:tilbake til hovedsida..........jump to the English main page:

Johan I. Borgos

Når synet blir skadd

10. Lappen for øyet

Avsnitt:
  1. Kneppet
  2. Det nye kontoret
  3. Første legebesøk
  4. Historie og data
  5. Forverring
  6. Ulykka
  7. Diagnosen
  8. Skrivinga
  9. Ny tilpasning
10. Lappen for øyet
11. Mikrofilm-
leseren
12. Nye undersøkinger
13. Det nye lyset
14. Juleturen
15. Musikken
16. Kampen vunnet
17. Status 2012

Våren 1978 så vi stadig tydeligere tegn på at noe feilte synet til yngste dattera vår. Toåringen hadde begynt å skjele, og hun bomma rett som det var på bordkanter og dører. Spebarnkontrollen oppdaga ingenting den tida de undersøkte henne, det har seinere gitt grunn til ettertanke.

Jeg tok en tur til legen med jenta, men han fant heller ingenting. Da jeg sto med ungen på armen og skulle til å gå, sa legen, ”Vent, nå skjeler hun litt. Best hun får en rekvisisjon til øyelege for sikkerhets skyld.”

Undersøkinga på Namdal sykehus blei et sjokk. Synsfeilen hennes var stor, hun kunne ende opp med en brillestyrke på pluss 10. Dessuten hadde hun begynt å undertrykke det ene øyet, og sto i fare for å bli blind på det. Sjokket skyldtes først og fremst at spebarnkontrollen aldri hadde registrert synsproblemene. Heldigvis forsto vi sjøl i tide at noe var galt.

Jenta begynte med tjukke plastbriller før hun fylte tre år, dessuten måtte hun bruke lapp på glasset foran det gode øyet for å bli nødt til å bruke det andre. Hun gikk med lappen minst ti år, og kuren ga resultater. Brillene blei ikke sterkere enn pluss seks, og hun beholdt synet på begge øynene.

Det blei mange turer til ulike øyeleger de neste årene, og jeg var med på de fleste. Det ga meg mye lærdom om øyet og synet, men én ting var å trene opp et fleksibelt barneøye, noe heilt anna å trene opp et skadd øye hos en mann på nesten 56 år.

Jeg prøvde samme teknikken, uten teipa lapp, men med øyelokket. Hver dag lukte jeg venstreøyet og prøvde å se ting omkring med det andre. Som før sleit jeg med to problemer, den ulne flekken midt i synsfeltet og den grå kvartsirkelen opp og til venstre. Den sentrale flekken hindra meg i å skjelne detaljer, som for eksempel bokstaver, det var det verste.

Den grå sektoren prøvde jeg å overse så godt jeg kunne. I resten av synsfeltet klarna det mer og mer, men noen dager gråna det til igjen. Det siste skjedde helst når jeg var sliten.