noe som alltid varmer et gammelt redaktørhjerte - en debutant:
Tore Fjordheim
En upålitelig liten fyr i fra Billit bestemte seg for å bli litt. Han hadde noe på gang, men dama dro med en gang. Årsaken var mangel på tillit |
Tore sier om seg sjøl at han er "en ren amatør i faget". Vel vel, der starter faktisk alle! Det som overrasker med beskjedenheta hans, er at postadressen heter Oslo. I gamle dager var det vi i nord som - okei, ikke mer fleip: Tore kan trygt fortsette å skrive limericks. Det er ikke dårlig å lage rim på Billit i sitt aller første forsøk. Kanskje blir han den første som finner et rimord på Oslo??? |
|---|
Da rydder vi plass for andre gang for vår transatlantiske gjest [making room for our transatlantic guest]:
Val Kolle
| Det viser seg her at Val er litt av ei jente. Hun signerer limericken med Granmaval - "that was my License plate last year", sier hun. Nummerskilt på hva, spør du? Sjekk sistelinja - Granmaval (= bestemor Val) kjører Harley Davidson!!! Joda, jeg hører både forbausede gisp og missunnelige sukk i bakgrunnen fra folk som ikke er klar over at amerikanske kvinner av norsk avstamming er reine dynamitten. | There once was a toddler named Charlee Whose dad liked to watch Guthrie and Farley She’d squeal, clap and giggle, Walk and crawl with a wiggle, As her grandma rides up on a Harley. |
|---|
Kanskje er det våren - i hvert fall har strømmen av limericks økt betydelig i det siste. En av innsenderne er en gammel kjenning som sier (på nynorsk!) at "eg har ricka meg litt sidan sist". Her kommer han:
Olaf Agnar Gausvik
Begravelsestalen var kort: - Her minnes vi han som gikk bort. Tålmodig og tapper snekra han trapper; nå står han ved himmelens port. Men her må jeg si som forteller at tanken min ledes vel heller et annet sted hen for vår avdøde venn har kun snekra trapper til kjeller. |
Redaktøren er svak for sagaer, og da spiller det mindre rolle om det berømmelige stedsnavnet mangler i første linje. De reint teologiske aspektene ved denne historia skal ligge urørt, her er det de handtverksmessige spesialitetene til avdøde som er poenget. Og sjølsagt penna til Olaf Agnar, den setter virkelig et loddrett perspektiv på tilværelsen! |
|---|
| Olaf Agnar drar til med enda en limerick i samme gata. Den handler om en kar som virkelig forbereder seg godt. Redaktøren lar denne glimrende ideen gå videre til alle store konsern: Kutt ut fallskjermer til toppidioter som får sparken, gi dem et prima brannslokkingsapparat i stedet! | En angrende synder fra Lista syns ikke at framtida frista, og med tanke på det så fikk han lagt ved fullt brannslokkingsutstyr i kista. |
|---|
- ... og natteliv har de i bygda? Eg var vel kan hende litt stygg da eg spurde om slikt, men svaret kom kvikt: - Nei, ho er blitt uføretrygda! |
Oioioi, her må redaktøren formulere seg med stor varsemd. Altså, nattelivet på bygda er blitt uføretrygda, og det dreier seg om ei "ho". Huhummm, kan det være at nattkinoen måtte stenge fordi hun som dreiv den - nei, det må være noe annet. Eller at gatekjøkkenet har skalka lukene etter at - vel, redaktøren gir seg. Den som vil tenke koffert, får bare gjøre det! |
|---|
Ei gladmelding til alle som er interessert i dikt generelt og limericks spesielt: Olaf Agnar har gitt ut ei diktsamling han har kalt "Det droplar og dryp". Redaktøren vil helst ikke drive tekstreklame for noe som helst, men man kan jo "google" Olaf Agnar eller logge inn www.setesdalsforlaget.com, så finner man fort et sted å sende ei bestilling. Boka er verd pengene! Dessuten: Olaf Agnar har fått sin egen side på nettstedet!!
Når lauvet grønnes i mai, da spretter jentene ut med nyskrevne limericks i handa. Hmmm, det blei nok ikke så nyskapende poetisk som redaktøren hadde håpa på. Trærne hadde sikkert fått grønndrakten allerede i april sørpå, slik klimaet er blitt etter hvert. Men tre limericks kom i hvert fall flagrende gjennom breibandet, og avsenderen er en debutant på denne sida, nemlig
Jorunn Pettersen
| Ved første øyekast ser denne rick'en ut til å fortelle om en liten hverdagstragedie, men pass på - her streifer Jorunn innom en alvorlig trend i dagens samfunn. Akkurat, det gjelder bruk-og-kast-mentaliteten, som nå altså har nådd legemsdelene våre. Her var årsaken til skrotinga at foten var blitt skada, men det går vel ikke lang tid før reklamen tar saka: "Er du hjulbeint? kalvbeint? har du fyrstikklegger? melsekk-lår? Bytt til siste modell-skank fra catwalken i Paris og vekk oppsikt i gågata på Toten!" | En gammel dame fra Toten, var uheldig og skadet foten. Til doktor hun gikk, og beskjed hun fikk: "Dessverre, vi må nok skrote'n." |
|---|
En sliten data-fyr fra Drammen, svetta og sleit med pc'n og RAM'en, "Du har jo ikke nok minne," skreik mannen i sinne, og slengte pc'n ut på trammen.
|
Redaktøren kjenner seg djupt og vemodig igjen her. To av de tre pc'ene i nettverket sliter med for lite minne og for liten harddisk. Men da de blei kjøpt for fire-fem år siden, forsikra forhandleren at "her har du kapasitet for ti år framover". Er det ikke en lov som sier at uansett hvor mange skap og skuffer du kjøper, så blir de fyllt på null komma niks? Gjelder tydeligvis harddisker også. Og sørger du ikke sjøl for å stappe dem til randa, så gjør 'n Bill Gates det for deg. |
|---|
| Det er forhåpentligvis lite sannsynlig at den kinesiske ambassaden sørfer innom denne sida, så redaktøren tar sjansen. Neida, problemet er ikke linja med de skeive øya, og heller ikke antydninga om at kineserne ikke ser hvor de går. Den store potensielle ærekrenkinga ligger sjølsagt i at kineseren snubla og slo seg til svenske!!! Man kan vel miste ansikt av mindre ... | En kineser som ferierte på Flå, hadde selvfølgelig øya på skrå, men hadde'n sett framover og rett, så hadde han ikke slått seg gul og blå. |
|---|
På kalenderen er det sommer og agurktid, men mailboksen strutter plutselig av limericks (se også sida til Oddvar Øyangen). Og en av bidragsyterne kjenner vi fra før:
Val Kolle
Val har ei produktiv penn. Hun sender oss sju vers, og opuset heter "7 Wonders". Det er skrevet til hennes barndomsvenn "Kooks" på 47-årsdagen. "Kooks" er en av sju søsken, og Val har faktisk laga en limerick til samtlige i søskenflokken. Skal vi kalle dette kollektiv-rick? Eller kanskje barndoms-rick? Uansett, Val viser at det går an å skrive limericks med tema over beltestedet.
There once was a young gal named “Kooks” Who loved sharing stories of spooks And played a card game called “Spit” Where on the sidewalk we’d sit As our shouts of excitement drew looks. The youngest was nick-named sweet “Lysel” Whose bleached pony resembled a “Skunk-tail” She loved to bowl and to play By the beach and to pray That the dreams of her life would prevail. She had a young brother named “Nubs” ‘Cause his hair was shorn shorter than stubs A fallen angel for the Nuns As they’d frantically run To the priest for their “little lost cub.” “Mikey Mouth” loved to hunt like his father And found life in Fargo merely a bother He flew up to Alaska Many miles past Itasca And was joined by two sons and their mother |
Another sister was sometimes called “Blabs” She liked to party and avoid friends who were “Crabs” Her pals Lou and Annette Were the best friends she had yet As they hung out drinking Frescas and Tabs. An older sister we once called “Shazam” Was a “tom boy”-- “‘cause that’s who I am” And to our astonishing wonder Settled in a world of “Down Under” With the Aussies eating Pomegranate Jam “Bobbie Jean” was the first to take flight As a stewardess into the night With the spunk of their mom And sharp brains from beyond She conquered the world without fight. |
|---|
Enda en gammel kjenning i denne spalten, faktisk en av de aller første som tok sjansen på å dele sine åndsprodukter med den surf-litterære garde -
Finn Tysland Johnsen
Først ei opplysning: Finn har samla limerick-vennlige stedsnavn på sine reiser rundt i landet, og han påstår at "På vei ut til Lindesnes fyr, så langt syd en kan komme, kort etter avkjørsel fra E39, kommer en til tettstedet Snik, (eller kanskje Snig?), og dette kan en spinne videre på." Og han har virkelig spunnet. Det blei et drama i fire akter (Jakob Sande fant opp den tittelen). Som slektshistoriker kan redaktøren bekrefte at - Joda, sånne tildragelser har absolutt forekommet!
En forkynner fra tettstedet Snik han meddelte budskapet slik: hele folket ble talt til å overgi alt når han talte om Himmelrik En skjønnhet fra Rekefjord tok forkynneren på hans ord hun sa: alt mitt er ditt hvor han straks så sitt snitt til å ta hennes dyd på sitt bord |
Overalt hvor han messet seg frem fikk han ly i de gjestfrie hjem hvor han spiste og lå der kom barn etterpå og ved Gud, som han lignet på dem Så får du en fremmed fra Snik i ditt hjem, så vær grei å gjør slik om han til sin takk tar til gudelig snakk ikke glem, aldri alt, kun en flik |
|---|
PS: Redaktøren har tenkt seg i nærheta av E39 på årets ferietur. For sikkerhets skyld vil han reise inkognito. Og uten Bibel.
Og så - atter en gang direkte fra Amerikas Forente Stater [and so - once more directly from the US of A]:
Val Kolle
| Denne gangen beveger Val seg inn i nytt dikterisk terreng med denne historia i tre vers. Der finner vi et par linjer med dobbelt-bunn, men sistelinja avslører at dette er ikke ei historie om et tilfeldig "goddag og adjø". Poemet handler om den store og livslange kjærligheta. Redaktøren blei ganske rørt under lesinga ... [This time Val moves into a new literary terrain with this story in three stanzas. There we find a couple of lines with double meaning, but the last line reveals that this isn't a story about a random "hello and goodbye". The poem tells about the big and life-long love. The editor became misty-eyed during the reading ...] |
I once met an all-nighter named Fritz, I felt hopeless the first time we kissed Through his trade he’s a roamer Yet, when his bat hit a “homer” I knew I was in for a 7-night blitz. Nicely-built with solid, mean muscle From his head to a firm-sculptured bustle His tan chest heaved and glistened His bronze arms moved like pistons As we danced to the 2-Step and Hustle. Even now I thank Heaven For each night blessed times seven For no man could compare To the bliss he brought there To my soul — he’s the mate I’d been given. |
|---|
And now Val has got her own page!
Da er det duka for et nytt RA-TA-TA-TAAAAA! Redaktøren pusser med stor glede kornetten for å ønske velkommen -
Aase Ryssdal Sæther
Ein ungkar frå Torskangerpollen er slett ikkje rådlaus i knollen: Når storstormen bles over holmar og nes set han garn - i akvariebollen. |
Både språk og tema forteller at bidraget kommer fra Vestlandet. Der står Ivar Aasen fortsatt sterkt, der har de en slags mottakssentral for atlanterhavsstormer, og sist - men ikke minst - har de en nådeløs evne til omstilling ved alle slags kriser i fiskerinæringa. Men akkurat denne varianten ville vel neppe kommet på topp i gamle dagers fiskerimeldinger klokka halv ett på dagen. |
|---|
| Her kommer ei beretning fra næringslivet på en annen og mer vindstille kant av landet. Historia er egentlig djupt tragisk, for ikke å si MacAber, som det heter på skotsk, men redaktøren slipper den mer enn gjerne på nettet, for moralen god: Det er godt stoff også i folk fra Bærum. | I Bærum der hadde ein bæring lagt 10 kubikk klar til levering. Han snubla og datt - vart til sist funnen att på saga, som prima sortering. |
|---|
Enda en nykommer! Redaktøren har den store glede å presentere en nordmann, bosatt i Sverige (nærmere bestemt Värmland), med nynorsk som brødtekst-språk, og med svenske verselinjer - med andre ord:
Sveinung Eide
En fart-tokig stolle från Kil åkte mycke för fort i sin bil rakt in i en rondell det blev en jättesmäll så nu kör han i änglarnas fil |
Redaktøren har hatt et traumatisk forhold til svensk heilt fra den dagen i 1963 han sa til ei jente øst for Kjølen at hun var et vidunder, og trodde han hadde kommet med en flott komplimang. Mangelen på gode svensk-norske ordbøker må ta skylda for den blemma. Nok om det. Sveinung benytter et annet ord som kan misforstås, men her er redaktøren på tryggere grunn: En rondell er i dette tilfellet verken en felgtype eller et lampefeste, men kort og godt ei rundkjøring. |
|---|
| Samme saksområde (trafikk), samme tema (råkjøring) og samme utfall (kræsj). Denne formsikre og kompakte limericken byr på mange refleksjoner, blant annet denne: Svenske råkjørere synes å få svært rask tilgivelse for sine synder i trafikken. St. Peter må ha tilgitt karen like fort som amerikanske presidenter benåder dømte medarbeidere. Den svenske sångarbasen burde heller fått ståplass i det som vi nordlendinger kaller "kor i helvete" ... | En sångarbas, född i Skanör åkte bil så som inte man bör in i kurvan i hundra så man kan inte undra at han nu står i himmelens kör |
|---|
Det var en mørk og stormfull aften - nei, nå overdriver redaktøren. En ganske alminnelig høstdag fikk denne sida ei ladning limericks til, innsendt av en gammel kjenning (se nesten øverst):
Tore Ravn Ottesen
Sist Tore sendte et bidrag, fortalte han at forfatteren brukte pseudonymet Van den Galgenvogel. Denne gangen forteller han at mannen bak dette navnet var hans onkel Anders Ravn Ottesen, som etterlot seg omkring to tusen limericks. Vi nøyer oss med tre til i denne omgangen.
En fisker visstnok fra Gjæsingen fikk en ufisk en dag over esingen. Den ble slengt over bord med følgende ord: Til helvete med den – den fjæsingen. |
I redaktørens barndom på yttersida av Vesterålen var "Melding fra fisket" et av dagens høydepunkter på radioprogrammet. Den kom gjerne midt under middagen, som fem-seks dager i uka besto av en fiskerett. Både kniver og gafler stilna litt mens en autoritativ stemme leste siste nytt fra feltet i nøyaktig fem minutter på avslepen bergensdialekt. Det kom aldri "ufesk" på bordet, sånt gikk til agn. Van den Galgenvogel viser en annen måte å bli kvitt ufisken. |
|---|
| Redaktøren er hellig overbevist om at Van den Galgenvogel spratt opp av godstolen og ropte "Heureka" da han fikk ideen til sistelinja i denne limericken. Sannsynligvis nynna han også muntert noen minutter i tillegg. Vi andre limericksnekkere kan bare skjære tenner av missunnelse og mumle "at ikke vi kom på det poenget ..." | Ein kar som var inne frå Tveit (som ikkje fekk til det du veit) fekk av kona et tips: Gå og kjøp noko gips! Og no stend han aldri i beit. |
|---|
Ein fruktdyrkar inne frå Aga drakk et brygg som han sjølv hadde laga. Det var sterkt, gut, som krut - og han såg ikkje ut der han fór millom frukt-trer og sjaga. |
Man skal ikke se bort fra at før eller seinere kommer YouTube-alderen også til dikt-sider som denne. Rett nok er tekst og bilde to vidt forskjellige medier, der det ene kan rime og det andre ikke, men redaktøren er ikke fremmed for tanken om at en veldreid video kan visualisere situasjonen i denne limericken til beste for de leserne som ikke klarer å skru på sin egen fantasi. Hovedrolleinnehaver? Vel, redaktøren er avholdsmann og derfor ikke aktuell. |
|---|
Så er scenen rydda og klar for en debutant. Fra Larvik har vi fått smakebiter av den omfattende produksjonen til
Gunnar Strømmen
| Larvik er som kjent stedet der folk drikker Farris året rundt. Kanskje må denne limericken tolkes i et slikt perspektiv. Mannen fra Bekk hadde vel simpelthen fått vannskrekk, eller aquafobi, som Gunnar så treffende kaller det, av all pimpinga. I stedet var han blitt kunde hos Larviks Bryggerier, som blei bestyrt av Thor Heyerdahl senior. Og han var far til Thor Heyerdahl junior, som ikke kunne svømme og kanskje var aquafobist. Forbløffende sammentreff! | En aquafobist i fra Bekk gikk på kurs for å fjerne sin skrekk. Det er rart det går an se nå drikker han vann sa hans kone, tok ølkassen vekk |
|---|
En havfrue sjøsatt i Sogn traff en fridykker og ble med rogn Ja, slik kan det gå uten tørrdrakter på Nå kjører de yngel i vogn |
Et stykke på vei minner denne historia om en eller annen Disney-film, sjøl om handlinga der ikke var lagt til Sognefjorden. Men Disney beveger seg jo aldri i nærheta av forplantningas mysterier, så der hopper handlinga avgjort over i norske farvann. Og hvor ender den? Sistelinja minner mest om ei søndagsstemning på fisketorget i Bergen. |
|---|
| Gunnar er ikke bare en formsterk limerick-skriver, han viser også et stort språklig ordforråd i fremmedlandsk. Vi har sett at han kaller vannskrekk for aquafobi, som de gamle grekerne kanskje ville forstått. Men her slår han til med uttrykket mopedofil, og det klinger atskilling nyere (de gamle grekerne kjørte ikke moped). Litt av et ord, forresten, i full lengde og norsk oversetting blir det motor-pedal-elsker. | En aldrende kar i fra Kil ble lei av å kjøre sin bil: "Nei nå vil jeg ha en moped, det blir bra!" Han hadde blitt mopedofil. |
|---|
En nygift gourmet utpå "Tjømme" vandret rundt i de saligste drømme' Tenk om kona hver kveld ville gi han litt stell? Kanskje vafler med jordbær og rømme? |
Denne limericken skaffa Gunnar et krus i premie fra NRK Vestfold, og det forstår redaktøren godt. Først litt geografi: Tjømme er lokal uttale av øynavnet Tjømø (redaktøren husker godt bildet i geografiboka av Vrengen bro, som så ut til å være verdens lengste, og i hvert fall førte til Verdens Ende). Og så til sistelinja: Er det kanskje Vestfold-koden for det nygifte par helst foretar seg? |
|---|
| Redaktøren har vært i Brekkestø! Dato: 11. oktober 1971 - temperatur: 18º i skyggen, og det var før Al Gore fortalte oss ei ubehagelig sannhet. Tilbake til Brekkestø. Nils Kjær var også der, han skreiv brev. Men verken redaktøren, Al Gore eller Nils Kjær var visstnok drømmen til dama i denne spenstige limericken med trestavings-rim, også kalt limerick-snekkernes c-moment. Bravo, Gunnar, du står som en påle i nedslaget. | En aldrende jomfru fra Brekkestø så på Co'op sin Drøm, med et knekkebrød! Hvordan gikk det?, du spør Vel, vår jomfru fra sør beholder nok plassen i hekkekø! |
|---|
Etter en som vanlig slakk sommer våkner limerickørene opp av dvalen og mailer bidrag til redaktøren. Det vil si, denne bunken med åndsprodukter kommer fra en flittig bidragsyter som slett ikke har ligget på den poetiske latsida i sommer. Han har deltatt med bidrag i ei rick-tevling på Sørlandsradioen til NRK, og nå deler han dem med oss. Her kommer for femte gang –
Finn Tysland Johnsen
En sørlending kom til St. Peter han falt om ved et lass med poteter - Men du e kje Gud, brøt avdøde ut - Nei, Gud, han e ute og eter |
Finn har satt som tittel "Uten mat og drikke, duger Helten ikke". Redaktøren ville heller foreslått "Det går tilbake med de gamle guder", men ifølge åndsverkloven har forfatteren både første og siste ordet i denne saka, så la gå. Men utviklinga bekymrer. Den neste rapporten fra himmelrikets port blir vel at heller ikke St. Peter er tilstede, og skranken hans betjenes av det velkjente skiltet: "Ute til lønsj." |
|---|
| Denne er dyyyyyyyyyp. Vi er alle linedansere, dermed blir lina en metafor for livsløpet vårt. Samtidig legger Finn inn ei mordgåte i sistelinja: Hvem skar over tråden? Var det sirkusdirektøren, som hadde for mange ansatte og som hadde latt være å utstyre linedanseren med en kostbar fallskjerm? Eller var det en misunnelig konkurrent, som dermed skaffa seg monopolstilling i markedet ved ei såkalt "uvennlig" handling? Redaktøren oppfordrer Kripos og Konkurransetilsynet om å se på saka. | En danser på line fra Dover som gjør det som få andre vover ble plutselig lik det hadde seg slik at noen skar livstråden over |
|---|
Tre ungjenter reiste til Knaben de kom allesammen fra Schwaben Hvilken nedtur det ble ingen gutter å se Wie so soll kein Mädchen es haben |
Nå frykter redaktøren brudulje mellom to bidragsytere. Inntil nå har Oddvar Øyangen (se lenger opp og på sida hans) hatt monopol på leveranser av teutoniske limericker her i gården. Men sjølsagt, konkurranse påstås å være av det gode. Redaktøren stusser forøvrig over at jentene dro til Knaben for å se etter gutter. Stedet er jo mest kjent for sine forekomster av molybden. På den andre sida, det er neppe lett å lage en god limerick av et sølvkvitt transisjonsmetall med atomvekt 95,94. Ifølge Google, altså. |
|---|
| Sterk metafor også i denne limericken! Umiddelbar tolkning: Den som velger å kjøre løpet sitt aleine, risikerer å møte den mye omtalte veggen før eller seinere. Nå har enkefru Heggen tydeligvis ikke valgt situasjonen sin sjøl, men det innbyr bare til enda ei tolkning: Også den som ikke får den nødvendige støtta i løpet sitt, vil dundre i veggen. Hmmm. Redaktøren føler nå en stadig sterkere trang til å gjøre noe med løpet sitt ... hei, hva var det jeg tryna mot?! | Så alene gikk enkefru Eggen og hun klaget til legen sin, Heggen Så ensom går jeg men i går hendte meg at på hjemveien møtte jeg veggen |
|---|
Hos kineserne var der en mann der vel ei kan beskrives som tander For når han kastet spyd gikk det langt, og med flyd E har hørt at han e kristiansander. |
Joda, redaktøren har registrert at ting har foregått i Beijing (hvor blei det forresten av den gamle hovedstaden Peking?), og finner det forståelig at det gir grobunn for lokalpatriotisme ved Dyreparken og omegn. Det var liksom ikke nok med bare Mette Marit der nede. Okei, vel unt, Kristiansand, men nå må storebror Bergen fleske til med prestasjoner av olympisk format. Det er mer enn femti år siden Arne Hammarsland spurta fra et par polakker på 1500-meteren i en landskamp på Bislett. Uten sammenligning forøvrig. |
|---|
Midt i førjulsstria har redaktøren fått den beste førjulsgaven av alle - en ny bidragsyter. Og det er tydeligvis ikke en "ammatør" (fremmedord for "dilletant") som er ute og sveiver med penna. De som våger seg opp i blogosfæren, kan klikke inn rimerier.blogspot.com, der vil man finne flere åndsprodukter av
Egil Houg
| Egil er ikke snau. Han har sendt en haug limericks, tydeligvis i håp om å få dem publisert i mer sentrale strøk, etter at han i årevis har holdt seg til spaltene i ei utkantavis, Akershus Amtstidende. Vel, alt er jo relativt. Flere av versene hans er utmerket geografiundervisning for Oslo og omegn, og redaktøren falt straks for stedsnavnet Steilene. Enderim av den tredelte typen tung-lett-lett gir en wildenveysk schwung over linjene. Egil har funnet rimord som matcher så det smeller, og poenget er slett ikke noe nødrim! | Ei moteglad dame på Steilene uten klær, men med rød lakk på neglene og med fin tatovering: et draft med markering ”Ypperlig nødhavn for seilende” |
|---|
Fru Lyche er Flaskebekks smykke, en juvel, et nydelig stykke. Men så fikk jeg høre: ”Hun er lett å forføre!” Så nå smiler jeg óg av Lyche. |
Flaskebekk er ei større utfordring som rimord, derfor har Egil putta stedsnavnet inne i linja, og konsentrerer all oppmerksomhet om ei snerten dame. Her må man være våken og lese sistelinja nøye: Egil smiler ikke til dama, men av henne, dermed blir verset straks upåklagelig anstendig, i stedet for påklagelig uanstendig. Det er jo snakk om ei frue, og hva ville herr Lyche sagt dersom flørten blei for heftig? Uansett til eller av, vi får håpe at herr Lyche ikke leser Akershus Amtstidende. |
|---|
| Ja, her kan man saktens lure – hvilket organ er det Egil tenker på, eller rettere sagt: Hvilket organ vil han ha leserne til å tenke på? Streifer han kanskje innom den engelske dobbeltbetydninga av samme ordet, der den ene er under beltestedet og den andre i kirka? Redaktøren har absolutt sansen for slike åpne poenger, det gir muligheter for å tygge drøv på verset lenge etter at man har lest det. Vel, noen kaller det å tenke koffert. | En smørtenor bosatt på Ljan lever sundt og tar daglig litt tran for det er svært så viktig å være forsiktig når man har slikt et sårbart organ. |
|---|
En aktfotograf i fra Fjøser fikk besøk av to franske massøser. Han tok bilder i fleng av de to i sin seng. Tenk så praktisk å ha selvutløser. |
Redaktøren er klar over at Akershus stemte overveldende JA til EF eller EU, alt etter årstall, og begynner nå å skjønne hvorfor. Det felles arbeidmarkedet har tydeligvis ført til innvandring av arbeidskraft også innafor – eee – omsorgsyrkene, og eurosonen har dratt med seg en erosone inn i landet. I hvert fall til Fjøser. Egil antyder at det gjelder Fjøser i Follo, men det finnes et ditto i Brandval. Uansett, redaktøren regner med at EU som selvutløsende faktor er virksom begge stedene. |
|---|
| Polen ligger ikke i Akershus, såvidt redaktøren kan erindre fra sitt nødtørftige folkeskolepensum, men polakkene betrakter visstnok fylket som sitt annet heimland, ifølge mange avisoppslag. Imidlertid er det første gang redaktøren blir gjort merksam på at polakkene studerer annet enn bygningstegninger. I dette tilfelle er det snakk om en som vil bli cand.jur, som det heter i det agrare fagspråket. For all del, kyr går ikke i dameklær, men studenterlivet omfatter mer enn fag. | En kjønnsforsker kom i fra Polen med stipend til Landbrukshøgskolen. Denne stipendiat kom til det resultat at der var intet nytt under kjolen |
|---|
Den fagre fru Valgerd frå vest og ein smilande, lytefri prest selde valflesk med svor og profitten vart stor, så han Jagland fekk gå i protest |
Så en årgangs-limerick. For dem som husker tida etter at n'Oddvar brakk staven, men før Bjørn Dæhlie la opp, demrer det kanskje at det norske politiske landskapet stadig har fått nye trekk og tråkk. Denne limerick'en kan dateres til 1997, dengang 36,9 ikke bare var noe nær normalen på termometeret, men også blei brukt til å stille kabinettspørsmål. Redaktøren er forøvrig så gammel at han husker da 36,9 var ei utmerket rundetid på skøytebanen. Men Jagland er jo ingen skøyteløper. |
|---|
| Egil har tydeligvis talent som politisk kronikør, og her kommer fortsettelsen på forrige limerick. Nå har jo Jagland vandra langt siden 36,9 – først ut av det norske hus, deretter til toppen i utenriksdep'et, så opp på presidentstolen i Stortinget, og nå til sjefskrakken i Nobelkomiteen. Og her er Egil bortimot synsk når han nevner "På gjengrodde stier". Men bare nesten. Hamsun skreiv rett nok boka med den tittelen, men han fikk Nobelprisen i litteratur, ikke fredsprisen. Allikevel – nesten innertier, Egil! Tør vi å spørre om Lier-gutten også blir gen.sek. i Europarådet? | En landsfaderspire fra Lier talte vakkert om blomstrende ti´er, men han fikk som fortjent da han regnet prosent. Så nå vandrer´n på gjengrodde stier. |
|---|
En venn – la oss kalle ham Kjell, Fant en bisverm i hagen en kveld. Han var livredd for stikk og fikk bistikkpanikk. Pussig! – Kjell er jo bi-seksuell. |
Joda, redaktøren tar sjansen på å publisere denne, men ser ikke bort fra heftige protester fra visse pedagogiske kretser. Der har allegorien om blomsten og bien i alle år vært redningsplanken for blyge lærere, og så lager Egil koas og urin – unnskyld, kaos og ruin, heter det – av innarbeidde og trygge begreper. Enn hvis elevene blander bie-seksuell sammen med bi-seksuell? Nå mangler det bare at også Norges Birøkterlag kommer med innspill og roter til situasjonen enda mer. |
|---|
| Den var ny! Her åpner Egil virkelig nye perspektiver innafor både legevitenskapen og dansekulturen. Redaktøren var ikke klar over at Viagra gjør enkelte lemmer myke igjen og samtidig andre stive, men tror Egil når han sier og rimer det. Enda mer oppsiktsvekkende er imidlertid utslagene i dansepreferansene – tangoen er jo stiv og valsen myk! Det var noe annet i gamle dager, utmerket gjengitt i Husmannspolkaen til Alf Prøysen. Men det var altså før Viagraen blei oppfunnet. | Du husker vel Gunnar fra Mo, han som bød opp til tango for to? Nå har´n fått slik podagra at han tar litt Viagra, så nå danser han vals får vi tro. |
|---|
Min Hjørdis beundrer teknikken til en bulldozerkjører kalt Nikken. Hun er så int´ressert, ja, rent ut fascinert av hva han får til med hydraulikken |
Til dagsordenen: Hjørdis er ikke den virkelig kona til Egil, men hans fiktive bedre halvdel i ei petitspalte. Smart påfunn, bigami uten strafferettslige konsekvenser. Nok om det, her løfter Egil antydningens kunst til – vel, til nye høyder – i sluttlinja, men ellers mer enn antyder han at Hjørdis liker bulldozer-typer. Det er visstnok ikke mannen hennes, som Egil sier er besteborgerlig, men i disse finanskaotiske tider ender vel også besteborgere som bulldozerkjørere. |
|---|
Det er ei kjent sak at i kakelinna begynner skvadroner av fluer å surre rundt i kjøkkenet. Det synes som limerickforfattere gripes av samme julestemninga og blir like bevinget som fluene. Uten sammenligning forøvrig. I løpet av ei hektisk førjulsuke surrer i hvert fall to debutanter rundt i mailboksen, til stor glede for redaktøren. Og den nyeste poeten på sida er
Leif Riis Strøm
| Kulinariske limericks passer fortreffelig når kalenderen viser at jula er i anmarsj. Leif har imidlertid ikke skrevet en hyllest til lutefisk eller pinnekjøtt, han kommer derimot i poetisk modus ved drømmen om en Solanum ruberosum ringerikiensis, med andre ord en ringeriks-pottit. Knollene kan forresten brukes til annet enn tallerkenfyll. Det hevdes at glupe bondegutter blei finansiert inn på universitetet for snart to hundre år siden ved at fedrene deres produserte potetsprit for salg. Flaskefyll redda altså rekrutteringa til den nye norske embetsstanden. | En kantete knoll med smilehull er kjempegodt attåt julerull. Med ringerikspoteter, og gjerne litt rødbeter, kan du nyte hver eneste munnfull. |
|---|
En matglad bonde fra gården Vaker synes all slags middag knapt smaker uten ringerikspotet til. Men han er litt i tvil om den egentlig passer til pannekaker. |
Vaker er en storgård på Ringerike, og dermed er Leif plassert geografisk. En nabo i nord, totningen Halfdan Hegtun, sa en gang at "det er det samma å'hen i verden je er, berre je ser Mjøsa". Ringeriksbonden som Leif forteller om, bruker tydeligvis en lignende variant: "Det er det samma hva jeg eter, bare jeg får pottiter til." Jorda har snurra mange ganger rundt siden poteter og sursild blei regna som fattigmannskost. Men så er det jo blitt slik at de fattigste knapt har råd til å kjøpe poteter i dag. |
|---|
For tredje gang på kort tid suser en debutant inn i mailboksen, og denne gang nøyaktig på vintersolverv! Redaktøren avstår fra å legge tung symbolikk i dette, men nøyer seg med å si hjertelig velkommen til
Tore Vøien
| Forrige debutant slo til med kulinariske limericks, Tore serverer et kjemisk produkt, eller i hvert fall et kjemisk poeng. Samtidig utfordrer han redaktørens kunskaper uti faget. Ha-ha-ha! Redaktøren har både J. Ellingsens Handelsskole, halvårig dagkurs 1957, og eksamen fra Nesna Lærarskule noen år etterpå. I hvert fall på lærerskolen dukka hydrogenperoksid opp i pensum, og på handelsskolen lærte man om kjøp og salg av bleikemidler. Men Tore er i hvert fall den første til å opplyse av svenske blondiner egentlig er skapbrunetter. Litt av en debutant! | Jeg møtte to helsvenske kvinner Med hår som av ibenholt skinner I vannet de slo Litt H2O2 Og nå er de ekte blondiner |
|---|
For å røpe ei hemmelighet: Det er snart et år siden forrige debutant dukka opp. Men midt under det pågående OL borte ved Stillehavskysten har redaktøren fått mail fra en ny skribent, som heller skriver limerick enn å sitte foran tv-skjermen. Værsågod, her kommer to vers fra
Steffen Berland
| Steffen sier om limerickene sine: "Litt spesielle, muligens, men er det ikke det limerick er ment å være?" Redaktøren veit faktisk ikke hva limericks er meint å være, bortsette fra morsomme. Her er det flaska som er poenget, den er verd all verdens whisky og ingen fiasko – med mindre kan kan litt gammelmodig italiensk. Der het ei flaske "fiasko", og flaskene var skjøre saker som lett blei knust, derfor blei noe mislykka kalt en fiasko. Med andre ord, Knut bør være glad for den spesielle gaven og passe godt på den. | "Jeg kjøpte en whisky av Kjell for flaska den var så spesiell jeg tømt' innholdet ut og gav flaska til Knut og dermed var alt helt på stell." |
|---|
Karoline låg Steffen for hat ville ikkje med han handla mat "Eg et heller gras så hold opp å mas eg er slett ikkje din kamerat!" |
Jaha, så har vi fått en ny skribent som handsamar båe målformane. Men er limericken sjølbiografisk, Steffen? I disse knausgårdske tider må vel redaktøren være foreberedt (førebudd) på skribenter som river av seg livshistoria i mange bind med både slekt og venner som persongalleri. Redaktøren venter i spenning og biter negler. |
|---|
Redaktøren fikk nettopp en mail som åpner slik: "Det er lenge siden sist jeg sendte fra meg noen limericks, produksjonen går litt i rykk og napp." Det er ikke noe man bør bli deppa av. Alt som krever inspirasjon, går gjerne i rykk og napp, ikke bare hos vår gamle kjenning
Finn Tysland Johnsen
| Finn forteller at han sender vers som NRK Nordland ikke ville premiere i en julekonkurranse. Det skal han ta med knusende ro. Ribba har forlengst mista den førsteplassen på julemiddagsbordet den i si tid kneip fra lutefisken. Nå er det pinnekjøtt for alle penga – inntil vi får den nye favoritten julepizza. Sic transit gloria mundi. | I et grisfjøs her oppe i nord gikk julkveldens ribbe med svor rundt i bingen og sa Æ håper æ da får mer surkål enn mor fikk i fjor |
|---|
En mann gikk på Polet på Mo for å kjøpe god julvin til to – Vil du ha demi-sec? – Trur du ikkje det rekk å ha dem i veska, mon tro? |
Og til julemiddagen hører sjølsagt drikke som inneholder C2H5O4, om redaktøren ikke husker heilt feil fra pensumet i kjemi femti år bakover i tid. Nå er den samme redaktøren imidlertid blitt svært avholdende og har syltynn peiling på de tekniske betegnelsene på polvarer, men mannen i polkøa tenkte kanskje at ny vin i gamle sekker ikke er så lurt? |
|---|
| Aaah, praktfullt! Her kombinerer Finn lett og elegant en mytisk figur (Santa Claus) med et helseproblem (inkontinens) og ei stadig dagsaktuell hending (virksomheta til han der Assange). Ingen andre kommentarer til dette produktet enn en sekser på limerickterningen! | Santa Claus has a girlfriend, miss Meaks he has known her for several weeks all the presents we get from this couple are wet you know, Wiki, his darling, she leaks |
|---|
Det er ei stund siden redaktøren kunne presenter en nykommer, men i dag skjer det igjen. Denne gangen er det en kar fra Bø i Telemark, bosatt i Sandefjord, og han sørger for å øke nynorskprosenten på denne sida en nødvendig smule. Med andre ord::
Johnny Olsrud
Ein heimebrentsbrennar frå Bø var nær ved i helga å dø då utstyret sprang i lufta med pang. Nå står han ved polet i kø. |
Førstelinja smeller godt av bokstavrim, og utsagnet "ein heimebrentsbrennar frå Bø" forteller dessuten at stedet har et variert forhold til fuktige saker, alt fra smilevann til badevann. Inspirasjonen kom da Bø fikk vinmonopol for noen år siden, men Johnny sier ingenting om hva som ko først av det og Bø sommarland. (Tekstreklame slutt.) |
|---|
Ny mail fra Johnny, og han skriver: "For å fremme bruken av refleks i høstmørket arrangerte Trygg Trafikk i Telemark en limerick-konkurranse i samarbeid med Telemarksavisa (TA) for noen år siden. Et absolutt vilkår var at limericken skulle inneholde ordet "refleks" eller bøyinger av dette. Jeg sendte inn fem stykker og mener at alle kom på trykk. Premiene var skrapelodd - som selvsagt ikke ga noen gevinst. Men moro var det lell!" Og limerickene har samletittelen: Uten refleks - til skrekk og advarsel!
| Sjølsagt, den måtte komme: Sex rimer på refleks ... | Ei mørkhåra jente fra Bakken hadde lett for å ta av seg stakken. Men det ble’kke mer sex for foruten refleks ble hun påkjørt og fikk brukket nakken! |
|---|
Ei svarthåra jente fra Lunde, Var ute om kvelden en runde. Hun var ingen heks, så foruten refleks ble hun pluts’lig St. Peter sin kunde! |
Stakkar, hun burde gjort som ei dame jeg kjente. Hun gikk alltid med refleks på mørke kvelder, for – som hun sa: "Guttene er så fæle til å kjøre uten lys på syklene." |
|---|
En debutant! Og i en tidsalder fylt av kvinnemakt er det ikke uventa at ei jente slår til:
Laila N. Jensen
| Legg merke til dialekten – den er jærsk. Humoren også. Jærbuene har på mange måter sin egen kultur, prega av kontakten over Nordsjøen, lenge før "oljå". Det er som regel et sterkt innslag av understatement i jærhumoren, antakelig også i denne limericken. Det gjelder bare å finne brodden! | Fru Erna og Siv fòr te Kongen mens Jens stod igjen på perrongen. Han bannde og svor det gjønå han fòr nå syng dei den blå-blåe songen. |
|---|
Utfordringa går videre: Har du en god limerick på lager? Jeg kan ikke love at alt blir publisert, men vær ikke redd for å prøve! Det kan jo hende redaktøren er i godlage. Bruk e-mail, det er det greieste. Og si fra om du ikke vil ha navnet ditt med.
![[line]](dblred_t.gif){kind=small}