sitemap [backarrow] :tilbake til hovedsida..........jump to the English main page: [english-arrow] logo

Johan I. Borgos

Når synet blir skadd

2. Det nye kontoret

Jeg flytta inn i det nye huset mitt den siste dagen i januar 1995. Kjøpet var litt av et kupp, et knapt to år gammelt hus for under en halv million. Den lave taksten skyldtes at andre etasje ikke var innredd, ikke engang med plategolv, bare glava mellom sperrene. Soverommet i første etasje måtte foreløpig tjene også som kontor. Stua var fortsatt full av esker med alt fra bøker og klær til mikrofilmer og dekketøy.

Datamaskinen måtte stå nær telefonkontakten på veggen mot stua. Dermed fikk jeg et vestvendt vindu til høyre for meg. De første dagene merka jeg ikke noen problemer med lyset, men utover i februar steig sola høyere. Da speila kvit snø et gnistrende lys inn vinduet, og jeg hadde for tynne gardiner.

Jeg var vant til mange timer foran skjermen hver dag, og også sju arbeidsdager i uka. Grunnen til det hadde jeg ordna sjøl: Jeg var i ferd med å starte opp neste bygdebokprosjekt samtidig som jeg fullførte det forrige på fritida uten lønn. Men sytti-åtti timers uke hadde aldri vært noe problem tidligere, og jeg tenkte aldri på at jeg kunne bli nødt til å senke farta.

Datamaskinen begynte å summe i sjutida hver morgen, og jeg slo den sjelden av før midnatt. Når man bor alene, kan man holde på slik, og jeg hadde vært eneboer siden 1992. Et skadd muskelfeste i ene skuldra var det eineste som hadde hemma arbeidet denne tida, men bare i noen måneder.

I januar 1995 hadde jeg dessuten følelsen av ”god tid”. Etter en periode i fylkestinget sa jeg nei til gjenvalg. Jeg fikk bedre kontroll over tida mi, nå skulle den brukes til historieskrivinga. I en alder av 55 år hadde jeg endelig begynt å velge vekk forskjellige aktiviteter.

Planene for andre etasje lå klar. De femti kvadratmetrene der skulle deles i to like store rom pluss en liten gang. Behovet for et romslig kontor var stort. Ei stor boksamling og masse ringpermer med kopierte kilder lå fortsatt nedpakka i esker eller stabla langs veggene. Det stressa ikke lite å måtte leite i esker eller stabler hver eneste dag.