sitemap [backarrow] :tilbake til hovedsida..........jump to the English main page: [english-arrow] logo

Johan I. Borgos

Når synet blir skadd

1. Kneppet

Hvordan begynte det? Og når? Kanskje da jeg flytta inn i nykjøpt hus i januar 1995, og starta arbeidet med ei bakvendt møblering av heimekontoret. Eller da jeg blei faghistoriker og databruker på godt og vel heiltid ti år tidligere? Eller kanskje allerede i oktober 1962, da tre små splinter fra ei frontrute havna i høyre øyet mitt og blei der?

Uansett årsak, resultatet dukka opp like før klokka seks om ettermiddagen, fredag 10. mars 1995. Jeg skulle på Rimi for å handle. Med det samme jeg stansa bilen, kjente jeg et lite knepp i det høyre øyet og ei slags forandring etterpå. Et rusk på øyet? Jeg blunka noen ganger, men det ville ikke vekk. Et blodkar som hadde sprunget? Jeg kikka i speilet. Ingen tegn til sånt. Okei, det går nok over etter hvert, tenkte jeg.

Etter handlinga kjørte jeg til årsmøtet i litteraturlaget, fant en plass ved bordet, og bretta ut innkallinga. Da la jeg merke til flekkene, små grå tåkedotter som skygga for bokstavene. De fulgte med når jeg flytta blikket. Jeg gikk på toalettet og studerte øyet i speilet. Ingenting unormalt å se. Men flekkene forsvant ikke. Tankene surra om problemet under heile møtet.

Om kvelden la jeg merke til ei fargeforandring, det vil si, jeg oppfatta farger litt ulikt. Når jeg så på gardinene bare med venstre øyet, virka alt normalt. Men når jeg brukte det høyre, blei fargene litt rødere. Dessuten, de små tåkeflekkene skygga fremdeles midt i synsfeltet.

Den kvelden satt jeg ikke foran datamaskinen. Jeg prøvde å lese, men de irriterende flekkene kludra til bokstavene. Så gløtta jeg ei stund på tv, og det gikk ganske greitt. Jeg prøvde å glømme øyeproblemet så godt jeg kunne.

Morgenen etter slo jeg på datamaskinen etter frokost. Flekkene var der fortsatt, men kanskje litt mer utflytende. Og de irriterte meg så det blei vanskelig å arbeide i vanlig fart.