I neste time hører klassen mye bråk ute på lekeplassen. Petra ser på klokka og sier” Gunda. Klokka er nå halv 11. kan ikke vi gå ut nå? ”

Gunda ser litt redd ut men svarer likevel” Dere kan ikke gå ut i friminuttene i dag, men i slutten av skoletiden kan dere være ute. Da er det en overraskelse i skolegården. ”

Alle ser på vinduene men de er trukket i fra. Alex skal til og trekke i fra gardinene for og se ut, men Gunda gir han et skarpt blikk så han lar være. I stede for og gå ut så tar Gunda og sier at de kan enten gjøre ferdig lekser, tegne i en tapetbok de kan få eller ta og tegne på et ark.

Petra tegner på et ark. Hun tegner masse, men det blir bare kruseduller. Hun lurer på hva det er de bygger ute i skolegården. ”Kanskje det er et nytt huskestativ?” Tenker hun ”eller et nytt skur fylt men leker? Eller hva men en sløyd?” Dette grubler hun lenge på.

Plutselig stopper bankingen ute. Petra skvetter til i det Gunda ringer med en liten bjelle og sier ”Nå kan dere gå ut og se hva de har bygget.”

Petra løper til døra og løper til hyllen sin. Kler på seg jakken og skoene. Løper til ytterdøren. River den opp. Løper ut, og stopper. Hun setter i et hyl, men ikke et hvilket som helst hyl. Nemlig et gledeshyl.

Det de hadde bygget var et stort, fargerikt og fint klatrestativ. Ingen var der ennå. Petra løper bort dit det forteste hun kunne og begynte og klatre. Hun slengte seg rundt om kring og lekte apekatt. ”Dette er det beste som har hendt meg. ”tenkte hun super – duper – glad.

Etter en stund kom de andre. Timmy, Petra, Tommy, Alex pluss noen andre lekte sisten i klatrestativet. Slik lekte de helt til skolen var over, men siden Petra var på sfo om ettermiddager så kunne hun leke lengre. Timmy og Tommy var også på sfo. Dermed klokken halv fem var leken over og Petra fortalte Lura alt.