sitemap [backarrow] :tilbake til hovedsida..........jump to the English main page: [english-arrow] logo

Johan I. Borgos

Når synet blir skadd

4. Historie og data

Da jeg var i militæret, fant legen ut at jeg var litt nærsynt, dessuten hadde jeg skeive hornhinner. Synet mitt var imidlertid utmerket til en spesiell oppgave. Alle i avdelinga blei testa for å finne hvem som var best egna til å betjene en optisk avstandsmåler. Fire-fem stykker blei plukka ut, og jeg var blant dem.

Avstandsmåleren er en slags kikkert. Når vi gløtta i okularet, fikk vi seks meters avstand mellom øynene på tvers av synsretninga. I bildet så vi en ”kam” som vi kunne ”flytte” fra eller til oss ved hjelp av et lite ratt. Flyttinga var sjølsagt et synsbedrag, men når vi hadde plassert kammen over målet, kunne vi lese avstanden dit.

Denne treninga kom godt med mange år seinere da jeg studerte flybilder av heimplassen min på jakt etter gamle tufter og lignende. Det fulgte med en stereobrille, men jeg oppdaga fort at jeg kunne få dybdeperspektivet like lett uten. Knepet var å holde bildene med passe overlapping og rett avstand.

I 1979 begynte jeg å studere historie ved sida av jobben, og tok grunnfagseksamen to år seinere. Appetitten på faget var stor, og i 1983 gikk jeg løs på mellomfag, fortsatt uten å bli heiltidsstudent. Samtidig kjøpte jeg min første datamaskin, en TRS-80. Da hadde jeg allerede lært meg litt enkel programmering på kalkulatorer, TI 58 og TI 59.

Våren 1984 var mellomfaget i boks, og nå blei hovedfag neste mål. Det krevde en bedre datamaskin, og i 1985 kjøpte jeg en Amstrad PCW. TRS’en hadde gjort nytta, nå kunne jeg bruke tekstbehandler og database og hadde lært meg å programmere i Basic.

Amstraden holdt som redskap til jeg var ferdig med hovedfaget i 1987. Oppgaven jeg skreiv, dreide seg om heimkommunen min, og jeg fant fort ut at den kunne brukes som grunnlag for ei bygdebok. Nye dataredskaper måtte til. CP/M og Amstrad var fortid, DOS-maskiner nåtid, og Windows ei mulig framtid. Og jeg blei med i utviklinga.

Jeg brukte briller til først på 1970-tallet, da trengte jeg dem ikke lenger. De fleste blir mer langsynt med årene. Men etter få år med datamaskin som arbeidsredskap merka jeg at synet blei dårligere. Strålinga fra skjermene sleit hardt på øynene, det merka jeg godt. Jeg måtte på nytt bruke briller, både foran skjermen og når jeg skulle lese. Samtidig slutta jeg som lærer, og blei historieforfatter på heiltid.