sitemap [backarrow] :tilbake til hovedsida..........jump to the English main page: [english-arrow] logo

Johan I. Borgos

Når synet blir skadd

13. Det nye lyset

Den første tida etter lærerskolen satsa jeg på realfag. Jeg tok grunnfag matematikk i 1968 og leste meg opp til mellomfag i statistikk, men tok aldri eksamen der. Så slukte jeg en masse bøker om fysikk, kjemi, biologi, astronomi, meteorologi - og om laserstråler. Jeg har fortsatt ”Laser - det nye lyset” av Britt Hartmann, utgitt i 1966.

I boka står et par bilder av et kaninøye og et menneskeøye som var blitt ødelagt av en laserstråle, og på 1970-tallet blei laserstråler knytta til historier om skrekkvåpen og stjernekrig. Oppfinnelsen er fersk, Charles Townes klarte å framstille den første laserstrålen i 1961. Men nå, 35 år seinere, skulle en øyelege på Sortland prøve å fikse øyeskaden min med den samme stråletypen.

Behandlinga begynte 2. februar, bare ei uke etter den siste undersøkinga. Først kom den vanlige prosedyren, med sprøyting av et stoff som fikk pupilla til å åpne seg maksimalt, pluss bedøving av hornhinna. Jeg satt godt og stødig i stolen foran laserapparatet med haka og panna mot hver si støtte. Legen plasserte ei linse rett foran øyet, øyelokkene var blokkert så jeg kunne ikke blunke. Han ba meg se litt til venstre, og så kom skuddet.

Det var som å få en kraftig blitz midt i synet uten mulighet til å blunke. Energien i skuddet var såpass kraftig at jeg kjente trykket mot netthinna. Men det gjorde ikke vondt, var bare litt ubehagelig. Nye skudd, jeg slappa av og holdt hodet rolig, flytta bare blikkpunkt etter ordre. Blitzene virka bleikere etter hvert som netthinna blei tømt for kjemikalier, men jeg kjente at behandlinga tappa krefter.

Øyelegen stansa etter ”344 skudd sentralt midt perifert”, og noterte i journalen at ”effekten må økes betydelig med kvadrosfærisk linse”. Så tok han vekk laserapparatet, og jeg stirra ut i en heilrød verden.

Du kan ikke pepre et øye med 344 laserskudd uten at det blir en del lyseffekter etterpå. Først kommer altså den røde fasen, etter at netthinna er blitt tappa for de kjemikaliene som omdanner lysenergien til nerveimpulser. Denne fasen er ikke så lang. Da jeg kom heim et kvarter seinere, hadde rødfarga bleikna, og nye fenomener dukka opp.

Den neste fasen består av lysglimt. Netthinna begynner å våkne til liv igjen, og så gnistrer det mer og mer. Gnistregnet utvikler seg til det jeg kaller ”nyttårsaften på Myre”. Det ligner et kraftig fyrverkeri med nødraketter, men rakettene går like gjerne ned som opp. Årsaken til disse fenomenene er jeg usikker på, men det kan være at nervesystemet tolker signalene feil.

Fyrverkeriet forsvinner sjølsagt ikke om man legger seg ned og lukker øynene. Det blir ekstra sterkt mot mørk bakgrunn, men også det går over etter ei tid. Etter fyrverkeriet kommer en fase med kvite fugler som glir over synsfeltet, og de har lang levetid, mange uker. De dukka opp hver gang jeg kjørte fra sollyset og inn i en mørk tunnel. Første gang jeg opplevde dette, måtte jeg stanse bilen like innafor tunnelåpninga til jeg så skikkelig igjen.

Men ei anna bivirkning blei plagsom. Hornhinna begynte å svi så snart jeg starta arbeidet foran skjermen, og øyelegen ba meg prøve Viscotears - tårer på tube. Det hjalp, og etter ti år bruker jeg det fortsatt.

Ved neste behandling, 22. mars, satte legen 334 skudd med høyere effekt i øyet. Da hadde forandringene i netthinna økt ”med aggressiv vifte og prolif. med løftning av kar nedad”, men legen noterte ”god effekt av skuddene” i journalen.

Den 15. mai fikk jeg 156 nye laserskudd. Legen vurderte virkninga så langt slik: Meget pen fremgang, ingen overhengende fare for traksjon”, men på neste kontroll (3. juli) skriver han ”Trenger mye lys. Kanskje litt mere sløring.” 14. august var situasjonen fortsatt ikke god: ”Merker mere grått syn, vansker med å fokusere. us viser kanskje noe større vaskulære vifter jevnført med us siste gang.” Men laseren sto da i USA til reparasjon.

28. september var laseren på plass igjen, og øyelegen satt 211 nye skudd. Nå gjaldt behandlinga i store trekk å lodde fast netthinna. 8. november fikk jeg 191 skudd, og legen skreiv: ”Nesten fullkoagulert nu. Likevel plass til noe mere skudd nasalt."