sitemap [backarrow] :tilbake til hovedsida..........jump to the English main page: [english-arrow] logo

Johan I. Borgos

Når synet blir skadd

5. Forverring

Om kvelden lørdag 25. mars 1995 merka jeg at det var vanskeligere å lese det som sto på skjermen. Dagen etter måtte jeg skjære ned den vanlige arbeidstida til det halve. Utpå formiddagen tok jeg fotoapparatet med ut for å knipse bilder av en gryende vår. Jeg gløtta i søkeren - der så jeg bare graut. Redselen for å miste synet greip tak i meg. Den hadde jeg opplevd en gang før.

Mandag 27. mars, ny tur til legen, den samme som de forrige gangene, og nå ba jeg om sykemelding. I journalen står det:

”*** SM for SYNSBESVÆR IKA/INA 50% 270395-050495. Fm:060495.
-- Henv. Dr. ØYELEGE STIG TØNSETH oftalmologi.”

Da jeg fikk kopi av journalene en del år etterpå, leste jeg den siste linja med undring. Noen henvisning til øyelege blei ikke nevnt under besøket hos legen, det er jeg heilt sikker på. Hadde jeg fått rede på da at det fantes en øyelege på Sortland, ville jeg øyeblikkelig ha krevd å bli undersøkt av han.

Resten av uka lot jeg datamaskinen kvile halve dagen. Jeg brukte den øvrige tida til å sortere haugen av esker som fortsatt sto uåpna etter flyttinga, dessuten bestilte jeg materialer for å gjøre ferdig loftet. Det var viktig å planlegge ting som skulle gjøres videre framover, da forsvant tankene på synet i bakgrunnen.

Jeg har i mange år hatt en del pratesjuke kjenninger som ringer om så midt på natta. Slike samtaler blei ofte ensidige, jeg bare lytta og kommenterte kort her og der, det var ikke jeg som hadde pratebehov. Lørdag 2. april ringte telefonen klokka seks om morgenen. Denne gangen lå jeg og så opp i taket mens stemmen i andre enden fossa videre. Plutselig gikk det opp for meg at jeg skimta plateskøytene bare med venstreøyet. Jeg slo på lyset. Synet på høyre øyet var gråna vekk.

Resten av samtalen var rein distraksjon fra mi side, men motparten merka neppe stort. Seinere på formiddagen skimta jeg en del detaljer med høyre øyet, men bare i deler av synsfeltet. Oppe til venstre var alt syn borte. Et spørsmål kverna rundt og rundt i hodet mitt: Ka gjør æ nu?

Resten av helga klarna synet litt mer, men den øverste venstre fjerdeparten av synsfeltet var mørk. Jeg begynte å teste synet på høyreøyet med Dagbladet. De største overskriftene gikk noenlunde greitt, men alle mindre typer flaut sammen. Så prøvde jeg å lese bare med venstreøyet, og oppdaga straks at det var vanskelig. Det var første gang jeg begynte å forstå at jeg er svært ”høyreøyd”. Og nå svikta det øyet.

Mandag morgen møtte jeg på legekontoret. Denne gangen ba jeg om å få komme inn til en annen lege. Etter å ha lytte på meg i tre minutter, greip hun telefonen og ringte øyelegen. Deretter skreiv hun to korte setninger i journalen:

”Siden 2/4 utfall av 1/4 av synsfeltet. Får komme til øyelege i dag.”

Sjølsagt måtte jeg vente ei stund hos øyelegen, sånn er det når man kommer utenom tur og skal presses inn i et tettpakka program. Ventetida var ikke vond, jeg visste at nå kom jeg til en spesialist, og kanskje fikk jeg hjelp til å bli kvitt problemene.

Så satt jeg endelig i stolen, og legen starta undersøkinga. Etter noen sekunder mumla han ”oi, oi”, og angsten hogg tak i magemusklene mine. Noe var galt der inne. For andre gang i livet mitt risikerte jeg å bli blind.