Mine noveller

[This page contains information about my short stories. If you don't read Norwegian: I'm sorry, they'll never be translated into English, I believe. If you read some Norwegian: My heavy use of North Norwegian dialect words will make it difficult for you to read the text.]

En gang i året bruker jeg noen kvelder til å snekre sammen ei novelle som avisa "Vesterålen" trykker i julenummeret. Denne tradisjonen har jeg holdt fast ved siden 1982, og holder ennå ut. Noen av dem har også havna i Nordnorsk Magasin. Se forøvrig min bibliografi.

Hva skriver jeg om? Både fortid, nåtid og framtid, men felles for alle novellene er at handlinga foregår i et umiskjennelig nordnorsk kystmiljø. Rein lokallitteratur, altså? Vel, jeg prøver etter beste evne å si noe allment i disse novellene, men først og fremst ønsker jeg å vise "bilder" av kystsamfunnet, mest mulig renska for myter, klisjeer og stereotypier.

Litt om språket mitt: En gang skreiv jeg riksmål, svinga så innom nynorsk ei tid, men fikk problemer med begge disse variantene av norsk. Riksmålet kolliderte med replikkene, som vanligvis er på dialekt, og nynorsk behersker jeg rett og slett for dårlig. Løsninga på problemet blei et nokså radikalt bokmål med sterke innslag av dialektord. Det valget gir meg språklig frihet, føler jeg.

Noen av novellene mine er samla mellom to permer i "Vendemøter", utgitt 1998 på Orkana Forlag. Dessuten står ei novelle pluss to dikt i antologien "Øyblikk" (ISBN 82-993666-0), utgitt av Vesterålen Litteraturlag i 1994.

Nedenfor står ei oversikt som viser i kronologisk orden alle novellene jeg har skrevet – vel, med et par unntak. Midt på 1960-tallet fikk jeg trykt to noveller, den ene i "Norsk Ukeblad", den andre i "Vi Menn". Jeg har dem ikke i digital form, men handlinga i begge foregår i ei nordnorsk ramme, akkurat som resten av produksjonen min.

Du kan laste ned fritt over tjue av novellene mine (resten kan du kjøpe). Dersom du bruker noen av novellene i en eller annen sammenheng, ber jeg om at du oppgir navnet på forfatteren, og bruk i trykksaker skal jeg godkjenne.

Fralandsvind	1981	Jeg fulgte ei av døtrene mine til sykehuset og måtte bli der noen dager. For å trøyte tida kjøpte jeg ei kladdebok og ei penn, og begynte å skrive. Det blei ei nokså romantisk historie, sjølsagt med utkantramme. Hans Kristian Eriksen trykte den i Nordnorsk Magasin, dermed fikk jeg blod på tann: Jeg ville skrive flere noveller!
Dei namnlause	1983	Først på 1980-tallet begynte jeg å studere historie. I kildene fra heimbygda mi fant jeg rikelig med dramatiske hendinger å bygge videre på. Denne historia forteller om en redningsdåd der heltene – to kvinner – ikke nevnes ved navn i kirkebok. Med "Dei namnlause" skifta jeg over til nynorsk, ei slags språklig frigjøring.
Murane	1984	Jeg var ikke bare glødende opptatt av historie generelt. Etter hvert økte interessa mi i særlig grad for den samiske historia i regionen. I tillegg blei jeg mye radikalisert gjennom historiestudiet. Det første ekteskapet mellom en norsk mann og ei samisk kvinne i Øksnes er temaet i denne novella, der tittelen har en litt overtydelig symbolikk.
Isfjell	1984	Nordnorsk Magasin lyste ut en novellekonkurranse, og jeg sendte inn to bidrag. "Isfjell" har mye symbolikk innebygd. Handlinga foregår ikke i fortid eller nåtid – fortellinga er en slags "science fiction light". Den fikk førsteprisen i konkurransen, og blei deretter trykt som tittelnovelle i samlinga "Isfjell", utgitt på Tiden Norsk forlag i 1984 (ISBN 82-10-02512-0.). Og jeg begynte å tro at jeg var verdensmester ...
Skiftet	1985	På nytt ei novelle med utgangspunkt i ei faktisk hending fra Øksnes-historia. Denne gangen spant jeg ei historie rundt et skifte, prøvde å finne ut "hva kan ha skjedd?". Spørsmålet var ikke tilfeldig stilt. Jeg tumla da med planer om å skrive ei bygdebok for heimkommunen min, og strevde med å finne en metode og ei form.
Stevnemøte	1986	Så forlot jeg historiske temaer for ei tid. Jeg hadde deltatt i mange korstevner og sett mange romantiske møter, det ga stoff til denne novella. Jeg sendte den inn sammen med "Isfjell" (se foran), men den nådde ikke opp i konkurransen – for lettbeint romantisk til det. Seinere skreiv jeg teksten om til bokmål og fikk den trykt. Sant å si, jeg er glad i denne historia om ungdommelige forelskelse.
Tunnelen	1987	Alle har vel hatt sine mørke perioder i livet, der livet foregår inni en mørk tunnel uten lys i enden. I denne historia brukte jeg en veitunnel som metafor, jeg var fortsatt nokså opphengt i bruk av symbolikk. "Tunnelen" markerte forøvrig en språklig overgang for meg. Originalen blei skrevet på nynorsk, seinere skreiv jeg novella om til radikalt bokmål.
Prøva	1988	Ungdommelig romantikk igjen, og her har jeg henta mye fra observasjoner jeg gjorde gjennom 25 år som lærer. Samtidig har jeg lånt litt av meg sjøl: Å skrive vers har vært en hobby gjennom det meste av livet mitt. Sjøl om denne historia er nokså lettbeint, blei den med i novellesamlinga Vendemøter.
Julefest	1989	Rundt 1990 strevde jeg mye for å komme videre som novellesnekker. Jeg ville vekk fra den gamle fortellemåten min og over til – ja, det var det. Fortsatt henta jeg temaene fra mine egne erfaringer, blant annet som "julefestorganist" gjennom mange år, som denne novella handler om. Men djupere sett handler den om kulturkollisjoner – og kulturutvikling. Jeg var i ferd med å bruke novellene mine kulturpolitisk bevisst.
Sausankinga	1990	Novella har på en måte et historisk tema. Sausanking på 1950-tallet og episoden med jetflyene opplevde jeg sjøl, men historia forøvrig er oppdikta og bare et påskudd for å servere et politisk budskap. Heime blei sankinga foretatt hver høst den 25. september, det var også datoen for EF-avstemminga i 1972. I 1990 var det klart at det bar mot ny avstemming, nå mot EU. Men novella er ikke særlig vellykka ...
Ringen	1991	I 1991 var jeg med på prosjektet "Barndom i flo og fjære", jeg jobba med ei bygdebok, og samtidig begynte jeg å forske på den sjøsamiske befolkninga i Vesterålen. De tre temaene smelta sammen i denne novella, som seinere slapp gjennom nåløyet og blei med i novellesamlinga Vendemøter. Den er på grensa til å være sentimental, noe jeg vanligvis prøver å unngå. Men det er ikke så lett bestandig!
Overfarta	1992	På 1980-tallet reiste jeg med ferja Bognes-Lødingen i full storm med orkanbyger. Den turen danner ramma for handlinga i "Overfarta", som er litt forsiktig romantisk. Jeg var nå kommet i en skrivefase da jeg med få unntak ikke lenger brukte faktiske hendinger som grunnlag for sjølve handlinga. Dessuten prøvde jeg å fortelle med mer distanse. Novella står i boka Vendemøter.
Oppklarning	1993	Jeg reiser alltid "flatt" – med bil, buss eller tog, det gir tid til fabuleringer og observasjoner. Ideen til denne "happy ending"-historia blei til bak rattet mens jeg venta på å komme forbi et asfalteringsarbeid. I leitinga etter nye måter å skrive på prøvde jeg for første gang jeg-forma, som gjør det ekstra utfordrende å skrive med distanse. Eksperimentet blei godt nok til å havne i Vendemøter.
Wonderful Life	1994	Den sentrale handlinga i denne novella er langt på vei sjølopplevd. En kveld på restaurant i Murmansk like før jul i 1991 ville ikke slippe tak i meg, men det gikk nesten tre år før jeg klarte å få den ned på papir. Da først orka jeg å høre den melankolske sangen "Wonderful Life" igjen, og jeg begynte å se hendinga med noe mer distanse. Seinere blei novella med i Vendemøter.
Prinsessa	1995	"Prinsessa" bygger ikke på noen faktisk hending, men er nærmest en allegori som viser kontrasten mellom en som kan og noen som ikke kan. Til tross for en romantisk tittel er ikke dette ei historie om "gutt møter pike", men om kompetanse, en sentral bestanddel i all folkelig kultur, ikke minst ute på kysten. Novella handler om godt sjømannskap og var et soleklart valg da Vendemøter blei til.
Rasnatt	1996	"Rasnatt" bygger ikke på noen faktisk hending, den forteller om kriser på flere plan. Jeg antar de fleste har vært hjelpelause vitner til ei ulykke, men ute av stand til å hjelpe, det er det synligste planet. Samtidig lurer ei samlivskrise i bakgrunnen – jeg var på leiting etter nye temaer. Novella kom med i Vendemøter, men jeg er fortsatt ikke fornøyd med den.
Klassetreff	1997	Som gammel lærer har jeg vært med på en del klassetreff, og observert mange episoder der. Denne novella bygger likevel ikke på faktiske hendinger, den prøver bare å vise hva som kan skje når en ungdomsskoleklasse møtes igjen etter mange år og skal lære å kjenne hverandre som nye personligheter. Sjølsagt blei det ei romantisk fortelling, men den fikk likevel plass i Vendemøter.
Haikeren	1998	Enda ei småromantisk historie med innslag av erfaringer bak rattet. Hovedpoenget ligger imidlertid på et heilt anna plan: Det er viktig å kunne legge merke til det som ikke skjer. Haikeren har denne evna, mens jeg-personen bak rattet enda er nesten analfabet når det gjelder å lese på den måten. Joda, den kom med i Vendemøter.
Vei-ende	1998	Jeg synes konspirasjonesteorier flest er bare tull, men denne novella handler faktisk om ei sammensverging, sjøl om den improviseres fram. Et annet trekk med fortellinga er imidlertid viktigere: Nå begynte jeg å skrive om samfunnsproblemer, mer bestemt følgene for utkantområdene av ei stadig sterkere sentralisering. Politisk litteratur? Javisst, budskapet begynte å bli viktig. Denne novella er bare trykt i Vendemøter.
Stormkast	1998	Dette er den klart lengste novella jeg har skrevet, og den finnes bare i Vendemøter. Forholdet mellom menneskene og naturkreftene står ofte sentralt i fortellingene mine, kanskje særlig i denne. I tillegg kommer to andre temaer som like ofte er med – samfunnsproblemene og gåtene. Stormkast handler på mange måter om oppklaring av tre gåter.
Signaturen	1999	Etter utgiinga av Vendemøter leita jeg fram ei historisk hending igjen og laga ei novelle av den. På nytt står spørsmålet "hva kan ha skjedd?" sentralt, men denne gangen prøvde jeg å få fram konflikten mellom de som styrer og de som blir styrt, mellom makt og avmakt. Konkret er det historia om en prest som valgte side mot øvrigheta. Kristen Jenssen Flye er en av mine store helter i Øksnes-historia!
Kontakt	2000	Svært mange av novellene mine så langt hadde innslag av romantikk, det har også denne, men nå hadde jeg for alvor latt samfunnproblemer spille hovedrolla. Sosialrealisme? Absolutt, og hva så? Jeg skriver ikke lenger for å oppnå litterære priser, men prøver å si noe jeg meiner er viktig å være oppmerksom på. Egentlig er det læreren i meg som fortsatt fører penna, enda jeg forlot kateteret i 1987.
Julebord	2001	Mine tidligere noveller om ungdommer dreier seg om romantikk og i liten grad om ungdomsproblemer. Med denne historia prøvde jeg å skrive om nye trekk i tida, og jeg brukte som så mange ganger før ei sterk jente som hovedperson. Kanskje er en av grunnene til det at jeg har bare døtre, og har hatt rikelig anledning til å lære av dem som personer. Men ingen av dem har stått modell for denne historia.
Tåketur	2002	Kulturendringer er ikke negative i seg sjøl, men når tidligere kulturelle løsninger ødelegges uten at de erstattes av noe som er minst like godt, da bærer det i feil retning. Denne novella handler egentlig om forvaltninga av naturressurser, mer konkret om eggrekking (se kystkultursida om å rekke egg). Den er også ei slags krim-historie, der jeg-fortelleren holder kortene godt inntil brystet i det lengste.
Høljeregn	2003	Mer sosialrealisme, men også denne gangen mest ei historie om naturkrefter og samfunnsproblemer. Landskapet i de aller fleste novellene mine er egentlig stort sett det samme. Jeg bruker trekk fra heimbygda mi, med fjorder og sund, daler og elver, store og små øyer, en svært variert natur. Men bortsett fra i noen historiske noveller bruker jeg ikke faktiske hendinger som grunnlag for handlinga.
Bytur	2004	Forholdet mellom senter og periferi er blitt stadig mer sentralt i novellene mine, og jeg tar parti uten å blunke. I denne novella begynte jeg mer bevisst å bruke humor som element, og som før har ei handlekraftig kvinne hovedrolla. Motparten er byråkraten, som egentlig er en fange i det systemet han forvalter. Mottoet for historia kan godt være "dette vil ergre de store, men noen små vil det more".
Villniss	2005	På nytt ei historie om ei dyktig og handlekraftig jente, men denne gangen er motparten en som har mista eller ødelagt tilpasninga si – en taper. Utkant-nostalgisme? Noen vil kanskje lese novella slik i ei tid da det ikke lenger er politisk korrekt å forsvare det som i dag kalles utkanter, men som for kort tid siden var sentrale og veltilpassa lokalsamfunn. Endring er ikke alltid det samme som framskritt.
Heimtur	2006	Jeg var med på en strabasiøs busstur like før jul 1968. Her har jeg brukt denne hendinga som ramme for ei handling der hovedpersonen opplever litt av det samme som jeg gjorde, men der gutten og jenta er oppdikta personer. Samtidig forteller novella om det evige gnagsåret for utkantsamfunnene – elendige veier og dårlige kommunikasjoner.
Bagateller	2007	Truslene mot utkantsamfunnene finnes på så mange plan, blant annet ranes de for materielle verdier. I denne novella dreier det seg konkret om antikviteter, dermed er opplegget gitt for ei krimhistorie. I stadig sterkere grad er bakgrunnsteppet for handlinga blitt det viktigste. Det er stort sett mørkt, til gjengjeld er sjølve handlinga sterkere prega av humor, tildels galgenhumor.
Avslaget	2008	Dette er bidraget mitt til en antologi som Nordnorsk Forfatterlag skulle gi ut, men novella blei ikke funnet god nok. Greitt nok, jeg anka ikke det. Ytre sett er novella ei lett humoristisk fortelling om tre kvinner med en plan som møter motbør, men historia handler egentlig om kampen for å skape noe der storsamfunnet helst ser at minst mulig skjer. Utkanter skal værsågod oppføre seg som utkanter. (Nordnorsk Magasin trykte novella.)
Møtet	2008	Temaet er det samme som i den forrige historia, men kanskje med større vekt på tankekorset: Hvorfor får ikke folk i utkantsamfunn lov til å påvirke utviklinga på heimplassen? De som i stedet styrer utviklinga, er imidlertid bare brikker i et sentraliserende system, og opptrer som formyndere med dårlig hørsel. Novella handler også om kompetanse på de gamle løsningene, som kanskje enda er gode nok.
Nettkjenning	2009	Temaet er langt på vei det samme som jeg har brukt de siste årene – mennesker i utkantsamfunn og deres møte med samfunnsendringer. Tittelen har dobbelt bunn. Nettkjenning kan både bety ei skåring og noen man treffer på nettet. I denne historia spiller humor og situasjonskomikk en litt større rolle enn i mine tidligere noveller.