Bygdebokverk av typen gårds- og slektshistorie finnes i mange varianter. Valg av utforming kan ha store følger for hvordan verket lages, det gjelder blant annet plasseringa av slektstabellene. Det kan gjøres på tre måter:
Min modell bygger på det siste alternativet. Et gårdskapittel inneholder historia om folket på en enkelt matrikkelgård, det vil si bosteder med samme gårdsnummer. Hvert bind i et bygdebokverk har denne disposisjonen:
Punkt 2, 3 og 4 utgjør den sentrale tekstdelen av hvert bind. Nedenfor følger flere opplysninger om dem. Punkt 5 og 6 omtales på egen side.
Denne veiledninga består av opplysninger som skal lette forståinga og lesinga av boka og verket. Disse stikktitlene forklarer hva den omfatter:
Antallet kapitler i hvert bind har variert fra 5 til 23, alt etter om bindet omfatter mest store eller små gårder. Gårdsnumrene avgjør til vanlig rekkefølgen, det sikrer at nabogårder stort sett kommer etter hverandre. Hvert kapittel har denne inndelinga:
Registrene omfatter bare hovedpersoner, det vil si alle som er eller har vært den ene halvdelen av et parforhold, og som omtales i bindet. Det er separate registre for kvinner og menn, og begge er sortert etter primært fornavn, sekundært etter farsnavn eller slektsnavn.
Bak navnet står en kode som viser i hvilket gårdkapittel personen er omtalt, for eks. #1843/13 (par 1843 på gnr. 13). Hver person kan ha flere henvisninger, enten på grunn av flytting, altså opphold på flere gårder, eller på grunn av flere parforhold.