sitemap [backarrow] :tilbake til hovedsida..........jump to the English main page: [english-arrow] logo

Johan I. Borgos

Når synet blir skadd

15. Musikken

Interessa mi for musikk kom tidlig, men jeg begynte seint å spille et instrument, derfor blei jeg aldri særlig flink. Nitten år gammel lærte jeg de første grepene på gitar. Noter kunne jeg ikke, de var gresk for meg til jeg begynte på lærerskolen. Der lærte jeg dessuten å spille litt orgel og piano, og jeg begynte å lage melodier.

De neste årene blei musikken en viktig hobby, og ganske lønnsom. Jeg spilte på fest, og jeg underviste i musikk. Opp gjennom årene skreiv jeg en mengde små melodier, både med og uten tekst, sendte noen til Grand Prix uten å lykkes, men fikk innspilt et par av dem. Noen av visene blei populære lokalt, men de fleste var bare til husbruk.

I en periode dirigerte jeg både kor og korps, og arrangerte en rekke melodier for dem. Seinere leda jeg trekkspillklubb samtidig som jeg spilte rytmegitar og fortsatte å arrangere. Det aller meste jeg laga av tekster, melodier og arrangemanger var halvgodt. Noe var kort og godt dårlig, men innimellom slumpa jeg til å lage noe bra.

Da synet svikta, var musikken blitt to aktiviteter. Jeg valgte ikke vekk trekkspillklubben, den var like mye medisin som hobby. Men den andre aktivteten sto i fare for å ryke. Jeg kjøpte i januar 1995 et musikkprogram og begynte å plugge inn melodiene mine digitalt.

Jeg oppdaga snart at notebildet var enda vanskeligere å lese enn tekst, og i et heilt år åpna jeg ikke programmet. I stedet lasta jeg ned såkalte midi-filer og brukte tida til å lytte. Men det blei i lengda for lite kreativt.