:tilbake til hovedsida..........jump to the English main page:

Dette er limerick-sida til Oddvar Øyangen.

Limerickene til Johan I. Borgos finner du her og gjestesida - eee - der.

En kar som heter mer enn bare Nes han forførte på et landsmøte etsteds ei stakkars jente til sin fryd som i riket ga slik lyd at han mista både verv, jobb og fjes.	Det snakkes og skrives og demonstreres så mye for og imot ytringsfrihet om dagen, men helst om mer brennbare saker, at jeg ikke regner med at noen kaster seg over denne politiske kommentaren for å se hvor den ligger an i forhold til injurielovgivninga.

Det er rart med det, noen klarer aldri å legge fra seg fagspråket, sjøl om de befinner seg i en situasjon som fordrer enten det mest basale språket vi har eller det aller mest høgtflygende. Kolportøren i denne limericken havner på den platte middelvei.	En innkjøper av trykksaker fra Nes traff en selger i et naboland etsteds. Ved betaling i rubel lød fra senga i jubel: - Hva er prisen pr. følgende snes?

- Æ fainnt ein hoinnerlapp, sa'n Lisjper på Roan. - Men, deinn behoill no æ, sa lensmann Moan. - Men koffår det?, spør Per. - Jau, deinn e falsk som du sjer, for deinn har ein ekstra null sjø bak de toan.	Her viser Oddvar hvor håpløst det er å krangle med øvrigheta. Ikke engang en advokat kan redde ståa. For det første koster ei god paragrafsprøyte langt mer enn både en hundring og en tusing, og for det andre blir ei sak mot øvrigheta alltid henlagt.

Apropos jurister, Oddvar har tydeligvis studert både arbeidsmetodene og arbeidsfeltet deres. Sjøl sier han at denne "balanserer på 'knivseggen'", men hva så? Såvidt jeg har observert, finner man flertallet av jurister der - på knivseggen mellom jus og moral.	En jurist med minst fem år på baken hadde aldri noen gang opplevd maken. Hun fra Vang var så trang at han brukte dagen lang på å trenge til bunns i hele saken.

Ein Fernsehidiot sehr voll von Wein hängt im Baum eine Schüssel auf so fein. Er empfing doch kein Programm, versetzt den Klodeckel am Stamm und kriegt gleich alle Scheisskanäle 'rein.	Oddvar skriver at han "tukler litt med Limericks auf Deutsch", og får det til å høres så fordømt enkelt ut. Men redaktøren har bare sjuårig folkeskole etter landsfolkeskoleloven og lærte ikke engang engelsk!!! Velvel, et ekstra språk høyner det intellektuelle nivået på nettstedet, så jeg lar han dure i vei med sin 'reiner Blödsinn', som han sier.

Oddvar beroliger meg med at 'Führer har her intet med Hitler å gjøre. Ordet betyr også omviser.' Hmmm. Da har jeg mistforstått limericken. Etter mye plunder med en gammel glossar gjetta jeg på at det handler om Luther som går igjen sammen med Hitler og spøker på et slott. Så dum kan man være.	Eine Besucherin im alten Schloss in Genster fragt den Führer in der Pause an dem Fenster: - Sag mal, spukt es hier im Schloss? - Nein, beruhigt Führer Voss, - Ich dien' seit Luther hier und sah noch nie Gespenster.

Nå må ting forklares litt. Oddvar jobba som 19-åring en sommerferien 1961 som murerhandlanger i Schwaben, og der lærte han Schwäbisch, dialekten i området. "Læringskurven var meget bratt", sier han med et litt uvanlig understatement til en trønder å være. En kjenning der nede, som hadde hytte i Zermatt, hadde besteget Matterhorn en gang. Han fortalte om en "Bergführer", Ulrich Inderbinen, som hadde besteget Matterhorn over 1000 ganger. Det blei bakgrunnen for neste limerick.

"Morgen wer'n wir, protzt ein Bergfex stolz aus Liegen das Matterhorn zum zehnten Mal besiegen." Dann lautet an dem Tisch von einem Einheimischen frisch: "Ich hab' den Schamberg tausend Mal allein bestiegen."	For dem som ikke har en Schwäbisch-norsk ordbok: Protzen = skryte; Bergfex = Lidenskapelig tindebestiger,men også en som gir seg ut for å være en sådan; Ein Einheimischer = en fra stedet; Schamberg = "skamberget" - venusberget; wer'n wir = werden wir = skal vi. (Med andre ord, Oddvar kunne heller ikke dy seg på Schwäbisch!)

Og så en på Hochschwäbisch (tysk for fintrøndersk!) med forklaringer: Eine Reigeschmeckte = ikke fastboende; Eine Geiss = geit; Bietige = by; Pfarrer = katolsk prest; Die Schwieger = svigermora; Paradeis = Paradies. (Den siste forsto redaktøren!)	Eine Reigeschmeckte dumm wie eine Geiss fragt in Bietige den Pfarrer so weis: - Wie hiess die Schwieger von dem Adam? Er erwidert: - Aber Frau Haddam, er lebte ja in einem Paradeis!

- Wieviel Schäfla hasch'n denn?, fragt der Graf. - Des woisch i nedd, sagt der Leiboigne Karl Schaaf. - Fang i o d'Schäfla zähle, deed's rüassle in der Kehle ond do fall i jedsmol emma glei ent Schlaf.	"Ækt' Schwäbisch", påstår Oddvar, og hvem kan motsi han? Verset handler om sauer, en greve spør en livegen bonde om hvor mange han har, og stakkar'n svarer at det veit han ikke, for så snart han teller dem, faller han i søvn. Eller i hvert fall der i nærheta!

Så en tysk utgave av en Oddvar-limerick som står på gjestesida. Det er den om paret fra Lamon, og for å gjøre oversettinga mest mulig tysk, har Oddvar erstatta RBK med Vfb Stuttgart. Uten sammenligning forøvrig, som det heter.	- Do geits en Karneval bei dem VfB, bitte, lasst ons nomol glei dorthin geh. " Dann sagt er: - I han koin Dress. Und dann rief sie voller Stress: - Sage mol, soll es an doi Kleida steh?!

Ein leichtblütiger Bub, ein froher Bayer verführte das nette Fräulein Maier. Dann fragt der stolze Hahn: - Hast du früher dies getan? - Ja, nur einmal - mit dem Männerchor dem "Geier".	Oddvar oversetter også andres produkter. Her er det den om "en lettlivet lauskar fra Løken" (av Ø. Sttraume) som får gjennomgå. Mannskoret "Gjøken" i originalen er blitt til et gribbekor. Men sånn er det vel på kontimentet ...

Så bærer det ut på bøljan blå, der foregår det litt av hvert. Men her klarer ikke Oddvar å oversette til norsk: "Ohne Riemen und Ducht = uten årer og ... nå har jeg pinadø glemt hva det heter på norsk - det bordet man sitter på når man ror!" Haha, der fikk jeg deg endelig, Øyangen: Det heter TOFT!!!	Sie übten im Boot in der Bucht vor den Ferien im Zelt daheim in Hucht. An dem Ufer aus der Menge ruft ein Pfarrer voller Strenge: - Gott, sie rudern ohne Riemen und Ducht!

Er hat die Gattin unter seinem Freund gefunden. Dann schrie er vor dem Bett daheim in Munden: - Ich erschlag' euch auf der Stelle! Dann fleht ihn sein Geselle: - Bitte, warte damit nur noch zehn Sekunden.	Den siste er ikke ei oversetting, men Oddvar innrømmer at han "har 'stjålet' sluttpoenget fra en vinner i en limerickkonkurranse på Romerike". Ja, i disse plagiatoriske tider må man være nøye med opphavsretten. Redaktøren er historiker og har det enklere. Han passer bestandig på å plagiere mange i slengen. Da kalles det forskning.

Sa jeg siste? Nånei, 'hainn Oddvar' har valgt prinsippet om evig påfyll (kjent fra freske finske fester) og serverer straks en ny limerick. Såvidt jeg forstår, 'ricker han om et ex. 'söta bror' som forveksler ordene Hirn (hjerne) og Harn (urin). Redaktøren er ikke forbauset. Som ordspråket sier: Hva hjernen er full av, flommer potta over med. Eller noe sånt.	Ein junger Hirnchirurg aus Schweden, Doktor Jarn hielt einen Vortrag in dem norddeutschen Dorf Larn, und die Verwirrung war total da er im Saal katastrophal hat verwechselt die zwei Worte Hirn und Harn.

Ja, tru det eller ei men de finns de som prater om krigen og minns. En dag sa Liv til Kåre: - Æ hadd sånn glans i håret at folk snudd sæ og ropt Scheinekvinns.	Redaktøren avgjør at det er lov å spøke om krigstida, forutsatt at det blir en god limerick av det. Hensikta helliger midlet. Det Liv ikkje skjønner her, er at 'Scheinekvinns' var krigs-trøndertysk for ei dame som - ummm - fraterniserte med fienden. Autoriteten Oddvar sier at 'Schein' betyr "glans, skinn - men også pengeseddel". Språk er gøy!

Oddvar klager over at det er langt fram til Ibsen (se lenger opp), men sier ikke om det gjelder i kvalitet eller kvantitet. I denne limericken ligner imidlertid hr. Øyangen mer på Johan Herman Wessel, som skreiv en liten hyllest til den lille vakre Karen Bach, som lappa frakken hans. Men hun fikk altså et utmerket dikt som takk!	Under krigen der hun bodde på Bakk traff hun på en kjekk soldat som gikk i frakk. Om barnet sin far hun ga legen til svar: - Det eineste hainn sa det va takk!

En avdanka skihopper fra Vollen hadde fått litt for mye i knollen og han tenkte som så at nå må du stå da han landa en tanke under kollen.	I olympisk rus (nåja, smått med medaljer denne gangen ...) serverer han en stubb med ei lett berusa sisteline. Dreier det seg om promillahopping eller promilledrømming? Oddvar har ei avklarende sistelinje i bakhanda, men jeg lar hopperen trå til med lerka i baklomma.

Hvorfor en trygdesjef? Å joda, Oddvar fornekter seg ikke. De gamle skaldene brukte ofte 'kenningar' (omskrivinger) i kvadene sine, og 'parløp' er en gjennomskubar kenning for 'høyhopping', som igjen er ei omskriving av 'eggrekking', som på si side - okei, det ender i hvert fall ofte med barnetrygd.	En trygdesjef i Trøndelag han kvein: - Vi lyt slutt med sånne parløp langsmed vei'n. Ingen held sæ te sti'n, dæm svenge over li'n der det går vilt over egg, stokk og stein. "

- Hey, why don't you catch the ball, Pete Duprette?, yelled the trainer to the keeper quite upset. Whereupon Pete shook his head knit his brow and then he said: - Why the hell do you think we've got the net!?	Oddvar påstår at det blei en limerick på engelsk da han ikke fant det tredje rimordet i et forsøk på å skrive den på tysk. Makan til språkmektig fyr. Neste gang kommer han vel med et femlinjers produkt på kirgisisk eller baskisk eller kanskje til og med på nynorsk!!!

Og sjølsagt på tysk igjen. Vel, så vidt jeg forstår, har vi å gjøre med ei dobbeltbetydning i sistelina. "An'ner Pest" kan bety at pasienten lider 'av en pest', men den tyske glosa uttales dessuten 'anapest', og det er versemålet i limerickene. Jaja, man er ikke heilt ukjent med tvetydig tale fra kvitfrakkene! (Men redaktøren er blitt fortalt at versemålet heter amfibrakk ...)	Sie ward gebissen vom Bazillus in Brest beim debut mit Limericks auf einem Fest. Mit dabei war Dr. Hieber: - Du glühst ja wie im Fieber, also leidest du bestimmt an an'ner Pest.

Ei giddesløs jente fra Stai hun ventet sin første i mai. Da juli så kom og ennå med vom sa jordmor at nå får du ta i.	Oddvar er så produktiv at redaktøren vurderer å utvide staben med en slave eller to for å holde tritt med han. Han haler i hvert fall ikke ut tida á la jenta fra Stai når det gjelder å nedkomme med en nyskapning!

Redaktøren har problemer med å snakke tysk på grunn av sår hals, får som regel migrene av kasusbøyinger, og har kraftig astigmatisme som gjør lange rekker av konsonanter tungt lesbare. Tross slike tungtveiende unnskyldninger skimter redaktøren en situasjon der en urmaker forklarer ei dame forskjellen på sveitsisk, polsk og tysk utmakeri. De tyske kvalitetene er til å misforstå ...	Ein alter Uhrmacher in Schwaben namens Keller beriet in seinem Laden die Frau Heller: - Aus der Schweiz kommt Qualität, polnisch wenn's om Preis do geht aber d'Deutsche die geh'n no viel schneller. "

En trønder ble kallet til Blaker for de manglet så sårt en dyktig baker. Det ble manko på gjær og på sukker især og snart slutt på både brød og på kaker.	Ei lita meiningsutveksling om limerick's (Oddvar'n tar sjanser!) munna ut i denne historia om omstilling i næringslivet. Begrepet 'utviklingshjelp' får liksom ei ny betydning og en ny dimensjon når man ser hva en foretaksom trønder kan stelle i stand bare han våger seg sør for Dovre i andre ærend enn å se på bortekampene til RBK.

Redaktøren begår også skjønnlitterære tekster, og han veit om en enkel og rammende engelsk versjon av denne limericken. Den lyder kort og godt: "Kill your darlings!", og ingen flere linjer er nødvendige. Limericken minner også om ei stripe fra tegneserien Kronblom i det gamle Arbeidermagasinet. Kronblom felte ei stor gran for å lage flaggstang, men reduserte målsettinga under spikkinga - portstolpe, gjerdestaur, spaserstokk - til han endte med en tannpirker.	En limerickskriver fra Kjenn var med rytmen så avgjort ingen venn. Ja, han var en stor flopp og når han retta så opp, ble det lite eller intet igjen.

Redaktøren begår også skjønnlitterære tekster, og han veit om en enkel og rammende engelsk versjon av denne limericken. Den lyder kort og godt: "Kill your darlings!", og ingen flere linjer er nødvendige. Limericken minner også om ei stripe fra tegneserien Kronblom i det gamle Arbeidermagasinet. Kronblom felte ei stor gran for å lage flaggstang, men reduserte målsettinga under spikkinga - portstolpe, gjerdestaur, spaserstokk - til han endte med en tannpirker.

En limerickskriver fra Kjenn
var med rytmen så avgjort ingen venn.
Ja, han var en stor flopp
og når han retta så opp,
ble det lite eller intet igjen.

Es ritt eine holde Frau aus Niger ins Holz mal hinein auf einem Tiger. Zurück vom Ritt gekehrt lag im Bauch die Frau verzehrt und um die Lippen huscht ein Lächeln vom Tiger.	Aha, klassikeren om dama på tigeren, skrevet av William Cosmo Monkhouse sist på 1800-tallet. Her har Oddvar gjort det tyske kulturlivet ei stor tjeneste, nå kan man der i gården endelig lese stubben på sitt eget språk. Men heller ikke oversettinga gir svar på dette: Hva har et asiatisk kattedyr å gjøre i Afrika? Nåvel, limericks er limericks ...

Oddvar forteller at poenget i denne limericken fikk han med seg i ei sending fra "Rorbua", den velkjent utstillingsplassen for nordnorsk utbanhumor (redaktørens anmerkning). Siden han tydeligvis ikke får sagt det kort og brutalt på nordnorsk, har han senka den kulturelle standarden noen favner og slår til på høytysk. Der uttales 'weg' som om det sto 'weck', dermed rimer alt.	Der stark verbrannte Sonnenbader Beck bekam Viagra von dem Doktor Peder Eck. - Hat nicht Viagra nur mit Sex? fragte Beck ganz so perplex. - Doch, und hält das Deckbett weit vom Körper weg.

Es ritt eine holde Frau aus Niger auf einem Maharadscha sein Tiger. Zurück vom Ritt gekehrt lag im Bauch die Frau verzehrt und um die Lippen huscht ein Lächeln vom Tiger.	Oddvar fikk sjølsagt tenning av spørsmålet om hva tigre har å gjøre i Afrika. Så kvessa han penna i Wildenweysk ånd og nedkom med en ny variant som - sitat - er 'eksplisitt geografisk korrekt og mer troverdig, med en tam, men sulten tiger!' - sitat slutt. Snakker om etterolympisk form ... eller heter det postolympisk nå?

Av en eller annen grunn fikk jeg et såkalt déjà vu - unnskyld, mimretokt - her. Tankene raste bakover til ei gammel lesebok og historia om hu Marte Svennerud og de sju foreldreløse ungene. Hva var det hun sa? "Itt'nå knussel. Je tek æille sju." Ikke bare den i midten, altså.	In der Klinik entband sie Drillinge, die Gitte. Die Schwester bringt sie alle und sagt: "Bitte." "Das heisst Service", strahlt der Gatte. "Drei Schöne, drei Glatte doch nehm' ich gern das Baby in der Mitte."

Ein Wiener Philharmoniker aus Wang fragte einmal den Banausen, Klaus Bang: - Lieben Sie Musik von Strauss? - Nein, antwortete der Klaus, - mir gefällt nur Wein, Weib und Gesang.	Oddvar er fortsatt i sitt tyske hjørne og øser av sin kjennskap til den høygermanske kulturen. Som hr. Bang er han begeistra for Strauss, både den eldre og den yngre, går jeg ut fra, men på et høyere nivå. Oddvar forklarer nemlig at 'Banause er en person som hverken har forstand på eller følelser for kunst', og han spør: - Har vi et norsk ord for det samme? Tjaaa - kultursjef?

Denne limericken har intertekstlig referanse (hehehe ...) til Flaggermusen av Johann Strauss (d.y.!), og er inspirert av hans ungdomstid som 'Gipserhandlanger' i Schwaben, den gangen han presenterte seg som 'Oberhandlanger bei der Firma Bauer'. Resultatet er blitt en godslig fleip med tysk tittelkultur. Nåja, jeg veit om en heilnorsk gårdbruker som kaller seg 'kand. jur' - med et stort glis, sjølsagt.	Der ehrgeizige Bauarbeiter Hanger fragt bitter den Herrgott auf dem Anger: "Warum schufst du Natur mich zum Handlanger nur und hier oben erst zum Oberhandlanger?"

Denne limericken har intertekstlig referanse (hehehe ...) til Flaggermusen av Johann Strauss (d.y.!), og er inspirert av hans ungdomstid som 'Gipserhandlanger' i Schwaben, den gangen han presenterte seg som 'Oberhandlanger bei der Firma Bauer'. Resultatet er blitt en godslig fleip med tysk tittelkultur. Nåja, jeg veit om en heilnorsk gårdbruker som kaller seg 'kand. jur' - med et stort glis, sjølsagt.

Der ehrgeizige Bauarbeiter Hanger
fragt bitter den Herrgott auf dem Anger:
"Warum schufst du Natur
mich zum Handlanger nur
und hier oben erst zum Oberhandlanger?"

Im Garten Eden im Herbst irgendwann hat es geblasen wie es dort nur selten kann. Gegen Eva kam gestoben ein Feigenblatt von oben. "Schau mal Adam - ein unsichtbarer Mann!"	Her blir redaktøren naturlig nok like nervøs som kollegaen i Jyllandsposten, men trøster seg med at fundamentalistene i USA neppe oppdager denne limericken. For det første er tysk er rimelig ukjent språk 'ever there', og for det andre er fundamentalistene for tida mest opptatt med å ta rotta på Darwin.

Jeg veit ikke om det er en av Æsops fabler Oddvar herjer med er, men redaktøren aner en brådjup moral ett eller annet sted. Sjølsagt lurer det ei dobbeltbetydning i siste linja, for Strauss betyr faktisk struts, den fuglen som stikker huet i sanden, omtrent som en president på jakt etter olje i et okkupert land ...	Gefreiter Strauss fragt in England Leutnant Gant: "Werd' ich bald nun befördert zum Sergeant?" "Ach du nein, wenn kommt der Feind, dann wohl trinkst du g'swind ein Pint und steckst gleich deinen Kopf in den Sand!"

En norsklærer spør korpiken fra Vangen: "Hvilket forhold har du til Ronald Fangen?" Hun tenkte seg om før følgende kom: "Æ hoill mæ kun te gutan i sangen."	Etter et inkvisitorisk spørsmål om hvorvidt redaktøren har vært norsklærer (svaret er ja), klemmer Oddvar til med en trønderrick, i hvert fall med trønderreplikk. Ellers virker jenta ærlig og sympatisk, men trenger virkelig trønderjenter å tenke seg om så lenge i slike saker? Redaktøren avtjente verneplikt på de kantene, og - nei, forresten, sjølbiografien får vente.

Og så: En Oddvar spesial. Redaktøren begynner å kjenne kloa hans nå. Tvetydighetene hagler slik at limericken kan leses både i tea-party på Øvre Singsaker, i utdrikkingslag med homsepatruljen og på et vestlandsk menighetsrådsmøte. Men i ei nordnorsk rorbu ville man ikke forstått det spøtt. Der kaller man en spade for ei skuffel!	Da Flettfrid en gang besøkte Cannes ble hun bydd på en aften av en mann. Hun ga et klart betinget ja dersom han kom ovenfra og at hun ikke lå over hans stand.

En gammel gardsgutt på en trøndersk herregård sier søvnig at skaberakket står. Han glaner opp mot klokka, men så pip det fra kokka: "Du vil væl æ ska snu mæ te dæ, da Bård?"	Her kan det bli rabalder, ikke bare i den trønderske bårstusenga, men også i herværende mailboks. Redaktørene har nemlig endra på et ord i sistelinja! I forfatterkretser kan sånt være nok til at en organisasjon sprekker, men jeg regner med og håper at Oddvar ser sånt under evighetens synsvinkel. Og i det perspektivet er en 'æ' minst like bra som en 'a'.

Jøje meg, Oddvar behersker svensk også! Her har han oversatt en limerick av Hasse Alfredson til Nordens mest forståelige språk. Samtidig bidrar han til en liten revolusjon i norsk turnsport ved å markedsføre C- og D-momenter som ville gjort Paal Clasen (turnreportasjens Muhammed Ali) fullstendig oppråd for en rammende replikk.	En allsidig liten turnerske fra Kjenn hun kunne med sin rompe i fullt spenn i dens fremre lille hull både kjevle ut en rull og tilmed kvesse den sløveste penn.

En på Sortland med navnet Borgos han skrev limericks kun for vår kos. Kommenterer nå andres men slipper å klandres for han skjemter og bare gir oss ros.	Hva i alle dager skal man si til sånt? For det første driver Oddvar litterær analyse av redaktørens virksomhet, for det andre knaller han forsyne meg til med rim på redaktørens etternavn, og for det tredje - i følgeskrivet ber han redaktøren bytte navn til Juán Bargos, så han kan få til en spansk variant også! Jaja, hver sin lyst, sa øltapperen, han drakk mens de andre sloss.

Idretten har stadig inspirert Oddvar til å smette joggisene på verseføttene og legge avgårde. Her er ei historie som vil interessere Økokrim sterkt: Den lukter umiskjennelig av avtalt spill for å presse premiene til værs. Men si meg, dundra backen ballen mål på begge sider av banen? Be han å søke jobben som riksmeklingsmann.	Med lomma full en trener sendte ham rett hjem for han lovte den så treffsikre back Hem hundre kroner pr. mål og på tusen gjorde kål da kampen endte på Stadion med 5 - 5 .

Vor einem sehr wichtigen Fussballkampf in Mainz versprach der Vater seinem Sohn Karl Otto Heinz fünfundzwanzig Mark pro Tor und er dann fünfzig Mark verlor obwohl der Kampf hat geendet eins zu eins.	Legg sammen fotballspark og germanske lyder, da får du Oddvar i et nøtteskall (nåja, det opptrer ofte litt koffert-prat oppi skallet). Etter en halvtime med Damms tysk-norsk glossar finner jeg ut at denne limericken i bunn og grunn er den samme som den forrige, men med langt større måltørke. Må ha vært en norsk landslagstrener inne i bildet der ...

Det går sånn med de fleste idérike skribentene - før eller seinere havner de i reklamebransjen. Oddvar har tydeligvis peila inn et oppdrag eller ti for tobakkskaderådet, og snart får han vel det største opplagstallet som noen penneknekt kan strebe etter: Førstesida på ei tjuepakning! (Han frykter at diktet er et plagiat, men det er vel heilt vanlig i den bransjen?)	En ungdom ifra Røros var et fjols for han var sprek og danset både vals og pols, men så slo han seg på røyken og dansen den gikk føyken av bronkitt, astma, emfysem og kols.

Im Wald in seiner Hose aus Leder dort dichtet gern der Limerick - Peder. Da fragte einmal Gitte: "Was sagt doi Frau Ditte wenn du hoimkommscht ohne Tinte in der Feder?"	Og sjølsagt drar han til med en tysk limerick også, men her snylter han på seg sjøl. Folk med de rette filologiske ferdigheter vil raskt se at dette er ei oversetting av Oddvars eget lille mesterverk "En limerickskriver fra Bekk", den med tomt for blekk i penna. Jeg har på følelsen at dersom han utgir sine samlede, kommer de simultant på tre språk pluss trøndersk.

Her er luringen Oddvar ute med dobbelt bunn i kofferten igjen! Såvidt redaktøren forstår, er det ikke Volvoen som sitter fast i krattet, men stakkar'n som ikke kommer ut av krattet inne i Volvoen!! Nei, det er ikke enkelt å rygge når man ikke får tak i girstanga (også redaktøren har vært koffertselger).	En uerfaren fyr fra Skogbygda i Volvo'n han kjøpte for trygda, satt fast i et svart kratt og til slutt skreik hun dratt: "Men forsøk nå for pokker å rygg da!"

Auf dem Schüle in dem schwäbischen Dorf Raih sprach die Schwester zu den Kindern von dem Ei. "Ist es nicht merkwürdig Klaus dass kommt der Spatz von selbst heraus?" "I fend's no merkwirdiger wie der kam scho 'nei."	Av og til minner hr. Øyangen redaktøren om han der Ola fra Sandefjord, som gaula hver mandag i Ønskekonserten før både cd'er og mp3-spillere kom på markedet: "Det gikk på engelsk og norsk, engelsk og norsk ...". Men i det Øyangske univers går det altså på tysk og norsk, og han forklarer at Spatz betyr spurv, og "wie der kam scho 'nei" er lik "hvordan den kom seg inn". Æ trur han!

For et par limericks siden foretok redaktøren en litterære analyse av et dikterisk virkemiddel som Oddvar ofte bruker. - Det e' fali' det, som en pigghåret autoritet sier. Det gikk bare et par dager, så kom n'Oddvar sterkt tilbake og gjorde redaktøren nærmest til økonomisk ansvarlig guru på området. Nei, det går ikke å stoppe kjeften på en trønder verbalt. Det er sagt et sted at bare "en kugle" duger. Men redaktøren er pasifistisk av legning ...	En Limerickskriver fra Lund ble av tolleren tatt på Svinesund, men Borgos han fikk boten som lærte idioten å tenke koffert med dobbelt bunn!

For et par limericks siden foretok redaktøren en litterære analyse av et dikterisk virkemiddel som Oddvar ofte bruker. - Det e' fali' det, som en pigghåret autoritet sier. Det gikk bare et par dager, så kom n'Oddvar sterkt tilbake og gjorde redaktøren nærmest til økonomisk ansvarlig guru på området. Nei, det går ikke å stoppe kjeften på en trønder verbalt. Det er sagt et sted at bare "en kugle" duger. Men redaktøren er pasifistisk av legning ...

En Limerickskriver fra Lund
ble av tolleren tatt på Svinesund,
men Borgos han fikk boten
som lærte idioten
å tenke koffert med dobbelt bunn!

Ei jente fra Lamon, kalt Glede besøkte butikken på stedet. Mens huns stjeler et bind, blir hun gjenkjent av Finn som tar'a med buksene nede.	Akkurat! Nemlig! Der slo han til igjen! Men okei, redaktøren er bare glad til at noen vrenger og vrir på utbrukte media-klisjeer til allmuen oppdager det egentlige innholdet. Hallo, Oddvar, hører du meg? Her har du et hint: Nå får tida heter det ikke lenger å innrømme en tabbe. Avisene påstår i fullt alvor at tabberne legger seg flate! Hvorfor gjør de det, og som regel i finklærne?

Her skyter Øyangen med dobbeltløpet hagle utafor jaktsesongen, og bruker tysk ammunisjon i ene løpet og norsk i det andre. (Redaktøren minnes forøvrig fra sin barndom at griser blei skutt med et merkelig våpen kalt "slaktermaske".) Her skal imidlertid forfatteren få ordet om inspirasjonen til tvilling-'rickene: "Det var en replica av det første trykte norske julekortet: En bonde med to unger samt pakker og ei flaske Akevit i sleden (m/skjæker og åk) og med grisen som trekkdyr. Foran lå huset og låven." Akk ja, det var den gang man sendte julekort. Nå går det på e-mail med virus og annet fysjeri.	Sehr klug war das Schwein in seinem Joch, das seine einzige Möglichkeit roch: Wenn ich ziehe wie ein Pferd dann vermeide ich den Herd und lebe lange nach den Weihnachten noch. Svært klok var den grisen i sitt åk som klart skjønte bonden sitt språk: Hvis jeg trekker som en hest går jeg ikke rett vest og lever lenge etter jula her i Skjåk.

Her skyter Øyangen med dobbeltløpet hagle utafor jaktsesongen, og bruker tysk ammunisjon i ene løpet og norsk i det andre. (Redaktøren minnes forøvrig fra sin barndom at griser blei skutt med et merkelig våpen kalt "slaktermaske".) Her skal imidlertid forfatteren få ordet om inspirasjonen til tvilling-'rickene: "Det var en replica av det første trykte norske julekortet: En bonde med to unger samt pakker og ei flaske Akevit i sleden (m/skjæker og åk) og med grisen som trekkdyr. Foran lå huset og låven." Akk ja, det var den gang man sendte julekort. Nå går det på e-mail med virus og annet fysjeri.

Sehr klug war das Schwein in seinem Joch,
das seine einzige Möglichkeit roch:
Wenn ich ziehe wie ein Pferd
dann vermeide ich den Herd
und lebe lange nach den Weihnachten noch.

Svært klok var den grisen i sitt åk
som klart skjønte bonden sitt språk:
Hvis jeg trekker som en hest
går jeg ikke rett vest
og lever lenge etter jula her i Skjåk.

Ved et besøk hos vennen min, han Johs Loe da hørte jeg noen som på doss lo. "Og kæm e det ", spør jeg og han svarte i en fei: "Det e to kvinnfolk som æ spandert på i Oslo."	Et sted på gjestesida lurer redaktøren på hvem som først finner ord som rimer på Oslo. Slike utfordringer klarer Oddvar Øyangen aldri å stå imot. Stivt riksmål er det ikke, men skitt au - dialekten er hjertespråket. Dermed kommer forsøket greitt i mål: Nord for Dovre kalles ofte doet (WC på riksmål) for doss. Oddvar sier forøvrig at sistelinja er inspirert av Johan Falkberget. Der gir redaktøren opp.

Ved et besøk hos vennen min, han Johs Loe
da hørte jeg noen som på doss lo.
"Og kæm e det ", spør jeg
og han svarte i en fei:
"Det e to kvinnfolk som æ spandert på i Oslo."

Et sted på gjestesida lurer redaktøren på hvem som først finner ord som rimer på Oslo. Slike utfordringer klarer Oddvar Øyangen aldri å stå imot. Stivt riksmål er det ikke, men skitt au - dialekten er hjertespråket. Dermed kommer forsøket greitt i mål: Nord for Dovre kalles ofte doet (WC på riksmål) for doss. Oddvar sier forøvrig at sistelinja er inspirert av Johan Falkberget. Der gir redaktøren opp.

Det måtte gå slik før eller seinere: Etter at Oddvar Øyangen har kverna ut limericks i fjerndialog med redaktøren, snur han børseløpet 180 grader og fyrer løs mot seg sjøl! Nåja, det er vel riktigere å si at han forbedrer sine egne produkter mens kamera går. Likevel påstår redaktøren at Oddvar driver intertekstuell dialog med seg sjøl (begrepet markerer yttergrensa for redaktørens kunnskaper i litteraturteori).	Bør Børson fikk en dag besøk av Johs Loe som hørte at noen der på doss lo. "Kæm é det om æ tør spør?" Da sa den hjemvendte Bør: "Det e to kvinnfolk som æ spandert på i Oslo."

Det måtte gå slik før eller seinere: Etter at Oddvar Øyangen har kverna ut limericks i fjerndialog med redaktøren, snur han børseløpet 180 grader og fyrer løs mot seg sjøl! Nåja, det er vel riktigere å si at han forbedrer sine egne produkter mens kamera går. Likevel påstår redaktøren at Oddvar driver intertekstuell dialog med seg sjøl (begrepet markerer yttergrensa for redaktørens kunnskaper i litteraturteori).

Bør Børson fikk en dag besøk av Johs Loe
som hørte at noen der på doss lo.
"Kæm é det om æ tør spør?"
Da sa den hjemvendte Bør:
"Det e to kvinnfolk som æ spandert på i Oslo."

En gang hun rodde uten truse på Mangen da bemerket hennes gamle mann fra Tangen: "Jeg ser bare gråe hår," og da er det at han får: "Nei, det er spindelvev du ser, du late Wangen!"	Hadde herr Øyangen publisert denne stubben for femti år siden, ville riksadvokaten vrinska høgt og tatt ut tiltale. I dag glir produktet upåakta gjennom alle juridiske sluser, og framkaller mest sannsynlig bare vemodige smil. Spenninga er borte. Kanskje det er denne utviklinga som har gjort Wangen impotent?

Samme sak her: Vi er blitt så overmetta med monstre og dauinger og gjengangere og grønne uhyrer, fra barne-tv om mårran til parabol-gørret langt på natt, at vi leer ikke på auelokkene av en limerick fra en heilt alminnelig kirkegård. Er du ikke enig, Oddvar, at den kommersielle underholdninga har robba oss for alle gode temaer? Det bør komme omstillingsmidler for limerick-snekkere på neste statsbudsjett.	Ein Gräber auf dem Friedhof in Rommen hat beim Schaffen eine Pause genommen. Als er rastete am Grab ruft ein Landstreicher mit Stab: "Bist du wieder auf die Beine gekommen?"

Samme sak her: Vi er blitt så overmetta med monstre og dauinger og gjengangere og grønne uhyrer, fra barne-tv om mårran til parabol-gørret langt på natt, at vi leer ikke på auelokkene av en limerick fra en heilt alminnelig kirkegård. Er du ikke enig, Oddvar, at den kommersielle underholdninga har robba oss for alle gode temaer? Det bør komme omstillingsmidler for limerick-snekkere på neste statsbudsjett.

Ein Gräber auf dem Friedhof in Rommen
hat beim Schaffen eine Pause genommen.
Als er rastete am Grab
ruft ein Landstreicher mit Stab:
"Bist du wieder auf die Beine gekommen?"

En lamonitt i svært så godt humør,
men som mangla et bilde som sjåfør,
han ga gass til kjerra letta
mens han blikket sitt retta
mot blitzen fra en boks på Heimdal Sør.

For de uinnvidde: En lamonitt er ikke et rart dyr for den eldste tida på jorda, men en person som bor på Lamon. Og for de fremdeles like uinnvidde: Lamon (fiin-trøndersk) er det samme som Lademoen (Oslo vestkant-dialekt). Flere byer i Belgia? Å ja. Heimdal ligger litt sør for Trondheim, og Heimdal Sør enda litt mer. Spurte noen hvorfor lamonitten ikke stakk innom Schrøder på Nordre gate for å bli knipsa som sjåfør? Svar: Nordre er gågate! (Redaktøren har bodd et år i Trondheim ...)

Og så til dagens tyske pliktløp. Hr. Øyangen har tydeligvis vært hos tannlegen i Stuttgart. Det har ikke redaktøren, og sannsynligheta er stor for at det heller ikke vil skje. Hvorfor? Alle kan vel få tannverk mens de ferierer i Tyskland? Joda, men her spiller redaktørens manglende kunnskaper i tysk av avgjørende rolle: Man kan vel ikke sitte i en tannlegestol og bla febrilsk i ei norsk-tysk ordbok for å finn hva "Auuuuuuuuu" heter på tysk???

In Stuttgart wohnte Zahnarzt Willi Boch
mit seinem dicken Terminkalender noch.
Bald starb er von dem Schaffe,
auf das Grab schrieb ein Affe:
"Hier hat Boch nun gefüllt sein letztes Loch."

Den 14. juni skjedde det noe som kunne ha vippa redaktøren av stolen. Oddvar sendte ei ny ladning limericks, og den ekspederte spam-programmet rett i søppeldunken! Det var ikke redaktørens vonde vilje, men når man får opptil to hundre søppelmeldinger i døgnet, da kan sånt skje. Men etter et dypdykk i søpla blei både sommeren og sendinga redda.

Ved eksamen i Trondhjem et sted
om hvordan de minste blir te,
gikk det ganske fort i stå
for vesle frøken Vå
som husket hverken opp eller ned.

Oddvar "Koffert" Øyangen spesial! Men hvilken skole i Trondheim er det snakk om? Redaktøren var såkalt 68-er på Lærarhøgskulen (den lå nesten vegg i vegg med Rosenborg Ballklubb, som den gang het Troillungan), og har svaret. Ved en eksamen i Nidarøhallen befalte hovedinspektør de fire hundre eksaminandene om å sette seg. En blei stående. Inspektøren spurte om hvorfor han ikke satte seg, og fikk dette svaret: "Æ har tenkt å stå tel eksamen!"

Oisan, her røper Oddvar en militær hemmelighet. Dette er nemlig forklaringa på at offiserene tillater bilder av nakne jenter på skap og vegger hos soldatene. Dermed oppnår de at samtlige avdelinger går på med hevet bajonett og uten å tenke. Ved nærmere ettertanke lurer redaktøren på noen har sjekka vegger og skap hos diverse politikere ...	En svært klok og viril kar fra Vangen har problem med sin hjerne og stangen for han lir av anemi og det vil faktisk si: Det fins kun blod for den ene ad gangen.

Ein sehr viriler Kerl aus Regental hat Probleme mit dem Hirn wegen dem "Pfahl", weil er hat schon Anemie und das führt zur Amnesie da ihm an Blut fehlt für die beiden auf ein Mal.	Akkurat. Oddvar må ha mistanke om at den tyske hær benytter lignende metoder, derfor har han oversatt - unnskyld, gjendikta - limericken til det teutonske språket. Vær nå forsiktig, Oddvar, så ikke denne spalta havner i Sikkerhetsrådet!

Enda ei gjendiktning. Her er det historia om den trønderske trygdesjefen (se lenger opp på sida) som er blitt germanisert. Hadde redaktøren hatt mot og tid til å kaste seg over et tysk-studium, da skulle tvilling-rick'ene til Oddvar blitt satt øverst på pensumslista!	"Macht Schluss mit dem Paarlauf längs dem Rhein, alle biegen von dem Laufpfad in den Hain. Und der Chefarzt setzte fort: Dies führ oft zu Abort wo es wild geht über Eier, Stock und Stein."

En berømt øyelege fra Kvam Gård fikk en kake da han gikk av i vår. Da den var formet som et øye, begynte han å skøye om den som gynekologen snart får.	Hmmm, er ikke dette en gammel vits som Oddvar har smidd i bundet form? La så være, poenget er godt, og da er limericken god. Kanskje Oddvar spinner videre på ideen? Det er mange andre yrkesgrupper som fortjener ei kake, for eksempel de som samler dyre dråper i husdyrforedlinga ...

Redaktøren innrømmer: Enten er Oddvar for dyp, eller så er redaktøren for dum. Her i nord benyttes "billett mrk" nemlig mer direkte. Redaktøren minnes for eksempel en annonse i Lofotposten like etter krigen: "Enke med sjark ønsker å treffe ungkar med bruk. Bill. mrk.: Så fisker vi." Enkelt og praktisk.	En adressajournalist fra Løkken Verk syntes kvinnfolk var no' ordentlig herk, så han ba en stille bønn for det andre, svake kjønn og nå skriver han visst bare billett merk.

Es fiel ein junger Bub laut einer Posse beim Fensterln herunter in die Gosse. Daran Schuld war sein Freund Rainer der gemacht hat mal als Schreiner die Leiter mit zerbrechlicher Sprosse.	Oddvar sier at han husker ikke historien ordentlig, men det var noe med snekker som var skyld i at en kar som skulle snike seg inn vinduet til kjæresten, falt ned og at snekker'n fikk skylda som hadde laget stigen av råtne bord. Her må redaktøren i sin allvitenhet opplyse om at handlinga er henta fra ei vise av Alf Prøysen, den om ho Lisa som hadde "så streng ein fader". Hehehe, Oddvar!

En sommer er over, som Kirsti Sparboe sang da verden enda var ung og uskyldig, men Nixon var president. Vel, nå snakker vi om sommeren '06, og blant de overlevende finner vi Oddvar Øyangen. I tretti grader sørnorsk sommerhete har han makta å fortsette sine idrettsmemoarer fra La'mon i 7000 Nidaros, denne gangen i en ikke-olympisk øvelse.	”Æ satt ny hækkrekord sist vækka innpå Lamon”, skrøyt’n Karl te hainn vi kalt for Tutankhamon. Da spør kompisen litt sid: ”Va deinn på hoinnerogti?” ”Nei, på sekshoinner og tolv påsto nabo’n.”

”Du får ta vare på kona mi, Karl Åsen”, sa en ulk og festa kyskhetsbeltet på Tåsen. Da han kom hjem etter år var hun forferdelig sår for Karl dreiv enda og reiv og sleit i låsen.	Lurer på hvor mange av dagens unge mennesker som veit hva et kyskhetsbelte er. Belter finnes som bekjent fortsatt, men kyskhet lever nå bare i en del kiosklitteratur, der egenskapen er prisverdig hos jenter og påfallende hos gutter. Kort og gærnt forklart: Kyskhetsbeltet var middelalderens sladd. (Men han der Karl Åsen - visste han ikke om en låsesmed?)

Naturfagtime. For dem som har sett husdyr bare på plansjer og Discovery-kanalen, kan jeg fortelle at "hun" i dette tilfellet er ei geit (nei, det heter ikke "hun-bukk", kjære bybeboere!). Men hvor kommer nesen inn i bildet? Oddvar med sin landlige bakgrunn bruker ei elegant omskriving (evfemisme): Snusdåsen er der geita oppbevarer sine afrodisiaka-dufter og der bukken putter - akkurat, du skjønte det?

En stri, men vakker geitebukk på Åsen
var svært vond å få med inn i båsen.
Hun visste han var kresen
så hun lurte seg til nesen
mens hun lokka litt kokett med snusdåsen.

”I hauna gfonda diesen Hunderter”, strahlt Kai. Den behalten wir, bestimmt die Polizei. ”Worom denn?”, fragt der Kleine. ”Er isch falsch", erklärt der Eine "weil er hot ja drei Nulla ond net zwei.”	Jeg ser i media at tyskerne bruker Norge som ferieland mindre enn før. Kan det være at de ikke lenger finner hundrelapper på gata/veien/stien? Det er jo mulig at tyskerne har finansiert ferieturene sine på denne måten. Eller har de begynt å finne bare falske sedler, kanskje? Jeg veit botemidlet: Ansett Oddvar som riksturistsjef for den teutonsk-limerickske avdelinga.

Redaktøren har fra sine vesterålske barnsbein av et rimelig stort ordforråd som ikke står i læreboknormalen, og er derfor ganske liberal i synet når det gjelder å navngi visse ting kort og presist. Derfor slipper disse to 'rickene gjennom, sjøl om de ramser opp stedsnavn som aldeles ikke står i Kunnskapsforlagets Norges-atlas. Den folkelige kreativiteten kommer sjelden til syne der ...	Hurdal har Skrukkelia, Driterstubben og Ronken og mens Nannestad har Kneppefeltet og Sjonken kjører Eidsvoll de andre lett bortsett fra Myggfitta i Fet med Merra om Kattrasshølet og Møkkarenna på dunken. Du drar til Driterstubben hvis du har hast og kan i Møkkarenna bli kvitt din ballast. Tenk Myggfitta er våtmark og Merra en båtpark og Kattrasshølet et sted for kafferast

”Du kan," sa legen til Johan ute på Reine der ei rotte hadde bitt ham i beinet, "farvel til beinet vinke”, men han ville heller hinke for ellers ble det andre så aleine.	For en gangs skyld har redaktøren grepet inn i skapelsesprosessen til Oddvar. I førsteutkastet sto det at en hoggorm beit stakkaren i beinet. Redaktøren påpeikte da høflig med sta at det neppe finnes hoggorm på Reine, faktisk ikke nord for Saltfjellet. Det får da være måte på kunstnerisk frihet! Dermed kom Oddvar drassende med ei rotte, og den blei godtatt.

Så er vi på Lamon (= Lademoen) igjen, og det er tydelig at Oddvar Øyangen har både ankeret ute og trossa på land der. Redaktøren frekventerte en gang en høyskole i bakkene ovafor bydelen, men rakk aldri å komme nær nok befolkninga der til å istemme visa "Jag traff en little flicka ifrån Lademoon, Lademoon, Lademoon". Vel, det var tretti år før telefoner begynte å ringe i brystlomma, så da, så.

En ivrig telefonselger, en lamokar
ringte en kunde, men fikk aldri noe svar.
Da det endelig lød ”ja”,
var det første han da sa:
”Har du mobil bare fordi aill ainneran har?”

Auf der Autobahn, da muss ein Paar aus Seifen eines Tages in die Tasche sehr tief greifen. “War die Promille gar zu hoch?“, fragt ein Freund aus Degerloch. ”Nein, wir wurd’n erwischt auf dem Mittelstreifen.”	Altså, fortsetter Oddvar med denne produksjonen av teutonske rimerier, da ender det vel med at redaktøren lærer seg tysk - med Hoch-schwäbische Dialekt (nå retter nok Oddvar rettskrivinga!). Her dreier det seg i hvert fall om ei dagligdags hending på veien. Som en kar sa: Nå er ikke største faren at dekkene blåser ut, men at sjåføren gjør det ...

Varsku her - koffert! Oddvar klarer å gjøre muntre tvetydigheter utav det meste, til og med en episode fra en - (blar hektisk i tysk-norsk glossar) - en interiørbutikk. Redaktøren synes imidlertid for sin del at dama kom med spørsmålet nokså mange måneder for seint. Lang kø i butikken, kanskje?	In einem Ausstattungsgeschäft bestellt in Taal eine Hochschwangere Querbehang und Schal. Der Verkäufer starrt erstaunt als sie fragte schlecht gelaunt: "Sagen Sie mir,führt man hier auch Spiral'? "

En soppekspert som eide kun få slanter dukket opp på gamle slektningers kanter. Det skjedde ganske fort, først gikk bestefar bort og rett etter fulgte to arvetanter.	Oddvar lurer på om denne stubben er særlig original. Vel, sett i forhold til Agathe Christies krim-romaner er det muligens ei dagligdags hending, men i dagens verden der folk økses og stikkes og skytes og bombes, virker soppforgiftning nesten dannet, og i hvert fall nostalgisk. For en verden vi lever i.

Tysktime igjen, og denne gangen sto redaktøren bom fast foran sjølve nøkkelordet, det som avslutter sistelinja. Oddvar forutså imidlertid redaktørens manglende filologiske takhøyde, så han tilføyde, "For at du skal slippe å slå opp: Gaul = gamp, Arsch = rompe – trøndersk: rævvv." NB: Det er Oddvar, og ikke redaktøren, som påstår at ungarernes gulasj smaker så inn i gamperæva ...

Zurück aus Ungarn kehrte einmal Paul Kahrs
und erzählte seinem Kameraden Lars:
”Da gibt’s sehr viele Pferde,
die brät man in dem Herde
und das Nationalgericht ist Gaularsch.”

En jærbu som var glad i å rime
skrev limericks til han gikk i svime.
Ble advart mot mani
men det ga han fa’n i.
Nå jobber’n gratis på en storgård i Time.

Her er et klassisk eksempel på hvor irriterende det er når geografien ikke stemmer med rimordboka. Redaktøren gjorde Oddvar oppmerksom på at et velkjent asyl ikke ligger i Time, men i en nabokommune, og han retta straks storgård til bondegård. Redaktøren har ikke godtatt endringa, rett og slett for å demonstrere hva kunstnerisk frihet er! Sandnes kommune får værsågod finne seg i å hete Time av hensynet til KUNSTEN. Redaktøren har talt.

Nå har den kommersialiserte og marsipaniserte sida av julefeiringa tatt knekken også på Oddvar Øyangen. Som den finurlige dikter han er, sier han ikke tingene rett ut sjøl, men legger ordene i munnen på en underjordisk og dyspeptisk herremann fra havgapet på Møre-kysten. Redaktøren vil forøvrig ikke bli særlig forbauset dersom møringene nå gjør krav på å være heimstedet til julenissen.

En gammel surmaga nisse fra Sula
han sier til seg selv på do i hula:
”Jeg er lei av alle pakker
og av barn som aldri takker
så nå driter jeg i hele denne jula.”

På sitt livs første fotballkamp i Lund dømmer dommeren straffe etter en stund. Inn føyk ballen i motsatt hjørne og da utbrøt lille Bjørne: ”Dæggern, han reddet seg i aller siste sekund!”	Vinteren går mot slutten, og bjørnene begynner å våkne i hiet - hvis de har vært der i det heile tatt. En annen som har våkna til dåd, er Oddvar, og han drømmer straks fotball, lenge før snøen har tina vekk fra straffemerket. Tidlig sesongstart, altså, det lover godt for produksjonen når telen går ...

Vinteren er blitt til vår. Dermed forlater Oddvar sportens blautmarker og drar til China for å seile på Yangtzekiang, som den het da Oddvar og redaktøren som lydige elever pugga navn på elver i Asia (nå heter elva Chang Jiang - det bevarer rimet, men ikke rytmen). Nåja, det dreier seg om sport likevel. Dama må ha vært topptrent i smasketøyet, for disse elvebåtene betjener et nokså folkerikt landskap der millioner henger og slenger.

Ei kyssegal kvinne fra Vang
seilte ned langsmed Yangtzekiang.
Hun ble jaga fra byssa
for stadig å ha kyssa
kokken Wang og alle de som hang og slang.

En innflytta finne, Uhro Oksa kledde tispa og dro ut på juksa, men den bjeffa for hver fisk og fikk av Uhro kjeft og pisk så nå gjør tispa hver gang i buksa.	Oddvar er som kjent en kar med sterke filologiske interesser, og nå har han kasta seg over etymologien. Forsøket på å forklare opphavet til uttrykket "skitt fiske" er både velmeint og originalt, men redaktøren tviler sterkt på om det holder til en doktorgrad på Blindern. Prøv Helsingfors eller Rovaniemi, og ta med ei juksa så finnene skjønner hva du snakker om, Oddvar.

Vårløsninga har forlangst gått over i blomstersprett og heftig sus av sevje i trestammene, og dermed tar Oddvar opp igjen en gammel motivkrets - erotikk og resultatene av det. Han påstår at tildragelsen i limericken har hendt, men sier sjølsagt ingenting om HVEM det har hendt. Smart trekk, dermed får ikke Google og Kvasir og Sesam og andre søkemotorer noe sladder å bringe videre.	Ei overvektig frøken ifra Lia hun fikk et lite trykk i ene si’a og dro til doktor Mo som fastslo og lo: ”Men du er jo alt langt over ti’a.”

Eine Verkäuferin in der Altstadt von Taschkent traf einen Einkäufer von Drucksachen aus Gent und bei der Barzahlung in Rubel schallt vom Bett im lauten Jubel: “Und der Preis noch pro folgendes Dutzend?”	Og så tråkker Oddvar språkpedalen i bånn og raser over heile Europa-kartet. I tillegg har han til redaktørens fortvilelse kopiert databransjen ved å komme med en rekke beta-versjoner av limericken før han signaliserer at nok er nok. Merkelig prøver han seg ikke på et av de belgiske språkene, for poenget er blant annet at belgierne teller i dusin, ikke i snes. Han om det.

Ny versjon, denne gang på engelsk. Snakk om kosmopolitt. For å gjøre forvirringa komplett, foregår historia verken i Belgia, Tyskland eller England, men i Uzbekistan, og denne gangen finner redaktøren verken snes eller dusin i linjene. Men kanskje mellom dem?	A buyer of printed matters from Gent met a seller in the old city of Tashkent and when paying in local money he cheered: “Oh, dear honey, What’s your price then per additional cent?“

Un acheteur d’imprimés rencontre en Lille une vendeuse du petit village de Ville. En payant le somme comptant sonne du lit arrogamment: ”Voici, et votre prix des suivants mille?”	Etter at redaktøren ymta frampå om en serbokroatisk versjon, slo Oddvar til med en på fransk. Det stoppa kjeften på redaktøren, som ikke har mer enn den gamle sjuårige folkeskolens pensum i fremmedlandsk. I beste franske ånd blir det dessuten klart av replikken i sistelinja leveres fra senga. De forrige versjonene kan nå leses i nytt lys!

Som leserne har skjønt, er Oddvar trønder. Og trønderne behersker jo mange verdensspråk - inntrøndersk, uttrøndersk, trondhjæmsk, singsakersk osv. Det er derfor ikke oppsiktsvekkende at hr. Øyangen trår til med en versjon av foregående limerick også på spansk, til redaktørens store fortvilelse. Et spanskkurs fra 1970-tallet, "¿Vamos a ver?", klarte nemlig ikke å rydde seg plass blant de små grå, og støver nå ned i bokhylla.

Un comprador de impresas en Sena
encontró una vendedora de Mena.
Al pagamiento á la dama
sonó en seguida de la cama:
"¿Cuanto vale ya la siguiente docena?"

Yo, don Borgos vivo en Sortland del Sol, desgraciadamente no hablo español. Dejó Borgosen mi bisabuelo para Vesterålen su suelo, porque hablo sólo inglés y "vesterol".	Oddvar oppdaga raskt at redaktøren, til tross for et spansk-klingende etternavn, verken stammer fra den iberiske halvøya eller kan språket der. Derfor har han laga et vers som kan serveres til alle spørrelystne som tror at redaktøren egentlig heter Juan Borgos og danser flamenco på fritida. Takk, Oddvar, det var søtt gjort!

Redaktøren tror bestemt at Oddvar har dratt ut på en litterær interrail, for nå er tydeligvis han kommet til Italia. Men temaet for limericken er det samme som han har skifta språkdrakt på gang etter gang. Det er mulig han befinne seg på tynn språklig is denne gangen, for han tilføyer "save errors and omissions". Hahaha, Oddvar, på italiano skal det være "salvo errore et omissione", det lærte redaktøren allerede i 1957 på J. Ellingsens Handelsskole, halvårig dagkurs, i Sigerfjord!!!

Un compratore di stampe di Boliva
concertava con una vinditrice in Riva.
Dopo aver pagato al netto
suonava subito dal letto:
“Quanto costa la dozzina successiva?“

Auf der Alm feiert die Sennerin in Latz den Nationaltag mit der Lieblingskuh am Platz. Musikalisch ist Frau Reimer und sie trommelt in den Eimer aus dem Kaiserquartett den zweiten Satz.	Sjølsagt ender ferden i Tyskland. På grunn av 25 grader i skyggen hersteds lar jeg Oddvar forklare denne limericken: "Die Alm = Setra, Die Sennerin = Budeia, Der Eimer = Bøtta. Haydns Kaiserquartett, 2. sats er melodien til Deutschland, Deutschland über Alles. Nasjonaldagen 3. oktober (gjenforeningen i 1990). Da har alle fri bortsett fra budeiene." Men nå tar i hvert fall redaktøren fri!

Da redaktøren gløtta i mailboksen etter tre ukers feire, lå flerfoldige tusen meldinger og venta der - mesteparten spam. Blant all søpla fantes det heldigvis også noe intelligens, blant annet et par bidrag fra Oddvar, som har sittet inne og stirra ut i sørnorsk regn heile juli. Redaktøren er forøvrig takknemlig for realiteten i dette verset - et glass kulturmelk står på menyen hver dag. Ingen grunn til defaitisme her i gården, altså.

En defaitistisk kulturprofet fra Kjenn
holdt et svært så kort foredrag i Rennes
der han sier helt til slutt
at bakterier små og mutt
snart er den eneste kultur vi har igjen.

Verdens kaldeste elv er Flaaaa i den frøs lille Hanne av seg tåa. da hun kjente på vannet og til legen fór straks Hanne men det fantes ikke hjelp mot denne våa.	Stedsnavnet i førstelinja er ikke en talefeil, men rettskrivingsforma før 1917 for Flaåa, ei elv som renner ut av Flasjøen på Østlandet et sted. Den gamle skriveforma er blitt en kuriositet som visstnok også finnes omtalt på Wikipedia - og i denne limericken, der Oddvar av en eller grunn blander inn redaktørens yngste datter. Hanne bada forøvrig bare i oppvarma basseng på ferieturen!

Joda, sommervarme og rikelig nedbør har satt skikkelig fart i dikterhormonene til Oddvar. Ikke nok med det, nå begynner han å trekke opp nye redaksjonelle linjer for dette nettstedet, og det morer redaktøren ikke lite. Har ikke hr. Øyangen fått med seg at i denne redaksjonen er det høgt under taket? Er ikke denne sida et bevis på det???	En limerickspire fra Bjone skrev til Borgos om sin forhenværende kone fem linjer på rad og Borgos svarte: ”Bra, men her mangler både rim, takt og tone.”

Es geschah einmal hinter einer Heck’ und dann griff man den Schuhmacher Beck, aber er ging doch frei bis die Ortspolizei an dem Tatort fand dem Schuster sein Fleck.	Og så over i tyskklassens øverste trinn. Oddvar har lagt ved ei lang bruksanvisning, blant annet om at både Schuhmacher og Schuster betyr skomaker. Vi tror han. Men når han påstår at Fleck betyr både en lærlapp og en flekk, da begynner tvilen å krype inn. Men okei, når det hele ender opp i dobbelt bunn i siste linja, da må alt være i orden. Det er nemlig varemerket til Oddvar.

Samtaler på toget gjennom Trøndelag kan fryde en språkforsker. Her møter vi a) en fra Verdal, b) en fra Hem (i Vestfold, ifølge NAF-boka), og c) en fra Lensvika, i den rekkefølga. Hva a sier til b? Tja, så vidt redaktøren forstår, gjelder det punktligheta eller mangelen på sådan hos NSB. I hvert blir c med i samtalen og gjør det ikke lettere for NSB - og leserne. Til feinschmeckerne: Fyllordet 'sju' (rikstrøndersk 'sjø') viser at c er fra Lensvika - sier Oddvar.

Sier en verdaling på toget til en fra Hem:
”Vi skoill ha virri no i Trondheim firri fem.”
”Sorry, jeg forstår ikke et ord.”
Da hjalp en lensvikbygg ombord:
”Det heite vårre fær sju og staves rett frem.”

En gruppe sunnmøringer var hardt ut å kjøre da de havnet i en bresprekk nord på Møre, men snart hørtes: ”Hjelp er nær vi fra Røde Kors er her.” Da lød fra dypet : ”Vi gir ikke et øre!”	Her går det ikke lenger på misforståelser på grunn av ulike dialekter, men fordi to ulike økonomiske kulturer møtes: Det barmhjertige budskapet fra oven blir tolka ut fra en bedriftsøkonomisk synsvinkel nede i dypet. Ja, når det er sånn fatt, da forstår redaktøren hvorfor sunnmøringer og nordmøringer har plassert romsdalingene mellom seg ...

Snart jul, og Oddvar er produktiv. Ikke nok med det, han tvinger også språk-autoritetene til å produsere, på liv og død eller død og liv. Dette, mine damer og herrer (ikke "mine herrer og damer"), er den første limerick'en i landet der sistelinja er stempla som god norsk av en språkekspert, riktig nok av en annen ekspert enn han i førstelinja. Om vi har TO språkeksperter i landet?? Vel - tre, når man tar med Oddvar.

Det fins en språkekspert fra oppe i nord
som etter feile ord e alltid på spor;
så som rekte, itj rakk
så kolles greien å snakk
når’n på død og liv ska vri på kvært ord?

In der zweiten Klasse in der Schule in Besigheim
stellt der Lehrer den Schülern folgende Frage:
”Welche deutsche Stadt hat vier T in ihrem Namen?”
Dann hebt ein stolzes Bürschlein auf der hintersten
Bank die eine Hand hoch:
“Des isch Schduaga.“

Oddvar prøver vanligvis å holde seg innafor den tradisjonelle limerick-forma, men her erkjenner han åpent at han måtte gi opp. Pytt pytt, også redaktøren holder innhold for å være viktigere enn form. Hva verset handler om? Det stiller et spørsmål som en jypling (Bürschlein) besvarer med et navn uten de fire T'ene. Pytt pytt igjen, han treffer i hvert fall veldig nært i starten av ordet, så får leserne gjette resten. Redaktøren minner forøvrig om at det engelske slektsnavnet Cholmondley uttales Chumly.

Man leser så mye i aviser og på internett om medisiner som har all verdens uhumskheter godt skjult i lange formler, til tross for at fabrikanten maler et rosenrødt reklamebilde om evig lindring og ingen bivirkninger. Den som tror sånt er et nytt fenomen, bør lese dette lille dramaet som Oddvar har meisla i bunden form. All ære til denne apotekeren, han sparte antakelig lamonitten for tjue år i fengsel for konedrap. Eller - benytta karen anledninga?

Da en fra Lamon var på vei til en trikk
kom apotekeren etter med panikkslagent blikk.
”Æ kom i skade, du Are,
for å gi dæ feil vare.
Det e 10 krona mer for arsenikk.”

Det var en liten pike som het Hanna
med en dårelokk langt ned på panna.
Hun var ofte svært snill
ja, utrolig så gild,
men ellers var hun stygg og lite danna.

Så går det mot vår igjen, og sevja stiger også i dikterårene til herr Øyangen. Redaktøren har i løpet av den kalde (???) årstida åpna ei ny side som heter "Korte dikt", der har den ivrige oversetter Oddvar funnet et dikt som han tydeligvis meiner redaktøren har oversatt for dårlig. Sjølsagt kan han ha rett, men redaktøren lar seg ikke dukke så lett. Derfor blir translasjonen til Oddvar plassert her og ikke der!

Redaktøren ymta forsiktig til Oddvar om det ikke var for mange stavelser i enkelte linjer? Det kom ei forelesning i retur om fonemer og sånt, men redaktøren hadde allerede skjønt tegninga. Man sier trønderne er trege, men faktisk kan de rive av seg lange setninger både på innpust og utpust. Slik må denne limericken leses, da blir antall stavelser akkurat passe. NB: Uøvde ikke-trøndere frarås å prøve dette med Gjende- eller Marie-kjeks i munnen.

En utenrikskorrespondent hun het Liv Thea.
Etter kjøp av parabol på IKEA
kløyv hun rundt med den i hagen
og da ringer den faste plagen:
"Hvor er Liv?" og søstra svarte: "Er i trea."

En bykar med kjempesvær bag
dro til Skogsøya for å finne egg.
Det fantes ingen grav
kun et kors ved det hav:
”Det var her han falt ned fra en vegg.”

Oddvar må være en flittig leser av redaktørens nettsted. Bare noen timer etter at en artikkel om eggsanking var blitt lasta opp, ankom en rickommentar. Joda, han har rett i at eggsankinga kan være dramatisk, men har ikke utnytta det viktigste poenget: Den omkomne eggsankeren var sjølsagt en søring som ikke hadde lært å henge i fjellet etter øyelokkene mens han holdt bøtta i den ene handa og rana reir med den andre.

Frauenfußball – ein seltsamer Sport — Damefotball – en underlig sport
Es spielen zweiundzwanzig Frauen in der Halle und fast alle laufen zugleich nach einem Balle. Es regnet auf dem Feld deshalb spielt man heute im Zelt. Dann bleibt trocken das Haar in jedem Falle. Auf der Tribüne sind gesammelt die Kenner und alle sind natürlich nur Männer. Sie tauschen die Noten aus die verteilt sind nach Gauss und das sogar mit Zähler und Nenner. Schöne Busen werden sehr hoch geschätzt während Knie kommen immer zuletzt. Es wird aufs Antlizt nicht verzichtet, doch die Backen stärker gewichtet, und ebenso die mit Hosen sehr zerfetzt. Ist man leider ein sehr kräftiges Weib aber trotzdem sehr schlank um den Leib und hat Schenkel breit wie Dielen kann man Punkte schon erzielen auch wenn Hände die sind wie eine Scheib’. Wenn man dünn ist doch schön wie ein Hauch und hat Titten geformt wie Zwiebel und nicht Lauch, kriegt man Punkte ja, klar und dazu noch ein paar für einen kleidlichen Ansatz zum Bauch. Versucht mal eine den Fallrückzieher zu dreh’n und so dass ihre Hosenbeine weh’n und zugleich macht ein Tor und reisst das Hemd empor winkt ihr gleich bei den Kennern eine Zehn. Treffen Stürmerinnen mit Schüßen das Gestell sind sie fast genauso gut wie Wilhelm Tell. Das zählt viel mehr als ein Tor und noch mehr als man verlor durch die Schüße in die Tribünedecke, gell?! Die Torwirtin der Blau-weiss meidet stets den Ball zu fangen, man hat ja schon das Netz! Sie bei Elfmetern wie beim Betten legt sich nieder um sich zu retten vor den Schüßen der gefürchteten Frau Getz. Die Kollegin mit einem Pulli so weiß und fein passt stets auf dass er immer bleibt rein. Dann braucht man Schüße nicht zu schärfen weil sie kann sich dann nicht werfen und auch sie lädt damit zum Torfest ein. Da braucht man eine Abwehr mit Recken die frühzeitig den Gegner weiss zu decken aber Angriff – das ist klar: Als Verteidigung wunderbar, deshalb hüpft sie vor dem Gegnertor wie Gecken. Das meiste ist erlaubt statt zu ringen und greift man da der Gegnerin bei Dingen, wird mit kaltem Wasser reich über den Kopf gegossen gleich um sie dann zur Besonnenheit zu bringen. In der Pause werden die Haartrachten gepflegt und Schminke wieder neu aufgelegt weil sie wissen ja nicht dass Haare und Gesicht bei den Kennern werden ärmlich gewägt. Der Schiedsrichter der spielt fast keine Rolle. Er kann genauso wenig wie Frau Holle. Beim Anstoß soll er pfeifen, und beim Ringen eingreifen sonst glotzt er meistens über seiner Bolle. Nach dem Kampf hat die Beurteilung begonnen. Man justiert Busen und Backen in Tonnen für Ausschnitt und Formen und zusätzliche Normen ehe man weiss welches Team ihn hat gewonnen.	Nå har Oddvar kasta seg over saga-forma, og det til gangs. Som vanlig kombinerer han to temaer - sport og språk. De som har tenkt seg til Tyskland i ferien, kan dermed få friska opp det teutonske pensumet i venstre spalte. Redaktøren er smertelig klar over at teksten roper MANN heile veien, men kanskje den kan inspirere jenter til å begå en saga om mannefotball? Det kunne blitt ei fornøyelig mann-, eee, kvinne-, øøø, kjønnsjevning, hvis det er noe som heter det. Før rabalderet bryter løs, vil redaktøren imidlertid gjere merksam på at Oddvar skriver om damefotball, ikke jentefotball, eller kvinnefotball, om man vil. Nå finnes det ikke et motstykke som heter herrefotball, men redaktøren kjenner derimot av egen erfaring bedriftsfotball ... en smertefull opplevelse. I øyeblikket er ikke redaktøren i stand til å se om det er noen forskjell på tysk Frauenfußball og norsk damefotball, men begge deler er tydeligvis målrike foreteelser. Legg merke til at Oddvar bruker begrepet målvertinne i stedet for målvakt, det sier ikke lite. Jobben til ei vakt er som kjent å stenge ute, mens ei vertinne skal slippe inn. Skarpe øyne vil oppdage at redaktøren har satt denne sagaen med mindre typer enn vanlig (Verdana 8 pkt i stedet for 10 pkt). Det er ikke på noen måte meint som ei bagatellisering av Oddvars opus magnum, men et tappert forsøk på å forhindre at sida føles lengre enn en 0-0-kamp – i mannefotball, altså.	Det leker toogtyve damer i en hall og nesten alle løper samtidig etter en ball. Det regner i dag fra sky derfor er de her i ly da holder håret seg tørt i alle fall. På tribunen sitter ekspertene for seg. Det er godt voksne menn og ingen kei. De utveksler poeng normalfordelt og streng med desimaler for hver eneste ei. Vakre bryster blir alltid høyt vurdert mens knærne nærmest desavuert. Pene ansikt har effekt men rompa gis mer vekt samt og de som er spinkelt kamuflert. Er man uheldigvis langt fra noe siv men tross alt svært så slank om sitt liv og har lår som store fjell gis poeng allikevel selv med klubber til hender som hun Eve. Hvis man er tynn men har fått skjønnhet i gave og har pupper formet som løk og ikke lave gis poeng fra hver kar og i tillegg minst et par for en kledelig antydning til mave. Hvis ei forsøker å skru inn en brasse så buksebeina blafrer mer enn passe og samtidig gjør en goal og vrenger skjorta over sin knoll, krysser ekspertene av under ”klasse”. Treffer løperne stolpen med litt hell er de nesten like god som Wilhelm Tell Det teller langt mer enn et mål og mer enn trekk for store hol etter skudd gjennom tribunetaket, vel? Den ene målvertinna unngår titt og støtt å gripe ballen for nettet det er bøtt. Hun ved straffe ligger nede for å redde sitt rede fra skuddene til den fryktede fru Schjødt. Med en genser hvit som kragen til en prest skyr kollegaen skitt og lort som pest. Da kan man skyte fra hver lei for hun kaster seg ei Dermed innbyr også hun til målrik fest. Da trenger man forsvarere av stål som i eget felt sveiper som en trål, men angrep, sa far er det beste forsvar derfor flyr de heller rundt de andres mål. Bortsett fra bryting er det få absolutter og griper man da andres attributter da pøser man kaldt vann over hodet fra et spann til hun roer seg helt ned og dermed slutter. I pausen blir frisyrene greidd og ny sminke utover breidd for ei vet de vel et snes at hår så vel som fjes av eksperter blir svært så lavt veidd. Selve dommeren han spiller liten rolle, han kan mindre enn den dummeste fjolle. Ved avspark skal han pipe og ved bryting inngripe ellers glor han og flyr rundt som ei dolle. Etter kampen blir poengene begrunnet. Man justerer så godt man har kunnet for utringning og former og ytterligere normer før man vet hvilket lag som har vunnet.

Etter en (kunst)pause på seks måneder sender Oddvar på nytt et bidrag. Han klager over mangel på inspirasjon, men redaktøren har sine sterke mistanker om at innlevinga i damefussballen tok ut det meste hos den sportsglade trønderen og sendte han åndelig over sidelinja, om ikke bak mål. Apropos å ta ut det meste: Her har Oddvar en adventskommentar, kanskje med tredobbelt bunn. Tre? Javisst, det er jo også en hest med i bildet ...

”Tar du del i adventspyntinga?” spør presten
da Johan dreiv og spente for hesten.
Det blir visst lite ytt
så han svarte forknytt:
”Jeg tar kun staken frem og kona ordner resten.”

En tilårskommen venn fra Vika
tok en blodprøve som kalles PSA.
Det var grunnlag for tvil
så det ble vevsprøver dertil
for å se om det var kreft i prostata.

Urologen han stakk som ei bi
ti små nåler i kjertelen deri.
Han ringte om litt senn:
”Jeg beklager, kjære Svenn,
men det ble treff på hele åtte av ti.”

Den arme viking han ble slett ikke blid,
studerte prostata på nettet ei tid
om kur på ymse vis
men de hadde hver sin pris,
operasjon eller diverse terapi.

Så til Radiumhospitalet det bar
for det aller siste anbefalte svar.
De undersøkte hver trevl,
ja hele kroppens ben og hvelv
om til spredning det antydning var.

Onkologen han hadde et godt råd:
”Operasjon det bare glemmer vi nå.
Vi satser først på hormoner
så stråling i porsjoner
som beste behandling du kan få.”

Han hadde lest og han visste med seg selv:
Det blir nok slutten på lidenskapens sprell,
men så fant han litt trøst
i livets milde høst:
Det er minsanten ikke så sprekt allikevel.

”Hvordan til slutt det nå kommer til å gå,
sa min venn, det kan ingen sikkert spå.”
Men så lo han litt i skjul:
”Det blir en strålende jul,
Det kan du iallfall forlite deg på.”

Og så til noe heilt anna enn både kvinnefotball og tysk språkakrobatikk. Oddvar har skrevet en reportasje om en prosess som stadig flere godt voksne menn vil kjenne igjen – veien fra mistanke til visshet om prostatakreft. Går det virkelig an å skrive limericks om sånt? Javisst, og Oddvar prikker inn det ene poenget etter det andre, ikke minst i det galgenhumoristiske sisteverset. Om ikke Oddvar har gitt prostatakreften et ansikt, som det heter, så har han i hvert fall gitt den en limerick!

Oddvar kommenterer denne limericken slik: "Inspirert av Wilhelm Mobergs Utvandrerne (uttalelse av Ulrika af Vestergöhl) – hehe!" Vel og bra, men hva betyr dette "hehe"? Forlegenhet skal signaliseres med "hihi", groviser med "høhø", skadefryd med "hoho", overlegenhet med "håhå", hån med "haha", fortvilelse med "huhu", karslighet med "hæhæ", narkorus med "hyhy" (uttales high-high) – hva blir da til overs? Kryhet over litterære kunnskaper, kanskje?

En novise på et kloster i Ruhr
fikk i nakken en byll så gæli stor.
”Slapp av broder Knut
for et sted må det ut”,
forklarte ham en langt eldre bror.

Er kriegt im Nacken ein Novize namens Klaus
ein Geschwür fast so gross wie eine Maus.
“Entspann dich junger Bruder“
sagt der Abt und gibt ihm Puder:
”Sowieso muss es irgendwo hinaus.”

Samme sak på en obskur tysk dialekt. Redaktørens kunnskaper i tysk er begrensa til Caterina Valente-tekster og "Vertshuset Den hvite hest", pluss noen gloser med bakgrunn i en viss germansk tilstedeværelse i Norge fram til en maidag i 1945, da redaktøren var seks år. Fra det siste pensumet demrer en ordre som lød 'raus! Det rimer på sistelinja, men Oddvar ønsker vel ingen redaksjonell innblanding i skaperverket sitt, og i hvert fall ikke seks linjer i en limerick (sukk).

Oddvar med glimt i øyekroken! Legg merke til at han kaller skipperen spedlemma og beskriver kona som svært romslig. Redaktøren minnes et gammelt vesterålsuttrykk: "Det va akkurat som tittingen smett inn Eidsfjorden". For de uinnvidde: En titting er en småfugl, og Eidsfjorden er vid og stor, så romslig at på 1860-tallet blei over nitti prosent av det norske årlige storsildkvantumet tatt der. Uten sammenligning med dama fra Bø, sjølsagt, men Bø ligger altså ytterst i Eidsfjorden ...

En gammel spedlemma skipper fra Rød
har ei svært romslig kone fra Bø.
Hun spurte sin mann:
”Vil du helst dra på land
eller fortsætt med å stamp i rom sjø?”

Hun smalt inn i en bil i Trieste da hun ville sin nye Fiat teste. Hun beklaget svært matt: ”Bilen ble så sterkt dratt mot kroken på ditt tilhengerfeste.”	Mer øyekrokglimt, eller kanskje heller et koffertgløtt? Redaktøren er usikker på hvor mange allegorier for den mannlige stolthet Oddvar har kreert, men kroken på tilhengerfestet må avgjort være blant de mest visuelt virile, hvis det er noe som heter så. Tror Odd Nerdrum har brukt en sånn krok som modell ...

Dramaet i Trieste fortsetter, og Oddvar skaper store vansker for den allegorien som redaktøren syntes se i sin forrige kommentar. Avtagbar – ja, hva skal man svare på det? Det lar seg sjølsagt gjøre med høye hyl og dype smerter. Men som de fleste nok aner, et slikt inngrep er ut fra sin natur u-la-seg-gjenopprettelig. Skjær heller av et øre, det gjorde van Gogh. Ører har de fleste to av.

Den arme sjåfør som var fra Skar,
da skademelding endelig var klar –
hun bøyde seg ned
mot det skadefrie sted.
”Si meg, er nå en slik avtagbar?”

Hun spør den slagferdige fiskehandler’n på Dal: ”Si meg, har du et par skiver med hval?” ”Nei, de kan vi ikke dele for de selger vi kun hele.” ”Greitt, jeg deler ikke med noen”, sa fru Zahl.	Denne limerick'en er klarert med Greenpeace, som sier at innholdet for såvidt er OK. Organisasjonen har samme grunnholdning som fra Zahl og Henrik Ibsen – "Hva du gjør, gjør fullt og helt, ikke stykkevis og delt", men er skeptisk til antydninga om skiving av hval i andre linje. "En hval er ingen geitost," heter det i ei pressemelding, "snarere tvert imot."

Kjøregodtgjørelse, ja, en gammel gjenganger på selvangivelsen. Men det er blitt færre muligheter med årene. I gamle dager kunne man føre opp utgifter til følgerein (vappus), men frostaværingen kjører nok lenger sør, sikkert til Ila i Trondheim (redaktøren går ut fra han ikke skal til en adresse på Jæren). Han må uten tvil gjennom diverse rundkjøringer der han må ligge i ytterfila. Det skjønner ikke ekspertene, som attpåtil påstår at rundkjøringer gir bedre flyt i trafikken!

En frostaværing med arbeidsreise til Ila
ble ved ligninga fratatt siste mila.
Han sendte et brev
der han aller nederst skrev:
Æ kjøre alltid i deinn ytterste fila.

Bald Weihnachten Jeg ønsker god jul en ungdommelig kar som er skald og sågar trebarnsfar, som kommenterer rim helt alene og ikke i team – und einen sehr guten Rutsch ins neue Jahr!	Aaaah, smiger og ros – hva er vel bedre enn det i ei travel førjulstid? Da legger redaktøren med stor fryd til side både arbeid og plikter, fyrer opp sin HomeSite 5 og CuteFTP, kvesser fantasien og setter i gang, i pur glede over at noen har satt seg ned og laget en rimet julehilsen. Stort! Og i lige måte, sjølsagt!

Ifølge tilgjengelige statistikker er det i gjennomsnitt to kvinner pr. mann på aldersheimene (de heter vel ikke det lenger ...). Sannsynligheta er derfor stor for at de to i senga begge er kvinner, og da melder spørsmålet seg straks: Hvem synder, han gamlefar (Gudbrand i Lia?) eller hans ektefelle Maria? Nåvel, mangelen på plasser er såpass stor på disse institusjonene at synderen helst er den kommunale ledelsen. Eller kanskje et privat firma som driver hjemmet på anbud?

En gubbe på et gamlehjem i Lia
kom hjem før den avtalte tida.
I senga ligger et par
og da lurer den gamle far:
”Nei, men har vi alt lagt oss da, Maria?”

Et nytt skoleår er begynt, og Oddvar starter opp med tilvalgsfag i tysk (Schwaben-dialekt?):

Beim Besuch in einem Garten in Ögeln sagt der Wirt: ”Meine Frau muss immer nörgeln” als sie füttert eine Meise und er fügt hinzu ganz leise: ”Sie ist doch aber sehr gut zu Vögeln.”	Oddvar er som vanlig snill med en tysk-anafabetisk redaktør (et såkalt "utyske"). Han gir dette hintet: "Nörgeln : Krangle, kverulere" (r'en er vokalisert og bare svakt hørbar). Og så antyder han at sistelinja har to alternative tolkninger, den ene moden for sladding. Hvilken av dem står på tilvalgspensumet, Oddvar?

Tempus fugit så det hyler etter, og nå har et nytt KALENDERÅR begynt. Oddvar starter det nye året i musikkens verden. Han nevner komponisten Christoph Willibal Ritter von Gluck, og for å ha det sagt: Joda, Gluck og gokk rimer på hverandre. Og hvor er så gokk? Alle steder langt fra folk, ifølge Wikipedia. Vel, nå veit vi altså hvor det IKKE bor folk ...	En beundrer av komponisten Gluck heter Borgos og bor oppi Gokk. Han er glad i en spøk ble inspirert av en gjøk og skrev en polka han kalte ”Kuckuck”

Da to venner etter år møttes i Kjenn skrøt den ene om sine mange barn om senn. ”Å lage barn er ingen kunst når man er i full brunst, mens det krever sin mann å hold’ igjen!”	Så er Oddvar i farta igjen, og denne gangen blei det en skryte-rick. Den siste linja er imidlertid åpen for flere tolkninger – holde igjen hva? hvem? og hvorfor? Alternativene er mange: Mannen kan være alt fra en tøffelhelt som må slite for å få en snipp av dyna og til en prisbevisst leverandør av spermer til en bataljon surrogatmødre. Leserne kan velge og/eller sukke.

Oddvar har kommet i julestemning og blitt inspirert til en linerick – eller en "Deutscherrick", som han kaller det. Men ikke med julemotiv, akkurat, det er nokså krigerske saker. For dem som ikke har Gyldendals Blå "tysk-norsk" for handa, gir Oddvar noen språklige tips: "Mit Geschmeide: Juvelbeslått" og "Schallt vom Reck’: Lyder (høyt) fra den heltemodige kriger (-inne). Tross alt ei nokså dannet historie, altså!

Eine brave Soldatin auf der Heide
sie hatte einen Säbel mit Geschmeide.
In der Nacht war er weg
und auf der Linie schallt vom Reck’:
”Wer nahm den Säbel heut’ Nacht aus meiner Scheide?!”

Fra en skole i Hemne som het Sodin kom en lærer til et slektsstevne i Bodin. De ble alle helt paffe da han fikk det til å klaffe at de alle var i slekt med Tor og Odin.	Oddvar påstår: "Jeg har selv ikke gått på Sodin Folke-og Ungdomsskole i Hemne." Sikkert riktig, men han er en flittig bruker av nettstedet Hemneslekt, og der har han nok henta inspirasjonen til denne 'ricken, som aktualiserer det man kaller "slektsvirus".

Det foregår visstnok – eller har foregått – en eller annen idrettskonkurranse i den kjente utkanten Oslo, men få har visstnok fått med seg essensen av evenemanget på grunn av lite samarbeidsvillige værguder, hvem nå det måtte være i disse konkurranseutsettingstider. I hvert fall, Oddvar har prøvd å følge med, og det blei det et vers av:	Under stafetten i Kollen siste helg kom det tåke og det ble mørkt som i en belg. Det var visst Sveits som hadde vunnet, dagen etter ble det funnet tre kråker, en tiur samt en elg.

En ernæringsfysiolog, Svenn Lønn Aker formante sin feite sønn på Blaker: ”Du blir hva du spiser” og poden sier og gliser: ”Da bør det nok bli slutt med grønnsaker."	For alle oss som er gørr lei alle motstridene råd om galt og riktig kosthold, og gir blanke ett eller annet i striden mellom konkurrerende teorier om hva som nærer og hva som tærer, er det interessant med ei enkel rettesnor som "Du blir hva du spiser", særlig for den som bare fråtser Coq au vin ...

Oddvar er blitt inspirert av romantiske høstskumringskvelder og har snekra et råd til pene og høyreiste jenter. Kritiske røster om rasistiske stereotypier underveis bør merke seg hvem som taper så det sier sex!	En pen og høyreist odelsjente fra Kapp valgte i ”jakten på kjærligheten” en lapp. ”Litt av et valg”, sa broren på Kjeller og hun svarte : ”Jeg vil da heller ha en liten og kjapp enn lang og slapp.”

De spør en russer under en dopingkontroll i Hov: ”Har du tatt et legemiddel som ikke er lov?” Nei, det kan han ikke huske og ble frikjent for å fuske da de sjekket at han het Dementikov.	Atter en vinter er over – laboratorier setter i gang en ny sesong med utprøving av nye dop, trenere reiser rundt på jakt etter laboratorier med gode nyheter, utøvere lytter på trenere som har funner nye nøkler til suksess – og Oddvar gliser tilfreds over nye poenger til limericks!

Oddvar – som for anledninga undertegner med "Ottmar auf Deutsch" – har tydeligvis et anstrengt forhold til plagsomme telefonselgere. James M. Cain hadde samme problemet så tidlig som i 1934, da skreiv han romanen "Telefonselgeren ringer alltid to ganger". Eller var det postmannen?	”Telefonselgere”, sa Liv fra Røra, ja, de blir jeg drittlei og mør’a.” ”Helt enig”, sier Lone og med mildere tone: ”Jeg ser heller at de kommer på døra.”

Et stort følge skal til Kina med smisk, å nevne menneskers rett er som pisk. ”Det gjells å hoill kjeft” sier han Per som har teft. ”Æ kainn få sælt minst en million tonn med fisk.”	Så veit vi det: Fiskeripolitikk er blitt det samme som smiskeripolitikk. Rimer gjør det også!

Solkongene blomstrer for tida, med litt forskjellig hårsveis og ideologi og formue, men alle har et fellestrekk: De er så sammenbitt bistre mellom nesen og haka. Det må være for å hindre at lufta slipper ut av et oppblåst ego.	”Staten, det er meg”, sa Recep Erdogan etter valget i Tyrkia her om da’n. ”Jeg står over alle lover og nåde den som vover å kalle mitt land for Erdostan!”

En ivrig liten jeger ifra Sand som jaktet i terrenget ved Cannes ser ei rype komme der fremme mens tispa hun er hjemme og da er det at han selv tar stand.	Redaktøren veit ikke om rypejakta har starta pr. idag, altså jakta på Lagopus lagopus og L. muta, men det spiller mindre rolle – i Cannes dreier rypejakta seg om heilt andre fugler, som sistelinja indikerer ...

Ja de bergenserne. Det fortelles om familien Mohr at "når man roper på far, da kommer Mohr, og når man roper på Mohr, da kommer far." (Går ut fra at frua i huset blei kalt "hu Mohr".) Men ungen på Lamo'n hadde vel ikke Mohr til far.	I Lamoparken – kalt den grønne lungen der bidro en bergenser til ungen. Spør noen om dens far så hermer hun til svar: ”Han rullet i all fall på tungen.”

”Alfabetet slutar på å, ä och ö”, påsto en svensk turist på toget til Bø. Da lot en trønder ham forstå: ”Det e no æ, ø og å for det e no det som e det rette, sjø.”	Hva skyldes den evige dragkampen mellom svensker og trøndere? Er det et ekko fra general Armfeldt og dødsmasjen over Tydalsfjellene, eller kommer det fra ferskere tumulter om skigull i Falun? Uansett, trønderne får siste ordet hver gang, også her!

Vel, vi må nok sjangle videre et sted mellom de to ytterpunktene: Bare ett parti, altså enevelde, eller et parti pr. velger, altså anarkisme. Jeg får si som han Isop i Sildvika fra "Vett og uvett": Slik æ ser det, står saka umessjamt. Partidels e dem førr og partidels imot. Men æ har nu gjort mæ opp mi meining, og æ e med på ka som helst!	Etter valget sier en annonseselger fra Lier: ”Nå er markedet som gjengrodde stier.” ”Det skulle vært", sa Bård "minst ett valg hvert år.” ”Ja, og dobbelt så mange partier.”

Per ser en legestudent en dag på trikken som på folkeskolen de kalte for Prikken. ”Går det bra med deg”, spør Per og han svarer mens han ler: ”Vel, jeg strir nå litt med peristaltikken."	Høyere utdanning har mange snubletråder. En lærerstudent fikk problemer med å beskrive en sebra: "Den er enten hvit med svarte striper eller svart med hvite striper." Stryk! Og en gutt sa betutta etter en kokke-eksamen: "Æ dumpa i brunsaus.". Så det er bare å svelge peristaltikken.

Askebeger på Norges høgste fjell? Da blir det med røykerne som med rognebærene: "Høgt klatrer de og sure er de".	Sier en innbarka gubbe ifra Viggen: ”Hvor i all verden skal vi nå nyte ”siggen”? og kompisen gir trøst: ”Hvis røyken fortsatt er et must, kan du alene dra til topps på Galdhøpiggen.”

I jungelen ein etnograf frå Flå gjekk seg vill og vandra rundt på måfå. Då såg ein kannibal ham og grein: ”Han er jo berre skinn og bein.” ”Jau, men han kan vi da koke kraft på.”	Våren er kommet, og Oddvar rir sin Pegasus igjen. Her beretter han om en trøndersk vitenskapsmann som har rota seg bort i – hm, det er ikke lov å si n.... lenger, og i stedet for k....... bør man antakelig si antropofag. Fram med Gyldendals blå!

Læremester??? Huttetu, den tittelen vil jeg ikke ha – jeg er redaktør. Punktum. Og etternavnet mitt har ikke noe rimord i norske ordbøker, men kanskje i spanske, ungarske eller russiske, muligens også swahili.	En limerickvinner fra Vanse takket de andre for brukbar konkurranse og læremester Borgos for kommentar til sorg og ros og juryen for høy kompetanse.

På torget i Trondhjæm oinner martnan forsvaint det kjeks fra boden t’en Kjartan. Det mangla signalemang men politiet satt i gang og greip te slutt en fyr med kjeksbrått i bartan.	OBS! Trøndersk OBS! Glossar: Trondhjem = Nidaros. Oinner = below. Martnan = torgslagsmålet. Boden = by i Sverige. t'en = t'en. Signalemang = utsjånad. Politi = ordensvakt i byer. Kjeksbrått = tjaaa? Bartan = moustachene.

Moralen er: Den som ler sist, ler best, og det gjør tannlegen når regninga er betalt.	Under et tannlegebesøk i byen Wesel skrøt dentisten av tannkjøttet til han Mesel og selvom tennene er gule og kinnbeina svært hule så går han rundt og ler som et esel.

En middelaldrende kvinne fra Luhr ble mer enn forført bak et skur. Han slapp unna med lenke for dama hun var enke og det skjedde i Guds frie natur.	For å sitere Dagsavisen: "Gir politireformen skylden for at det må gis mye strafferabatt". Akkurat! Enka burde visst at det ikke står et nærpoliti bak hvert skur, heller ikke på hver adresse, knapt nok i hver kommune, da kan ikke fjerne enker forlange livvakt når de skal tisse bak et skur, enten det står på regulert sted eller i fri natur!

Redaktøren tar sjansen på å publisere denne 'ricken, men når Donald Trump har lest den i natt og pøser ut en storm av rasende twitter-meldinger, da er jeg dratt til Timbuktu.	When Kim met today with mister Trump they agreed, smiled and signed with a stump. Then Kim thought to himself: He’s more innocent than an elf and no doubt, he must certainly be a gump.

På Reeperbahn hvor det før gikk buss og trikk ble det avstengt grunnet brann i en butikk. Da den var slukket med apparat kom det opp en stor plakat: Er nå åpent igjen for regulær trafikk.	Oddvar opplyser om at gata der trikken IKKE går heter Herbertstraße. Greit, men redaktøren er fortsatt i villrede (for ung til å ha deltatt i Tysklandsbrigaden og for gammel til å dra på helgetur til stedet): Skyldes trafikken til Reeperbahn at kong Frederik 8. av Danmark døde der i 1912, eller er det noe annet som trekker folk dit???

Samme problem som ved forrige 'rick: Såvidt redaktøren veit har ingen konge - norsk, svensk eller dansk - endt sine dager på E6. Det nærmeste vi kommer, er Karl 12., men han fikk ei kugle for panden oppe ved Fredriksten festning, og E6 går et stykke unna. Turister, altså ...	Er det uhell på E6 får jeg fnatt når folk stopper og glaner som besatt for køa den står stille og det er nesten like ille som ei glanekø på Reeperbahn ved natt.

A light-hearted guy, let’s call him Leigh he seduced a young lady behind a tree. Then he asked Hannelore : ”Have you done this before?“ “Oh, just once – with the Brighton MVC.“	Oddvar 'ricker på flere språk - norsk, dåitsj, trøndersk og sjølsagt som her: Inglisj. Litt tolking må til. MVC er initalene til Male Voice Choir (medlemstall ukjent for andre enn Hannelore). Han svarte i hvert fall: "Very funny!"

Sommeren 2018 blei begredelig for jordbruket - kaldt og vått i nord, varmt og tørt i sør. Ikke rart at enkelte satser på et privat jordbruksoppgjør ...	En bonde med kyr og gris på Bakko hadde hørt om et casino i Monaco. Han ble av med kjøtt og skinn og dro ned for å vinn’ og kom hjem sent en kveld kun i makko.

En yogastudent ifra Burud hun fikk en dag besøk av en guru. ”Hva drev de med?”, spør Jo og lille Kari svarte og lo: ”De lå med beina i kors bak ei furu.”	Moralen er: Studenter ligger fortsatt ved undervisitetet, eller hva det heter.

Redaktøren har som prinsipp å unngå tekstreklame i sine spalter. Navnet på det nevnte slankemidlet tas med utelukkende på grunn av rimet. "Mer aktivtet og sunnere kosthold" passer ikke inn sammen med de andre linjene. Men slankeeffekten er trolig større ...	En med forstoppelse av Adolf Fredriks slekt ble sterkt anbefalt å prøve Lectinect. Han tok to med en gang og det hjalp så det sang for dagen etter gikk han kraftig ned i vekt

”Nå gir jeg opp, sa storrøyker Jo Flakk, stiger prisene igjen så blir jeg blakk.” ”Det er svært dyrt, vet du, Otto å vinne fem ganger i Lotto for å ha til en pakke tobakk.”	Ja, finn ei løsning på det paradokset, da er du sikra Nobel-prisen i økonomi til neste år. Hvis ikke Jo Flakk har kommet på løsninga først ...

Godt råd til Marte: Vindmølle i hagen, solceller på taket, bølgekraftverk i badekaret, og atomreaktor i kjelleren hvis hun vil ha litt ekstra spenning.	Det var blitt dårlig med spenning i trakten så Marte ringte elektrikervakten. Da jobben var gjort ba Marte ganske fort: ”Vil du vennligst ta støpselet ut av kontakten.”

Han Johannes lå på det siste bleik og matt og lå og ynka seg gjennom ei heil natt. Da spør kona ham svært kjælt: ”Ka e det som plage dæ så fælt?” ”Æ rækk itj å drekk opp alt ølet som e att.”	Såkalte siste ord er en interessant litterær sjanger. Den samiske jegeren Åne Ånesen, med 150 bjørner på samvittigheta, lå på det siste, da hørte han en bjørn krafse utafor gammen. "Nei," sa han Åne, "nu får det berre vær." Og døde.

Dikteren sier denne 'ricken bygger på smertefull erfaring fra et besøk på SiA, som betyr Sentralsykehuset i Akershus, som i dag heter Akershus Universitetssykehus – Ahus. Men Ahus rimer jo ikke på noe, ikke engang flatlus ...	Hun hadde vært en tur hos fastlegen, hun Pia og fikk rekvis til blodtagning på SiA. Det ble mange bom på åra og hun skrek til slutt hardt såra : ”Si meg, driver du også med Dart i fritida?”

En ivrig våpensamler, enkefru von Gabel averterte etter en plettfri krumsabel og da ingen meldte seg ble hun fryktelig lei men så kom det omsenn en svaksynt, prektig konstabel.	Her er redaktøren i tvil: Ligger det ei luguber historie under her? Var det konstabelen "in toto" som tilfredsstile enkefru von Gabel, eller bare en del av han (krumsabelen ...)? Siden konstabelen var svaksynt, kan man anta han ikke oppdaga at enkefrua hadde vært nedsabla før - uansett: Hun var tydeligvis ikke lei seg lenger. Nei, dette blei visst enda mer lugubert ...

Et ordspråk sier at intet er så forgjengelig som gårsdagens fotballresultater. Oddvar er derimot fhv trondheimsmester i slengball - 44, 42 m (slegge med kule av lær), det har sterkere evighetssus enn to mål i Dortmund!	En fotballspiller med mellomnavnet Braut som er flaska opp på smalahove og graut gjorde medspillerne gode og satte verden på hodet da i Dortmund to vakre mål han skaut.

”Koronaen den smitter for alle penga” sa en god venn til jordbærbonden på Enga, som hadde smakt fra kurven og følte seg litt hurven og skjønte at det nå var tid for Senga.	NB: Denne rick'en bør for sikkerhets skyld leses med munnbind for øynene ...

Endelig ei gladnyhet i disse korona-tider: Vennen til Johannes er i hvert fall IKKE smitta av korona - den skyldes et virus, og ikke en basill. Så det negative: Fyren er trolig smitta av bacillus latstokkus innepilsus. Spør NAV ...	Johannes ringte en fordums venn fra Li. ”Nå har viruset holdt meg inne en ukes tid.” ”Ja, koronaen æ’kke snill men jeg ble bitt av en basill og ha’kke vært ute siden totusenogni.”

Per som bor i en avsides krok hadde vært en tur og handla på bok Han ble smitta over disk men ble ganske fort frisk da han tok en skvett med askeavkok.	Mimre, mimre ... det glade 1970-tallet da askeavkoket kunne kurere alt. Trodde man. Send et tips på twitter til Donald Trump, da blir det vel total avskoging i US of A.

Siden spekulanten drar på tur til Italia og ikke på gratisseminar i New York, er det greit at han holder seg unna heimevalutaen. Sjøl ville jeg som Italia-turist heller holdt god avstand til corona ...	En valutaspekulant skal til Verona. ”Hold avstand, det er viktig”, sa kona. Vel hjemme hun spør glad: ”Og du gjorde som jeg sa?” ”Jeg holdt i allfall god avstand til krona.”

En sosialepidemiolog som var kjent for sitt sjeldne navn Råg sa på seminaret i Disen: ”Jeg har løsning på krisen: Unngå reiser med buss eller tog.”	Grei løsning. Han duger som rådgiver for amatør-sosialepidemiolog Trump. Gi fyren munnbind og send han til USA med robåt.

Så får vi håpe at Bitten slapp smitten i f... og ikke blei diger om midten.	Sier en ettertraktet ungkar ifra Witten: ”På partyet fikk jeg korona, men ble kvitt’n” ”Nå er alt vel og bra?” spør han som var med der og da. ”Ja, men hvordan skal jeg bli kvitt hun der Bitten?!”

Gina var ansatt på sykehuset i Cordona og jobbet der sammen med hun Mona. De havnet på isolat der det var stusslig med mat for de behandlet pasienter med korona.	Medisinbruken på sykehus kan være så ymse, men i Cordona satser de tydeligvis på øl og jordbær i behandlinga. Hva blir det neste? At herpes-viruset kalles Tuborg og at neste type influensa skal hete Malwina?

Fra Sjoa til Anerselva – da gjelder det å holde kruttet tørt og bytte klær før man rafter inn på standplass og fyrer i vei.	"Vi var i Sjoa," sa Anders fra Selva, "og vi rafta litt uten at vi hvelva." "Og hva med neste år?" spør kompisen Bård. "Da har vi tenkt å padle litt i Anterselva."

«Hvis jeg senker mitt legeme i vann, hva skjer da?", spør en lærer på Sand, som de kalte kaptein Vom og fra bakerste kom «Da kommer det en tsunami inn over land."	Et pedagogisk ordspråk sier, "Man lærer så lenge man har elever", og her får Kaptein Vom lære et japansk ord – tsunami. Trolig kan han "geisha" fra før, og elevene kan sikkert enda et: Pokemon.

Så langt har Oddvar skrevet limericks, nå prøver han noe nytt – han gjendikter/oversetter Die Loreley av Heine. "En krevende øvelse," sier han med solid understatement. Han satser på å bevare meningsinnholdet framfor å benytte samme versemål.

Her er førsteverset på originalspråket (resten kan leses på nettet):

Ich weiss nicht was soll es bedeuten dass ich so traurig bin Ein Märchen aus alten Zeiten das kommt mir nicht aus dem Sinn.

Og her kommer Oddvars norske versjon:

Jeg vet ikke hva det skyldes at jeg så av tristhet omhylles Et sagn fra de svunne tider mine tanker aldri befrider
Luften er kald og mørk som vin og stille forbi flyter Rhin’ Fjellets tind den glitrer så lind i aftensolens milde skinn.
Den skjønneste jomfru troner der oppe som seg himmelsk fortoner Hennes gyldne smykke glitrer når hun kjemmer sitt gyldne hår
Hun grer med gylden kam på den hang og synger samtidig en sang Det er en vidunderlig og mektig melodi
En skipper i den lille båt han gripes av det syn og den låt Han ser ikke skjærets topp men kun skuer mot fjellet opp
Jeg tror bølgene sluker der ute til slutt både skipper og skute og det har hun med sin sang Die Lorely satt i gang.

"Du har kols, slutt og røyk du Sverre Løw." Men på det øret var nok Sverre døv og han tenkte seg om før følgende kom : "Jeg tror heller at det skyldes svevestøv."	Kols er kort for "kronisk obstruktiv lungesykdom". Kronisk betyr "vedvarende", obstruksjon er "ulovlig hindring av en motspiller" i fotball og straffes med frispark. Hva skulle vi gjort uten fremmedord?

Grei forklaring, så slipper mora å forelese om DNA og gener og kromosomer og genomet – kort sagt om fakta, gammeldagse begreper i en postfaktoid tidsalder.	"Hvorfor er jeg så bleik, kjære mor?" spør lille Anne som nå var blitt stor. "Spør gjerne også far men jeg har følgende svar: Du har nok vokst opp i skyggen av din bror."

"Jeg har begynt å dyrke larver", sa fru Hagen, "og jeg spiser en god del om dagen." Fra naboen kom et kremt og han spurte forskremt: "Men da får du vel sommerfugler i magen?"	Vi unger blei stadig formant om ikke å svelge apperlsinkjerner, de kunne spire og bli til store trær i magen. Huttetu! En liten sommerfugl blir bagateller i sammenligning, forutsatt at metamorfosen går kjappere enn fordøyelsen. Lite håp om det, til trøst for fru Hagen.

Ikke en olympisk øvelse, foreløpig. Der ville nok fentik Anne blitt slått av de gamle skråtyggende garnbøterne. De måtte nødvendgivis holde blikket på garnet og garnnåla heile tida, og kunne sjølsagt ikke spytte skråklysene rett fram. Derfor lærte de seg å spytte i VINKEL, ut munnvika, til spyttbakken som sto borte på golvet i rorbua.	Det var spyttekonkurranse ved brakka. Fenrik Anne hun vant premien og takka. Hun ble selvfølgelig glad og det var gøy der og da men hun fikk senere tilnavnet Alpakka.

En farende fant kom til Flå og spurte enka om det mat var å få. "Jau, det kan du gjerne det hvis du kan hjelpe meg med en solid krok å tre filla mi på."	Ei presisering fra Oddvar: Åstedet er Flå i Hallingdal!! Tryslinger, trøndere, sunndalinger, egder og andre kan altså slappe av og se bort fra kofferten. "En farende fant" blir romanifolket sitt ansvar.

På vegne av aksjonen "Nei til oljeboring i nord" er undertegnede svært glad for at verdalingen Tjoms satser på et oljefelt i Homs, som ligger midt inni Syria, i stedet for i rimordet Troms!	En investeringsvillig verdaling, han Tjoms satset alt på et oljefelt i Homs. Men brønnen den var tørr og kompisen han spør: ”Da lever du vel av inngående moms?”

"Nå har faktisk Taliban", sier Cato, "snart overtatt Afghanistan per dato. De har lovet det svake kjønn full frihet under bønn og har tenkt å sende julehilsen til Nato."	Redaktøren har forelagt vreset for ledelsen i NATO, som sier - greit, sender Taliban en julehilsen, da skal de få en sverm nyttårsraketter i retur.

Skulle ønske at jeg forsatt hadde lærebøkene fra J. Ellingsens Handelsskole, vårsemesteret 1957, lenge før både MOMS og data og internett og Corona. Livet var enklere da ...	En blikkenslager fikk oppdrag i Fedje for å tette rundt pipa til Teie. Da spør blikkenslager Åne: "Har du en stige jeg kan låne?" "Ja, men husk nå å trekk ifra for leie."

Etter valget sier Jonas Gahr Støre: "Nå blir det helt slutt på borgerlig røre." Og Trygve stemmer i: "Det blir en annen melodi og jeg ser frem til landbruksoppgjøret."	Endelig er vi framme ved den nye tidsalderen i norsk politikk: Heretter rår trippelnavn-politikerne. Tida er ute for tonavn-typer som Erna Soltopp og Sylvia Listetopp, nå overtar politikere som virkelig utnytter prikkalinja i full lengde!

Jaha, her foreslår altså NAV at fyren fra Giske (ikke Trond!) skal bli med på sesongarbeid. Som kjent varer Lofotfisket fra januar til Vårfrumesse (latin: Annuntiatio Beatæ Mariæ Virginis) eller Marimesse om våren, det vi si den 25. mars. Da fikk lofotfiskerne oppgjøret, og 25. mars fikk enda et navn: "Den store brennevinsdagen". Skål!	En svært arbeidssky fyr fra nord i Giske dro til NAV og var god til å smiske for han fikk rekvisisjon og med beskjed på telefon: "Kjøp deg oljehyre og dra på lofotfiske."

:tilbake til hovedsida..........jump to the English main page:

Dette er limerick-sida til Oddvar Øyangen.

Frauenfußball – ein seltsamer Sport — Damefotball – en underlig sport

:tilbake til hovedsida..........jump to the English main page: