(Forrige kapittel: Marerittet) Neste dag hadde Petra fått sove litt hun også. Hun, Lura, Silje og Timmy gikk til skolen i lag. Lura gikk i bånd så klart. Når det ble friminutt så var Lura og Petra i lag. De lekte sisten. Kurt leitet etter Petra. Når Petra så Kurt så gjemte hun Lura i en busk. Kurt kom mot Petra. ”Hva har vi her. En liten baby som leker alene. Nå skal du få bank siden i går. ”Sier Kurt. ”Jeg er ikke alene, jeg leker gjemsel med Lura. ”Sier Petra. ![]() Kurt ler og sier” Så, hvor er den lille Lura – babyen? Er hun gått i fra deg. ”Kurt ler enda mer mens han driver og erter Petra. Petra sier” Lura er ikke liten. Hun er mye større og sterkere en deg. ”Kurt ler så han holder på og falle ned på bakken. Plutselig hører et høyt knurr fra busken. Det er Lura som knurrer. Lura spretter fram som hun var en ekte, vill ulv. Kurt hyler og løper mot sandkassen. Lura jager Kurt helt til han trygler om nåde. Lura går bort til Petra. ”Er det der din ulv? Hvis den er det så må du få den vekk fra meg. ”Sier Kurt med skjelvende stemme. Petra tar Lura og dreger henne bort fra Kurt. Noen barn roper” hurra for Petra og Lura. ”Kurt er nå blitt snill som et lam. (Neste kapittel: Festen) |