![[backarrow]](b_arrow.gif)
:tilbake til hovedsida..........jump to the English main page:
![[english-arrow]](c_arrow.gif)
Johan I. Borgos:
Vi nøyer oss med ett varm måltid hver dag, og unntakene er ikke så mange. Det viktigste er lørdagene, da spiser vi graut til middag og tar gjerne en varmrett til kvelds. De øvrige dagene i uka veksler vi mellom kjøttmiddager og fiskemiddager, dessuten blir det gjerne en pizzadag og en pannekakedag i ny og ne.
Søndag er dagen for litt ekstra i matveien, da kan det komme ei kaloribombe på bordet. Her er ei oppskrift som neppe hører heime i en slankekur, men pytt, pytt - en gang i blant ... Den rekker for minst fem voksne, og er faktisk en svært billig rett.
Høns og bacon |
||
|
2 høner 2 hg bacon 1 stor løk 4 dl middagsris 8 dl vann oregano, basilikum poteter |
1. Hønene kokes opp kvelden før, tas opp og avkjøles. Ta vare på krafta. 2. Halvannen time før maten skal serveres, deles hønsene opp. Lår og vinger skal brukes, samt alt kjøtt på skroget. Del alt i passe biter, ikke for små. 3. Skjær løken i tynne skiver og legg ringene nederst i en stor kasserolle. 4. Skjær bacon i skiver. Del baconskivene og hønsestykkene i tre eller fire porsjoner, og steik dem slik: Først steikes baconskivene, deretter freses hønsestykkene godt i baconfettet, og alt sammen legges opp i kasserollen. 5. Kok ut steikepenna med litt vann etter hver runde. Avkoket helles i kasserollen. Fyll etter med hønsekraft dersom det øverste laget ligger tørt. Krydre med basilikum og oregano. La retten trekke mens potetene kokes. 6. Server med ris. Potetgull ("salt og pepper") gjør seg godt som tilbehør. |
|
|---|---|---|
Høns er egentlig ikke tradisjonsmat i Vesterålen, det er derimot fisk. Rikelig tilgang på råstoff fra mange fiskeslag og knapp tid til matlaginga for ei travel husmor førte til at den enkleste - og som regel beste - tilberedninga blei valgt: Torsken kokt, seien steikt, hysa banka (til fiskemat), laksen røyka, silda speka. Såkalt "ufisk" blei kasta (eller brukt til agn).
Fullt så absolutt var ikke inndelinga, bare langt på vei. Skjemaet dekker over mange variasjoner av hver rett, dessuten kunne de fleste fiskelagene både kokes, steikes og røykes. I dag er tilgangen på de tradisjonelle fiskeslagene langt mindre enn før. Det har blant annet ført til at "ufisken" er kommet på matbordet. Både steinbit, breiflabb og rognkjeks gir svært velsmakende retter, sjøl om den eldre generasjonen fortsatt er skeptiske.
Mindre tilgang på godt råstoff og økte impulser utenfra har omskapt den tradisjonelle matlaginga på kysten. Noen av de tradisjonelle fiskerettene er i ferd med å forsvinne, det er et stort tap. En rett som for eksempel boknafisk er ytterst velsmakende:
Boknafisk |
|
| Sagt svært enkelt er boknafisk halvtørka torsk, med skinnet på, og med den groveste delen av ryggbeinet fjerna. Boknafisken kan være usalta, lettsalta eller mer salta, den kan være lite eller mye tørka, og det er mulig å bruke andre fiskeslag enn torsk. Tørkinga blei tradisjonelt gjort utendørs, der frisk vind gjorde jobben, og erfarne folk overvåka prosessen, hver med sin måte å gjøre det på. I dag kan man forøvrig få kjøpt fabrikklaga boknafisk, den er tørka innendørs. Litt om tilberedninga: Fisken skjæres i passe stykker kvelden i forveien og legges til bløyting over natta. Stykkene kokes i lettsalta vann, først et raskt oppkok og så skal de trekke bortimot en halvtime. Skinnet må være på for å holde stykkene sammen. Boknafisken serveres varm. Så er det tilbehøret. Poteter hører sjølsagt til, men boknafisken trives i mer avansert selskap enn som så. Her er en del forslag: 1. Smelta smør. Enkelt og greitt, men kjedelig. 2. Steikt saltflesk eller bacon. Særlig bacon-varianten har mange tilhengere. 3. Kvitsaus, eventuelt med steikt bacon. 4. Kvitsaus med kokte gulrotbiter i. 5. Massevis av steikte løkringer. 6. Og min favoritt: Smelta smør med sundhakka hardkokte egg oppi. Gjerne måsegg! Tilsvarende gjelder mange andre fiskeretter. De kan tilberedes på ulike måter, og tilbehøret kan varieres mye. Men én grunnregel bør gjelde: Smaken til fisken må ikke skjules, men framheves. |
|
Kvalkjøtt har mange fordeler som råstoff i matlaginga. Det er beinfritt, det er mørt, og det smaker vanligvis godt. Men det har også et par ulemper. For det første kan transmaka dukke opp dersom kjøttet blir liggende for lenge opptint og oppdelt før tilberedninga, og for det andre - vel, det er dette problemet med kvalfangsten. Men det ser jeg bort fra her.
Mange oppskrifter dreier seg om ulike former for kvalbiff, og de forutsetter kjøtt av beste kvalitet, altså uten transmak. Men hva gjør man dersom det likevel har fått en snev av denne smaka? Kjøttet er jo ikke bederva, så noe kan det brukes til. For eksempel en gulasj.
Kvalkjøttgulasj |
|
|
Oppskrifta er basert på en halv kilo kvalkjøtt, som skjæres smått: 1. Rikelig med løk hakkes og freses i olje (for eksempel jordnøttolje) i ei gryte. Skru ned varmen og tilsett malt paprika, en til to teskeier. Rør godt. 2. Kvalkjøttet legges i gryta litt om gangen. Rør for hver gang. Ha på salt og tomatpuré, og gjerne en sprut sitron eller litt kulturmelk. Prøv også med noen biter av et syrlig eple. Krydre etter smak og inspirasjon. 3. Fyll opp med buljong (bruk mørk buljongpulver) til det dekker kjøttet, og la det trekke en halvtime. Kjøttet må ikke gå i oppløsning. Pilaffris gjør seg godt til denne gulasjen. Fres risen sammen med løk og tilsett litt buljong og soyaolje før den kokes. Prøv også tyttebærsyltetøy på tallerkenen! |
|