sitemap [backarrow] :tilbake til hovedsida..........jump to the English main page: [english-arrow] logo

Johan I. Borgos

Å skrive bygdebøker


Hvorfor bygdebøker?

Til vanlig er kommunen utgiver av et bygdebokverk. Det er ikke en lovpålagt oppgave for den, derfor er det viktig å forklare betydninga av et slikt verk. Bygdebøker bør etter mi meining dekke to behov lokalt:


  • ønsket om å kjenne si biologiske tilhørighet og sin kulturelle arv (generelle behov)
  • ønsket om et referanseverk innafor lokal historie, kultur og geografi (spesielle behov)

Ei bygdebok som dekker disse behovene, er ei ei kulturell grunnlagsinvestering for kommunen og innbyggerne. Dette gjelder både bygdebøker av typen generell historie og det vi kaller gårds- og slektshistorie, alt sammen også kalt "mikrohistorie".



Hva slags bygdebøker handler disse sidene om?

Nedenfor viser jeg en mulig måte å skrive bygdebøker av typen gårds- og slektshistorie. Den bygger på erfaringene fra tre bygdebokverk jeg skreiv fra 1988 til 2012, i alt fjorten bind. De dekker tre kommuner i Vesterålen – Øksnes, Andøy og Sortland, et område som i dag har omlag tjue tusen innbyggere. Alle disse bøkene er bygd over samme "lest", det er denne modellen som beskrives her.

Hovedtrekkene i modellen var den samme fra første til siste bind, men nye teknikker blei utvikla underveis, særlig når det gjaldt grafiske framstillinger. Det var et resultat av bedre dataverktøy, sjølsagt også av opparbeidd erfaring. Samtlige bind blei forøvrig skrevet "på data", men det er ei anna historie.

Dette er bare en av mange mulige måter å utforme et bygdebokverk. Modellen som heilhet vil neppe passe i alle strøk av landet, men deler av den kan være anvendbare i mange kommuner.



Prioriteringer

Teksten til de fjorten bindene mine måler 42,4 mB. Databasene er tolv ganger større, i tillegg bygger teksten på en rekke kilder som ikke er digitalisert. Trolig er kildetilfanget både tjue og tretti ganger større enn den teksten man har plass for, sikkert mer. Poenget med sammenligninga er dette: Man må gjøre et utvalg, og de må henge sammen med en del prioriteringer.

Jeg brukte tre spørsmål som startpunkt for prioriteringa:


  • Hvem skriver jeg for?
  • Hva vil jeg fortelle?
  • Hvordan gjør jeg det?

Hvem skriver jeg for?

Ulike lesergrupper har ulike behov og ønsker. I praksis er det vanskelig gi alle grupper de vanlige økonomiske rammene for ei bygdebok, man blir nødt å prioritere også her. Alle mine bygdebøker er skrevet først og fremst med disse gruppene i tankene:


  1. de som bor i eller har røtter i kommunen
  2. skoleverket
  3. media og næringsliv

Menneskene i den første gruppa er et opplagt valg som viktigste målgruppe. De er både største pådrivere og de sikreste kjøperne, og det er deres historie som skrives. Det påvirker valget av hva som skal ha størst plass i teksten. De fleste har dessuten liten erfaring med hypoteseorientert faglitteratur, og foretrekker historieframstilling i fortellende form. Dette påvirker også framstillingsforma.

Skoleverket er ei viktig målgruppe. Bygdebøkene bør derfor utformes slik at det er mulig å bruke dem i undervisninga. Dette betyr ikke å gjøre dem til "pensum", men å utnytte dem til lokalbasert undervisning, der lokalt stoff brukes for å lære om nasjonale og globale fenomener, som for eksempel de demografiske overgangen. Ei slik pedagogisk tilpasning kan gjøres på mange måter.

Særlig lokale og regionale aviser har ofte behov for et oppslagsverk om personer og steder. Det samme har nærradioen. Innafor næringslivet er det særlig reiselivsbedrifter som kan ha nytte av bygdebøker, for eksempel i forbindelse med guiding. Dette stiller først og fremst krav til registrene og kartene i bokverket.

Historikermiljøet står ikke blant de prioriterte målgruppene. Årsaken er først og fremst at historikere ønsker teksten skal være etterprøvbar, altså at problemstillinger, kildekritikk og drøftinger også legges fram, ikke bare de konklusjonene teksten bygger på. Det er et heilt legitimt ønske fra historikerståsted, men betyr en heilt annen type tekst enn den jeg har valgt å skrive.


Hva vil jeg fortelle?

Jeg har satt opp tre punkter som viser hva jeg har vektlagt i skrivinga av teksten:


  • å vise hvordan husholdene innretta seg for å skape et tryggest mulig livgrunnlag
  • å vise hvordan generasjonene bygde opp grunnlaget for dagens samfunn
  • å gi leserne et vindu til det fremmede landet vi kaller fortida

Dette er nokså generelle og overordna retningslinjer for arbeidet. De forutsetter at det historiske "bakteppet" er klart før skrivinga tar til. Dette bakteppet skal vise de viktigste rammevilkårene og endringene av dem gjennom det tidsrommet som bygdeboka omfatter.

De to første punktene kan virke like, men gir ulike perspektiver på fortida. Den aller første gjelder bruken av av tidsbilder (statiske/synkrone skildringer), den andre legger vekt på utviklinga (dynamisk/diakron framstilling). Jeg har brukt den diakrone framstillinga som hoveddisposisjon for teksten.

Det tredje punktet utfyller de andre, særlig det første, men går mer på bruk av visuelle hjelpemidler – kart, grafer, bilder og illustrasjoner som virkemidler. I sum kan de tre punktene gi et bilde av den lokale/regionale kulturen, altså tilpasninga til rammevilkår som stadig endrer seg.


Hvordan gjør jeg det?

Også de tre punktene jeg har satt opp her, er meint som retningslinjer i arbeidet med å omdanne store kildemengder til en lesbar tekst innafor rammene til verket:


  • forenkle
  • forklare
  • vise sammenhenger

Å forenkle betyr i denne sammenhengen først og fremst å skrelle vekk mest mulig av de uvesentlige opplysningene, dernest å lage oversiktlige framstillinger basert på de viktigste opplysningene. Det betyr også å legge større vekt på linjer enn på enkeltopplysninger.

Det er viktig å forklare uvante ord og begreper på enklest mulig måte. Det gjelder alt fra måleenheter og tidsangivelser til teknologi og prosedyrer. Teksten blir ikke "mer historie" om man stadig bruker gamle ord og yttrykk, de kan tvert imot hindre leserne i å forstå hva som har foregått.

Mange typer sammenhenger bør gjøres tydelig i teksten – slektskap, bosetning, bølgedaler og bølgetopper, og ikke minst de langsiktige endringene som tar flere generasjoner. En annen type sammenhenger som bør være med, er forbindelsene mellom fjerne årsaker og lokale virkninger.


Prinsipper i praksis

Sjøl om man følger de retningslinjene jeg har skissert foran, vil resultatet likevel kunne bli svært ulike bygdebøker. Andre forfattere og utgivere vil gjøre sine valg, akkurat som jeg og mine utgivere har gjort våre. På de neste sidene viser jeg min måte å lage bygdebøker.


Beksrivelsen av bygdebøkene

Detaljer om bygdebøkene finnes på disse sidene:



[backarrow] :tilbake til hovedsida..........jump to the English main page: [english-arrow]