sitemap [backarrow] :tilbake til hovedsida..........jump to the English main page: [english-arrow] logo

Johan I. Borgos

Når synet blir skadd

11. Mikrofilmleseren

Sekretærene mine lasta stort sett inn kilder som ikke var mikrofilma. Jeg tok meg sjøl av det som fantes på mikrofilm. Det finnes to typer lesere, den ene har indre projeksjon til en mattskjerm, den andre virker nøyaktig som en lysbildeframviser. Jeg kjøpte den siste typen mens jeg arbeidde med hovedoppgaven, hadde ikke råd til annet.

Jeg arbeidde med mikrofilmleseren og datamaskinen på samme tid. Det jeg leste på mikrofilmen, blei lasta rett inn i en database. Denne dobbeltkjøringa gikk tidligere uten særlige problemer, men nå blei jeg fort sliten. Viktigste grunnen var at avstanden til de to skjermene nødvendigvis blei ulik på grunn av brennvidda til mikrofilmleseren.

Rett skal være rett, det var ikke bare øyeskaden som nå skapte problemer. Årsaken var like mye at ringmuskelen i øyet ikke gjorde jobben så godt som før. Et aldersproblem, rett og slett, men nå forsterka begge problemene hverandre.

Verst av alt, jeg kunne ikke kutte ut å lese mikrofilm, da ville arbeidet mitt stoppe opp. Det nytta ikke med sekretærer, av to grunner. Den viktigste var at jeg dreiv og leste skattelister fra 1600-tallet, og jeg hadde ingen sekretærer som leste så gammel gotisk handskrift. Men problemet var ikke bare mangel på folk med slike ferdigheter, det fantes heller ikke arbeidsmarkedsmidler til flere ansatte.

Jeg holdt mine oppdragsgivere jevnlig orientert om problemene med synet. De spurte om hvordan det gikk, men etter hvert la jeg merke til at ingen spurte om jeg trengte mer tid til prosjektet. Egentlig ikke oppsiktsvekkende, de som styrte det, hadde ansvaret for et budsjett som ikke måtte overskrides. Mitt problem var imidlertid at jeg ikke lenger var fysisk i stand til å holde tempoet som var forutsatt da bygdebokprosjektet blei planlagt fire år tidligere.